Eksempeloppgave 1T fagfornyelsen

[Vaktmester]

eksamen ny ordning - 1T.pdf

(1.45 MiB) Lastet ned 15801 ganger

[Aleks855]

Og dette er en heldigital eksamen med alle hjelpemidler hele veien?

[administrator]

Ja, slik vil UDIR ha det.....

[Mattebruker]

Her er mykje nytt i forhold til " gamal " 1T - plan. Det mest iaugefallande trekket er at oppgavene er retta mot " rein problemløysing " i større grad enn det vi kjenner frå den tradisjonelle 1T-eksamen. Vanskeleg å få auge på ein typisk "redningsplanke" i dette oppgåvesettet. Tør påstå at vanskegraden ligg jamt over høgre enn noverande 1T-eksamen. Den nye oppgavetypen appellerer til dei elevane som " elskar faget " og tek kvart einaste problem som ei personleg utfordring. Men eg er stygt redd for at midels flinke elevar vil få problem med å møte dei nye krava. Om UDIR ikkje modererer ambisjonane sine
på vegne av komande 1T- kandidatar , kan vi frykte at elevane rømer frå faget. Det er vel ikkje meininga med nyordninga.
Vil likevel nemne eitt problem ( Oppgåve 10 ) som fanga interessa. Programmering var tidlegare eit eige valfag innafor vgs allmennfag ( noverande studiespeialisering ). No er denne disiplinen " baka inn " inn i 1T-kurset. Og det er greitt nok. Men da må ein samtidig minne om at det krevst mykje øving for å tileigne seg gode ferdigheiter som programmerar. Programmeringsdelen i OPPG.10 er rett nok ikkje spesielt krevande , gitt at grunnleggjande ferdigheiter er innarbeidd på førehand. Men for å kunne løyse det aktuelle problemet gjennom eit dataprogram, må kandidaten( slik eg har tolka oppgåva ) først finne eit allment uttrykk for talet på kvadrat T( n ) i figur nr. n. Har vanskeleg for å tru at ein midels flink elev skjønar denne problemstillinga.
Har også ein annan grunn for å nemne oppg. 10 særskilt. Har tidlegare jobba med programmeringsspråk
( Fortran , Basic, etc. ) som idag ser ut til å vere " utgått på dato ". Pyton er visstnok det det nye data-språket som
blir nytta i vgs. Da lurer eg på om der fins eit dataprogram ( kompilator ) ute på nettet som overfører programinstruksjonane til maskinkode. Og dersom svaret er ja, kan eg som brukar laste ned dette programmet på min PC ?
Håpar at nokon Pyton- kyndig programutviklar kan svare .

Mvh

Pensjonert matte-lærar

[Aleks855]

Da lurer eg på om der fins eit dataprogram ( kompilator ) ute på nettet som overfører programinstruksjonane til maskinkode. Og dersom svaret er ja, kan eg som brukar laste ned dette programmet på min PC ?
Håpar at nokon Pyton- kyndig programutviklar kan svare .

Direkte oversettelse tror jeg ikke finnes. Men det finnes kombinasjoner man kan gjøre for å oppnå tolking av Python-kode til maskinkode. Som et eksempel, så kan man bruke Py2C for å oversette Python til C-kode, som er et av lavnivåspråkene som alltid kompileres til Assembly som en del av prosessen.

[Mattebruker]

Takk for svar , men blei ikkje så mykje klokare. Må vedgå at eg er rimeleg akterutseilt i dette faget.

[Emilga]

( Fortran , Basic, etc. ) som idag ser ut til å vere " utgått på dato ". Pyton er visstnok det det nye data-språket som
blir nytta i vgs. Da lurer eg på om der fins eit dataprogram ( kompilator ) ute på nettet som overfører programinstruksjonane til maskinkode. Og dersom svaret er ja, kan eg som brukar laste ned dette programmet på min PC ?
Håpar at nokon Pyton- kyndig programutviklar kan svare .

Python er gratis og åpen kildekode, så det kan du laste ned.

Det finnes også mange guider for å lære språket. Men da hovedsakelig på Engelsk.

Man kan også prøve Python in nettleseren (skriv inn 1+2 og trykk enter): https://www.python.org/shell/

Og litt flere eksempler på denne siden:
https://www.learnpython.org/en/Basic_Operators

Basic er nok utdatert i dag, men Fortran lever meg bekjent i beste velgående. Det er også mulig å benytte seg av kompilerte Fortran-funksjoner i et Python-script, dersom man ønsker bedre ytelse. Men sånt blir fort komplisert.

[Mattebruker]

Takk for tipset , Emilga . Må skaffe meg ei lærebok ( norsk tekst ) i Python programmering. Veit at denne er å få kjøpt . Så
kan eg kome tilbake til saken når boka ligg på bordet.

[Vaktmester]

Løsningsforslag sendt inn til cosinus@matematikk.net:

1T Eksempel Vt 21.docx

(1.85 MiB) Lastet ned 1155 ganger

1T Eksempel Vt 21.pdf

(1.52 MiB) Lastet ned 1718 ganger

[Mattebruker]

Vedk. OPPG. 10-b ( programmeringsdelen )

Eleven ved Ringsaker vgs har levert ei gjennomtenkt og grei løysing, men mykje av utrekninga er utført i CAS. Det kan ikkje
vere meininga med oppgåva. For å få eit program som står " på eigne bein ", må kandidaten vise at han kan løyse det
aktuelle problemet ( finne antal byggeklossar som går med til å lage 100 figurar ) utan å bruke andre hjelpemiddel enn
eigne instruksjonar. I dette tilfelle kan ein relativt lett finne sum byggeklossar ved å legge inn ei FOR-løkke i programmet.
Forslag til løysing:

Def T( x ):
return 3*x**2 + 4*x
sum= 0
N = 100
for i in range( 1, 100 )
sum = sum + T(i)
print( "Vi treng" , sum , " byggeklossar for å lage", N , " figurar " )

[Gustav]

Det mest iaugefallande trekket er at oppgavene er retta mot " rein problemløysing " i større grad enn det vi kjenner frå den tradisjonelle 1T-eksamen. Vanskeleg å få auge på ein typisk "redningsplanke" i dette oppgåvesettet. Tør påstå at vanskegraden ligg jamt over høgre enn noverande 1T-eksamen. Den nye oppgavetypen appellerer til dei elevane som " elskar faget " og tek kvart einaste problem som ei personleg utfordring. Men eg er stygt redd for at midels flinke elevar vil få problem med å møte dei nye krava. Om UDIR ikkje modererer ambisjonane sine
på vegne av komande 1T- kandidatar , kan vi frykte at elevane rømer frå faget. Det er vel ikkje meininga med nyordninga.

Enig i det du skriver her. På flere av disse eksempeloppgavene vil kreativitet og kløkt spille en altfor stor rolle etter min mening (og favorisere de som brenner for faget), og være bedre egnet i typ Abelkonkurransen enn på en eksamen. Dette eksamenssettet er jeg temmelig sikker på at mange av mine tidligere elever som har klart å oppnå karakter 4 i standpunkt gjennom rent hardt arbeid aldri ville klart å få 4 på. Virker totalt overambisiøst fra udir.

[Mattebruker]

OPPG. 10-b ( betre løysing )


1 def T( x ):
2 return 3*x**2 + 4*x # Talet på byggeklossar i figur nr. x ( x = naturleg tal )
3 sum = 0 # variabel som registrerer (akkumulerer ) samla tal byggeklossar.
4 N = int(input(" Kor mange figurar vil du lage ? " ))
5 for i in range(1 , (N +1 ) ):
6 sum = sum + T( i )
7 Print("Vi treng", sum , " byggeklossar for å lage dei " , N , " første figurane " )

Test: Input N = 100 gir output: Vi treng 1035250 byggeklossar for å lage dei 100 første figurane

[Gustav]

Alternativt

Kode: Velg alt

print(sum([3*x**2+4*x for x in range(101)]))

[Janhaa]

Her er mykje nytt i forhold til " gamal " 1T - plan. Det mest iaugefallande trekket er at oppgavene er retta mot " rein problemløysing " i større grad enn det vi kjenner frå den tradisjonelle 1T-eksamen. Vanskeleg å få auge på ein typisk "redningsplanke" i dette oppgåvesettet. Tør påstå at vanskegraden ligg jamt over høgre enn noverande 1T-eksamen. Den nye oppgavetypen appellerer til dei elevane som " elskar faget " og tek kvart einaste problem som ei personleg utfordring. Men eg er stygt redd for at midels flinke elevar vil få problem med å møte dei nye krava. Om UDIR ikkje modererer ambisjonane sine
på vegne av komande 1T- kandidatar , kan vi frykte at elevane rømer frå faget. Det er vel ikkje meininga med nyordninga.
Vil likevel nemne eitt problem ( Oppgåve 10 ) som fanga interessa. Programmering var tidlegare eit eige valfag innafor vgs allmennfag (

Mvh

Pensjonert matte-lærar

Type 1 oppgavene er vel greie, og fungerer vel som en slags "redningsplanke"?
Ellers er vel noen av oppgavene, som oppg 14 (type 3) en "snodig kreativ" oppg.
Også kjøttbolle-oppg på 1P -settet er rar. På grensen til fjollete?!