PLEASE HELP ME

[nuss]

hei

jeg er ei veldig nyskjerig jente, og jeg må ha svar på alt.. hvorfor ditt og hvorfor datt.. jeg går på vg.. og der har vi 1mx jippy,, prblemet mitt nå for tiden er andragradslikninger... det er vanskelig... jeg mener at man ikke har brukt for andregradslikninger nå eller senere.. sløsing av tid og mye hjerne kapasitet..

jeg lurer på om det er noen som kan svare meg på hva man har brukt for andregaradslikninger til i arbeidslivet..? læreren min sier det hele tiden, dette må man pugge og lære veldig nøye fordi dette får du alltid brukt for.. FÅR jeg det? Helt ærlig så mener jeg at vi kunne heller fått printa noe annet inn i hjernen, noe man har brukt for siden... ikke andregradslikninger...

jeg håper noen kan gi meg et svar på, hva men har brukt for andragradslikninger til...? da blir jeg glad..

hilsen nysgjerrig

[PeerGynt]

Det er nok sant at de aller fleste aldri vil bruke andregradsligninger i jobben. Det er også sant at de aller fleste aldri vil analysere dikt på jobben, eller dra nytte av at det er skrinn jord i Sibir, eller tjene penger på å forstå hinduisme, eller bruke sin kunnskap om andre verdenskrig. Vi burde derfor hverken laere matematikk, literatur, geografi, religion eller historie på skolen ettersom de faerreste får bruk for dette i arbeidslivet -- bare sloesing av tid.

På den mer alvorlige side: det er en lang rekke yrker der matematikk er en del av virkeligheten. De fleste av disse er nok tekniske yrker, men matematikk er også veldig viktig innen medisin, biologi, oekonomi, jordbruk og mange mange fler...

Det er nok litt lettere å svare på spoermålet ditt om du kan gi oss et lite hint om dine karrireplaner.

Cheers.

[Shira]

du aner ikke hvor mange ganger jeg har spurt meg selv om jeg får bruk for dette seinere når detr gjelder matte. Det blir bare oftere og oftere det samme spm. jeg driver med 3mx nå og det er ganske mye slit og skjønner ikke hvor i all verden jeg skal bruke det etterpå. Men jeg har hørt at i enkelte yrker bruker man dette hver dag. siden de fleste utdanninger på vgs osv har et standar krav om hva du må igjenom så er det likt for alle, for at mulighetne skal ligge mer åpne etter vgs om du vil søke på høyere utdanning. Jeg kunne jo godt tenkt meg og bare lært matte relatert til snekkeryrket om det var det jeg skulle bli. Jeg viste ikke at jeg skulle gå her jeg går nå før etter at jeg var ferdig med vgs. Så nå pleier jeg å si til meg selv hver gang jeg føler at jeg lærer noe helt ubrukelig stæsj: Jeg får bruk for det til eksamen og til neste prøve. så jeg lærer meg det til da og så får jeg se seinere om jeg får bruk for det. Da vet jeg med meg selv at jeg ihvertfall har klart meg nogenlunde. På vårt studie er andregradsligninger barnehage stoff sier dem *sukk* så gled deg så lenge det varer med den matten du har nå

[administrator]

Hei!
Et problem med å motivere elever for matematikk er at den er "skjult" i dag, i forhold til hva den var før. Dersom du for 50 år siden gikk til kjøpmannen på hjørnet og handlet, ville han / hun summere alle varene med blyant og papir, det var synlig.

I dag er det ikke slik. Matematikk brukes til ALT. Dersom du bruker mobiltelefon , PC, mp3spiller, radio, tv, buss, trikk, fly, bil, joggesko, klær. Sansynligvis benytter du deg av andregradsligninger og "langt verre ting" daglig uten å være klar over det.

Når det gjelder yrkesvalg er det ting som tyder på at de som er unge i dag må belage seg på mange forskjellige yrkeskariærer gjennom livet. Ting skifter i et stadig høyere tempo. Mitt poeng blir da at veldig få vet hva de får bruk for senere i livet. Derfor gjelder det å skape en generell kunnskapsbasis så tidlig som mulig, da blir det lettere å lære nye ting.

Det er etter min mening alt for mye synsing i samfunnet. Viktige avgjørelser blir tatt på spinkle grunnlag der følelser og synsing er lagt til grunn. Matematikkfaget har en egenart som etter min mening gjør at faget har en verdi i seg selv. Med det mener jegat om man ikke skal arbeide direkte med matematikk senere har faget en verdi i forhold til å lære seg rasjonal tenkning. Man lærer å forenkle kompliserte modeller, man lærer å identifisere kritiske punkter. Man lærer å omforme daglilivets problemer til matematisk språk. Man lærer å løse problemene. Og kanskje viktigst, man lærer å vurdere løsningene i forhold til det opprinnelige problemet. Dette er en metodetenkning og en løsningsorientering som har stor overføringsverdi. Disse metodiske tilnærmelsene kan du dra stor nytte av seinere i livet, både som privatperson og i en yrkeskarriere.

Et lite eksempel: Jeg er en gammal mann og hadde programmering som fag på gymnaset for leeeeeeeenge siden. Da jeg begynte å lage disse sidene i år 2000 kunne jeg svært lite om alt innen IT og de programmspråket jeg hadde lært for 25 år siden var for lengst gått i graven......Men, måten å tenke på, systemet og prinsippene er akkuratt de samme i dag som de var den gang, derfor hadde je stor nytte av de kurset, selv om jeg aldri brukte det programmeringsspråket etter gymnaset.

En liten ting til slutt: Det er en ganske god følelse å få till et stykke du har slitt med lenge. Jo mer du sliter, jo bedre blir den. Når du har opplevd det noen ganger vil du sannsynligvis merke at selvtilliten stiger og du får en indre trygghet. Det er vel ikke å forakte?

Lykke til!

Kenneth Marthinsen

[PeerGynt]

Etter oppmoding følger her et kontruert eksempel på bruk av adregradsligininger innen kommers:

Du har fått ny jobb ved innkjøpsavdelingen i en bedrift som pakker og selger puffet ris. Risen pakkes i åpne pappesker som lages av pappark med størrelse 150 cm x 80 cm. Papparkene kjøpes inn til en pris av 4 øre per kvadratmeter.

Det er din første oppgave å undersøke muligheten til å kjøpe inn pappark som kan spare inn på kostnadene ved produksjon og pakking av risen. Du finner et firma som selger pappark av stoerrelse 140 cm x 80 cm til samme pris per kvadratmeter (4 øre).

Er dette er godt kjøp?

[Atypic]

La meg fortelle litt om meg selv. Jeg har egentlig ikke tenkt å jobbe med noe som involverer så altfor mye matematikk, likevell har jeg bestemt meg for å bli ingeniør før jeg begynder å satse mer seriøst på det andre ( illustratør, tegner ). Jeg sitter ofte opp til 3-4 timer hver dag og tegner, og jeg har bruk for matematikk _veldig_ ofte, men det er et annet poeng.


Det jeg ville fram til er at du lærer så mye når du tar matematikk. Du lærer å bryte ned problem til mindre problem og løse dem hver for seg for deretter å slå hele lefsa sammen igjen, men plutselig er alt mer oversiktelig og enklere å hanskes med. At hjernen din også får en morsom måte å tenke på når du har drevet med det lenge nok er en litt morsom bi-effekt. Du begynder å tenke på en slags kritisk analytisk måte...æh. Ja. Nå tror jeg at jeg gir meg, men mitt poeng er:

Du lærer ikke _bare_ å "knuse tall" når du tar matematikk...

[Vegard, VK1 - 2MX]

Likninger bruker du for å finne en ukjent verdi ved hjelp av en sammenheng som er kjent: Disse «kjente» sammenhengene vil du bli invadert med hvis du velger realfag senere som kjemi, matematikk og fysikk. Et eksempel til sistnevnte: Hvor langt vil bilen hoppe hvis han treffer hoppkanten med hastighet 14 m/s? Variasjon er endeløs.

Når man løser likninger ender de noen gang opp i andregradslikninger, og de løses på en spesiell måte: Derfor trenger du å være forberedt når den tid kommer

Det er et godt tips og aldri undervurdere matematikken i skolen --- den er nøye valgt ut av folk som har studert matte «helt ut». Du vil garantert få bruk for alle emner hvis du skal studere matematikk videre for å lage for eksempel datamaskiner, hårfønere, MP3-spillere eller forske på kreft.

I starten rundt 8. klasse spurte jeg meg ofte hvorfor jeg skulle få denne x-en på sin egen side av likhetstegnet. Nå --- andreåret på videregående --- når jeg er borti litt realfag som fysikk, matematikk og kjemi ser jeg at denne x-en --- disse likningene ---- algebra finnes overalt!

Kjapp oppsummering: Det du spør om er svært elementære, obligatoriske og nødvendige matematikkemner! 8)