Legger inn en oppgave til med sirkler. Her skal den røde x’en beregnes. Arbeidet skal vises:
En 2-sirkeloppgave
Moderators: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
Hehe… hvorfor? Regna du den til null? Blir usikker når d svaret kommer fra deg 

La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Brukte et theorem;Janhaa wrote: 11/03-2022 01:19 Hehe… hvorfor? Regna du den til null? Blir usikker når d svaret kommer fra deg![]()
Euclids intersection chord theorem.
( ligger lenka til ledninger etc på sjukehus)
Og har ikke direkte tilgang til kladdeboka mi.
Men x = 60 (red) fikk æ.
Men som sagt blir skeptisk (på min løsning og svar) når du
kommer med et slikt svar…
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Takker Gustav.Gustav wrote: 11/03-2022 01:35 Ah, uff, nei, glem det jeg svarte i forrige post. Var et dårlig forsøk på å være morsom ( du brukte x som kunne tolkes som x-koordinaten, dermed x=0:p)
. Håper det går bra med deg og god bedring!
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Jeg har skrevet x = 60 over som korrekt svar. Det er nøyaktig 60.LAMBRIDA wrote: 11/03-2022 13:43 Eg ser ingen har svart at X er 60,828258633 på den røde linja. Derfor vil eg komme med dette svaret som eg tror er rett.
Du må uansett vise hvordan du får x=60,828…
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Neivel?LAMBRIDA wrote: 11/03-2022 16:12 En liten feil var nok til å få feil svar. Eg har kontrollert, og svaret skal være 60 blank. Eg tror ikke eg behøver å forklare min fremgangsmåte. Fin oppgave.
Vel da viser æ et svar vha et theorem:
Euclid’s intersecting chord theorem.
Kaller den lille distansen over x og under orange sirkel for a.
Da fåes:
x*(30 + a) =(15+30)*45
og
ax = 15*15
Disse 2 gir :
x = 60
(Edit).
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
-
- Weierstrass
- Posts: 497
- Joined: 26/02-2021 21:28
Standard løysing: Analytisk plangeometri.
Legg inn eit koordinatsystem med sentrum i tangeringspunktet( fellespunktet) for dei to sirklane og y-aksen langs den røde( ukjende ) x-linja.
La så r og R vere radien i høvesvis den minste og største sirkelen. Da får vi desse likningane:
Liten sirkel: x[tex]^{2}[/tex] + ( y - r )[tex]^{2}[/tex] = r[tex]^{2}[/tex]
Stor sirkel: x[tex]^{2}[/tex] + ( y - R )[tex]^{2}[/tex] = R[tex]^{2}[/tex]
Ser vidare at D - d = 30 [tex]\Rightarrow[/tex] R - r = 15
La h vere høgda på den raude x-linja.
Da ser vi at punktet (15 , h ) ligg på den minste sirkelen og punktet ( 45 , h ) ligg på den største sirkelen . "Plotte" inn desse punkta i dei to sirkellikningane
og subtraher. Sette deretter R - r = 15 ( r - R = -15 ). Da vil r og R forsvinne som "dugg for solen" , og vi står tilbake med h = 60.
Legg inn eit koordinatsystem med sentrum i tangeringspunktet( fellespunktet) for dei to sirklane og y-aksen langs den røde( ukjende ) x-linja.
La så r og R vere radien i høvesvis den minste og største sirkelen. Da får vi desse likningane:
Liten sirkel: x[tex]^{2}[/tex] + ( y - r )[tex]^{2}[/tex] = r[tex]^{2}[/tex]
Stor sirkel: x[tex]^{2}[/tex] + ( y - R )[tex]^{2}[/tex] = R[tex]^{2}[/tex]
Ser vidare at D - d = 30 [tex]\Rightarrow[/tex] R - r = 15
La h vere høgda på den raude x-linja.
Da ser vi at punktet (15 , h ) ligg på den minste sirkelen og punktet ( 45 , h ) ligg på den største sirkelen . "Plotte" inn desse punkta i dei to sirkellikningane
og subtraher. Sette deretter R - r = 15 ( r - R = -15 ). Da vil r og R forsvinne som "dugg for solen" , og vi står tilbake med h = 60.
Eg skal vise min regnemetode nedenfor allikevel. Eg håper de forstår hvorfor eg regner slik.
Når to svar er like til slutt, da er diameterne og radiene rette på sirklene.
Diameterne til de to sirklene er 93,75 og 63,75, mens radiene er 46,875 og 31,875
De er to rettvinkla trekanter nedenfor eg legger grunnlaget for utregningen.
[tex]\sqrt{(31,875^2-15^2)}-15=13,125[/tex]
[tex]\sqrt{46,875^2-45^2}=13,125[/tex]
X er da 28,125+31,875=60
Når to svar er like til slutt, da er diameterne og radiene rette på sirklene.
Diameterne til de to sirklene er 93,75 og 63,75, mens radiene er 46,875 og 31,875
De er to rettvinkla trekanter nedenfor eg legger grunnlaget for utregningen.
[tex]\sqrt{(31,875^2-15^2)}-15=13,125[/tex]
[tex]\sqrt{46,875^2-45^2}=13,125[/tex]
X er da 28,125+31,875=60
Takk for bidraget og fin løsning.Mattebruker wrote: 11/03-2022 19:09 Standard løysing: Analytisk plangeometri.
Legg inn eit koordinatsystem med sentrum i tangeringspunktet( fellespunktet) for dei to sirklane og y-aksen langs den røde( ukjende ) x-linja.
La så r og R vere radien i høvesvis den minste og største sirkelen. Da får vi desse likningane:
Liten sirkel: x[tex]^{2}[/tex] + ( y - r )[tex]^{2}[/tex] = r[tex]^{2}[/tex]
Stor sirkel: x[tex]^{2}[/tex] + ( y - R )[tex]^{2}[/tex] = R[tex]^{2}[/tex]
Ser vidare at D - d = 30 [tex]\Rightarrow[/tex] R - r = 15
La h vere høgda på den raude x-linja.
Da ser vi at punktet (15 , h ) ligg på den minste sirkelen og punktet ( 45 , h ) ligg på den største sirkelen . "Plotte" inn desse punkta i dei to sirkellikningane
og subtraher. Sette deretter R - r = 15 ( r - R = -15 ). Da vil r og R forsvinne som "dugg for solen" , og vi står tilbake med h = 60.
Pytagoras fører alltid fram.
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]