Her kan brukere av forum utfordre hverandre med morsomme oppgaver og nøtter man ønsker å dele med andre. Dette er altså ikke et sted for desperate skrik om hjelp, de kan man poste i de andre forumene, men et sted for problemløsing på tvers av trinn og fag.
Jeg har imidlertid også hørt at man må være forsiktig med å benytte L'Hopital på komplekse grenseverdier. Husker ikke i farten - men det er visse betingelser som må oppfylles før det er "trygt" å bruke denne fremgangsmåten.
Har også et eksempel fra boken vi hadde som pensum i kompleks funksjonsteori som jeg tok våren 2011:
If
[tex]f(z) = \frac{z}{\bar{z}}[/tex],
the limit
[tex]\lim_{z \to 0} f(z)[/tex]
does not exist. For, if it did exist, it could be found by letting the point [tex]z = (x,y)[/tex] approach the origin in any manner. But when [tex]z = (x,0)[/tex] is a nonzero point on the real axis,
[tex]f(z) = \frac{x + i0}{x - i0} = 1[/tex];
and when [tex]z = (0,y)[/tex] is a nonzero point on the imaginary axis,
[tex]f(z) = \frac{0 + iy}{0 - iy} = -1[/tex].
Since a limit has to be unique, we must conclude that the limit does not exist.
Dersom vi hadde brukt L'Hopital her ville vi fått [tex]f(z) = 1[/tex], men som fremgangsmåten over viser så har faktisk ikke denne funksjonen en grenseverdi når [tex]z \to 0[/tex]
Ja, det gir jo mening når det forklares. Jeg hadde bare sett for meg at z=0 medførte 0 både langs den reelle og den imaginære aksen samtidig, altså origo. Men at en vektor går mot null kan jo gjøres på uendelig mange måter?
Ja, nevneren i uttrykket over skal være det konjugate uttrykket z = x - iy. Tror Latexen min ikke fungerte helt optimalt her - det skal være en strek over z-en i nevneren
Aleks855 wrote:Ja, det gir jo mening når det forklares. Jeg hadde bare sett for meg at z=0 medførte 0 både langs den reelle og den imaginære aksen samtidig, altså origo. Men at en vektor går mot null kan jo gjøres på uendelig mange måter?
Ja, husk at komplekse uttrykk representeres i et plan og ikke langs en linje. Man kan derfor nærme seg en grenseverdi fra alle mulige retninger. Samme prinsipp som brukes i multivariabel kalkulus når man skal finne grenseverdien til en fuksjon med flere variabler.