Jeg er fullt klar over det. Her kommer et bedre forsøk på b)

Tar utgangspukt i Herons formel, siden den uttrykker en trekants areal (A) ved hjelp av dens sider (a, b , c) og dens halve omkrets (s):

A = \sqrt{s(s-a)(s-b)(s-c)} der s=\frac{a+b+c}2

A^2 = s(s-a)(s-b)(s-c) og \frac{A^2}s = (s-a)(s ...

Et forsøk på b)

Siden A > 0 (A = 0 hvis trekanten er kollapset, og ikke lenger en trekant) kan vi dele ulikheten på A uten at den endres.

\frac{O^2}A \geq \frac{O^2}{A_{maks}}

Fra a) vet vi at A_{maks} = \frac{3 sqrt 3}4 R^2 og tilhørende O = 3 \cdot \sqrt 3 R , som gir:

\frac{O^2}A \geq ...

Her er er forsøk på a)

Se figur: https://dl.dropbox.com/u/68570428/Trekant%20innskrevet%20i%20en%20sirkel.jpg

Av alle trekanter med grunnlinje AB, er den likebeinte trekanten ABC den med størst høyde, se f.eks trekant ABC'. Siden arealet av alle trekanter med grunnlinje AB er: A = \frac{1}{2}g ...

Hei igjen! :D Bra start her også.

Du har gjenkjent at det vil være en polynomløsning av typen t [sup]n[/sup]
og fått likninga n [sup]2[/sup] + 2 n - 3 = 0, som gir n_1 = 1 og n_2 = -3 , som gir de homogene løsningene y_1(t) = t^{n_1} = t og y_2(t) = t^{n_2} = t^{-3}

Så har du fått rett verdi for ...

Det er mye mulig at jeg tastet feil, har kun en veldig liten laptop på hytta, så det er såvidt jeg ser hva jeg skriver. Supert at du fikk løst oppgaven.

God påske!

Du tenker for komplisert. Minste bevegelsesenergi som protonet trenger er akkurat nok til å danne mesonet. Da blir i prinsippet begge protonene og mesonet liggende i ro etter sammenstøtet (så skyves protonene fra hverandre pga samme ladning, men det ignorerer vi her).

Bruk likningen: (\gamma - 1)m ...

Det ene protonet er i ro, mens det andre skytes mot dett i stor hastighet. Siden vi har to protoner før og etter reaksjonen, så må [tex]\pi^0[/tex] mesonet være dannet av bevegelsesenergien til protonet. Dermed kan du regne ut hvilken hastighet det minimum må ha hatt.

Du har løst den karakteristiske likninga riktig, og tolket verdiene riktig slik at du har fått riktig type partikulær løsning, men du deriverer sin2t og cos2t feil.
Husk: (sin x)' = cos x og (cos x)' = - sin x. Du benytter ukjente koeffisienters metode riktig, men har altså fått inn feil i ...

Hvis du Sinus R1 også er litt for vanskelig, så kan det virke som om du trenger å repetere lenger tilbake, f.eks med Sinus 1T.

Jeg kjenner desverre ikke matematikkbøker spesielt for økonomer, men boken "Matematikk i praksis" av Tor Gulliksen og Arne Hole går for å gi en snill introduksjon til ...

x = 9,42 er ikke en løsning av likninga. Det er lett å verifisere ved å sette inn x = 9,42. Venstresiden blir da ca 33304,133... mens høyresiden blir 135040.

Det skyldes muligens en feilinntasting på kalkulatoren, eller feil i gjengivelse av oppgaven. Det ville være en løsning hvis det var 1200x i ...

Siden f(x) ikke er gitt så er det nok det de ber deg å gjøre. Først en konkav bue på skrå ned til x= 0 null, så et vendepunkt i null, og deretter konveks bue bue opp fra x = 0.

For de som kan integrasjon, så kan man integrere denne funksjonen to ganger, slik at man finner både f'(x) og f(x). Da får ...

f"(x) = x \cdot e^x har to faktorer, den ene er e^x som alltid er positiv, den andre er x, som nødvendigvis er mindre enn null for x < 0 og større enn null for x > 0. Her gjør x= 0 at f"(x) = 0, og siden f"(x) skifter fortegn i x = 0, så er dette et vendepunkt.

Kombinerer du dette med det jeg ...

En funksjon er konveks hvis krummer som er smil, da er den dobbeltderiverte større enn null.

En funksjon er konkav hvis den krummer som et surt fjes, da er den dobbeltderiverte mindre enn null.

Et punkt x = c, der funksjonen skifter krumning fra opp til ned eller motsatt, kalles et vendepunkt for ...

Det er feil i både a) og b) i denne oppgaven.

I a) mangler det noe, som fuglagutt påpeker i sitt første svar. Når du har gitt f(x) så får du x=1 ved å sette inn x = 1 i funksjonen, dvs beregne f(1). Det hjelper deg alikevel ikke til å bestemme k, siden det kun er et funksjonsuttrykk, ikke ei ...

Denne funksjonen vil aldri ha noe bunnpunkt, uansett k-verdi. Med minus forran andregradsleddet vil denne parabelen "se ut som en U som står på hodet". k-vedrien vil kun bidra til å gjøre den høyere/lavere og noe forskyvning til høyre/venstre lange x-aksen. For k=0 blir den sentrert om y-aksen, og ...