Hvordan bli god i matte? jeg synes matte er kjempeartig... men hvordan bli god i det??? er det bare å regne å regne?
jeg har bare 5 ere i matte, men har lyst til å få 6 ere!! men hvordan kan jeg bli bedere???
Hvordan bli god i matte???
Moderatorer: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
-
- Noether
- Innlegg: 29
- Registrert: 12/06-2007 14:46
Tja, det er vel ingen fasit på hvordan man blir god i matte... Man må jo ha det litt innebygd også da... Men så er det jo å gjøre leksene sine
Personlig synes jeg det er veldig viktig å forstå hvorfor ting er som de er, for da forstår du mye mer, og kan bruke det i flere sammenhenger....

"Det er menneskelig å feile, men for virkelig å lage rot trengs en datamaskin"
Jeg var vel nede i 5er nivået for noen år siden. Grunnen til det var alle slurvefeilene mine. Etter å ha kuttet ut de, fikk jeg stort sett kun 6'ere.
Dessuten så avhenger det litt av læreren. Hvis han/hun gir deg typer av oppgaver som du aldri har sett før på prøver, da sliter du litt. Slik var tilfellet mitt på ungdomsskolen. Da hadde jeg sikkert blant de verste mattelærerne noensinne. Det eneste de gjorde var å skrive opp hvilke oppgaver vi skulle løse i den timen, så ga de stort sett blaffen i resten. Det var sjeldent det var tavleundervisning.
Men her på videregående har jeg en lærer som tar hensyn. Vi får øving på alle typer oppgaver som vi får på prøver, i timen.
Sånn som Bjørndalen sier, så handler mye i matte om forståelse. Det hjelper ikke å bare putte tall inn i formler når du ikke vet hva du driver med.
Dessuten så avhenger det litt av læreren. Hvis han/hun gir deg typer av oppgaver som du aldri har sett før på prøver, da sliter du litt. Slik var tilfellet mitt på ungdomsskolen. Da hadde jeg sikkert blant de verste mattelærerne noensinne. Det eneste de gjorde var å skrive opp hvilke oppgaver vi skulle løse i den timen, så ga de stort sett blaffen i resten. Det var sjeldent det var tavleundervisning.
Men her på videregående har jeg en lærer som tar hensyn. Vi får øving på alle typer oppgaver som vi får på prøver, i timen.
Sånn som Bjørndalen sier, så handler mye i matte om forståelse. Det hjelper ikke å bare putte tall inn i formler når du ikke vet hva du driver med.
Jeg har lyst til å stille et par spørsmålstegn ved dette utsagnet. Jeg vil begynne med et sitat fra en av bøkene mine i lineær algebra:SUPLOLZ skrev:Dessuten så avhenger det litt av læreren. Hvis han/hun gir deg typer av oppgaver som du aldri har sett før på prøver, da sliter du litt.
Spørsmålet i posten var hvordan man ble en god matematiker. Det finnes vel ikke en definitiv definisjon av hva hva dette innebærer, men jeg tror mange kan enes om at det innebærer en forståelse av matematisk logikk til det punkt at man kan bruke det i situasjoner man ikke har støtt på før. Jeg angriper ikke deg personlig, suplolz, men jeg synes dette utsagnet står i kontrast til det du skriver senere om at matematikk fordrer forståelse. Hvordan en prøve skal måle til hvilken grad man har oppnådd dette dersom man har støtt på problemstillingene i prøvene tidligere, forstår jeg ikke Jeg synes at å gi problemer elevene har møtt på tidligere vitner om dårlig pedagogikk heller enn det motsatte.Jim Hefferon skrev:I cannot overemphasize how much the statement that I sometimes hear, “I understand the material, but it’s only that I have trouble with the problems” reveals a lack of understanding of what we are up to. Being able to do things with the ideas is their point.
Det er klart at det finnes gode og dårlige lærere, men ofte ligger problemet i mentaliteten til studenten. Hvis karakterer skal være en måleskala på dyktighet i matematikk, så må det jo nevnes at det finnes studenter som oppnår toppkarakter i fag som privatister, uten lærerinnblanding. sEirik på forumet er jo et godt eksempel på dette. Jeg tror ingen lærer har en subtrahiv innvirkning på fagkunnskapen. (Selv om jeg tror at den kan virke mye inn på studenters interesse for faget.) I en del tilfeller tror jeg studenter føler det enklere å klage på læreren enn å ta i et skikkelig tak på egenhånd. Læring er ikke en passiv aktivitet.
Jeg tror også mange studenter har et vridd forhold til matematikk. Matematikk er ikke "plug-'n-chug." Man kan ikke matematikk dersom man husker ABC-formelen, og husker hvor tallene skal settes inn i en gitt trigonometrisk identitet. Matematikk er en kreativ kunst som krever mental fleksibilitet og et tett samarbeid mellom kunnskaper og forståelse. Mye kunne sett annerledes ut i dag dersom Schrödinger hadde trengt et numerisk-algebraisk datasystem for å undersøke differensiallikninger. En viss kaféserviett hadde ikke hatt samme vitenskapshistoriske betydning heller.
Det sitatet var mer et svar på hvordan man kunne få 6'ere, når man har 5'er. Det var ikke meningen at det skulle være et svar på hvordan man blir en god matematiker. Har man 5 i matte, så kan man betegnes som en god matematiker
Tilfellet mitt på ungdomsskolen var ganske annerledes. På grunn av at jeg hadde dårlig lærer, sank samtidig motivasjonen min i faget. Dermed kom slurvefeil på prøver, samtidig som jeg ofte ikke fikk til de vanskeligste oppgavene. Det fører til 5'ere.
Det var mange av mine medelever som mente det samme. Hvordan skal man få matematisk forståelse når man ikke får hjelp av læreren? Nå er det sånn at de fleste elever trenger hjelp av nettopp læreren for å få størst mulig kompetanse. Selvstudie er for mange kjedelig, vanskelig og demotiverende. Slik var det for meg på ungdomsskolen. Å lese seg til en 6'er er noe som ikke mange klarer. En god lærer kan gi det lille ekstra.
Det jeg sa om forståelse handlet mer om hvordan man blir en god matematiker. Som sagt, det jeg sa om lærerene handlet mer om hvordan man kunne vippes opp fra 5 til 6. Kvaliteten på læreren er en av disse faktorene, mener jeg.
Så vil jeg avslutte med at når man har en god lærer, øker sjansene for at du får til problemer som du ikke har møtt før på prøver. Han/hun vil også øke motivasjonen din for faget, og det vil føre til mindre slurvefeil.
Tilfellet mitt på ungdomsskolen var ganske annerledes. På grunn av at jeg hadde dårlig lærer, sank samtidig motivasjonen min i faget. Dermed kom slurvefeil på prøver, samtidig som jeg ofte ikke fikk til de vanskeligste oppgavene. Det fører til 5'ere.
Det var mange av mine medelever som mente det samme. Hvordan skal man få matematisk forståelse når man ikke får hjelp av læreren? Nå er det sånn at de fleste elever trenger hjelp av nettopp læreren for å få størst mulig kompetanse. Selvstudie er for mange kjedelig, vanskelig og demotiverende. Slik var det for meg på ungdomsskolen. Å lese seg til en 6'er er noe som ikke mange klarer. En god lærer kan gi det lille ekstra.
Det jeg sa om forståelse handlet mer om hvordan man blir en god matematiker. Som sagt, det jeg sa om lærerene handlet mer om hvordan man kunne vippes opp fra 5 til 6. Kvaliteten på læreren er en av disse faktorene, mener jeg.
Så vil jeg avslutte med at når man har en god lærer, øker sjansene for at du får til problemer som du ikke har møtt før på prøver. Han/hun vil også øke motivasjonen din for faget, og det vil føre til mindre slurvefeil.
Motivasjon og egeninteresse er vel den enkleste veien til 6-er i matte.
Jeg har jobba litt hjemme i tillegg, fått stålkontroll på stoffet som må kunnes, og gjerne lest litt utover pensum på Wikipedia. Jeg har erfart det sånn at hvis lærestoff er vanskelig, så kan du gå på internett eller i bøker og finne lærestoff som er enda vanskeligere om det samme emnet. Hvis du skjønner bare bittelitt av det som er vanskelig, så er det plutselig lett å skjønne det enkle. Hvis du f.eks. ser litt på 3MX-trigonometri, så får du enklere taket på 2MX-geometrien også. Slik erfarte jeg det i hvert fall!
Og motivasjon og egeninteresse for matte er ikke alltid noe som kommer av seg selv, men det gjelder å se skjønnheten i det.

Jeg har jobba litt hjemme i tillegg, fått stålkontroll på stoffet som må kunnes, og gjerne lest litt utover pensum på Wikipedia. Jeg har erfart det sånn at hvis lærestoff er vanskelig, så kan du gå på internett eller i bøker og finne lærestoff som er enda vanskeligere om det samme emnet. Hvis du skjønner bare bittelitt av det som er vanskelig, så er det plutselig lett å skjønne det enkle. Hvis du f.eks. ser litt på 3MX-trigonometri, så får du enklere taket på 2MX-geometrien også. Slik erfarte jeg det i hvert fall!
Og motivasjon og egeninteresse for matte er ikke alltid noe som kommer av seg selv, men det gjelder å se skjønnheten i det.
Paul Erdős, berømt matematiker."Why are numbers beautiful? It's like asking why is Beethoven's Ninth Symphony beautiful. If you don't see why, someone can't tell you. I know numbers are beautiful. If they aren't beautiful, nothing is."
Dette er kanskje ikke for alle like lett å oppnå. Men de som faktisk har motivasjonen og egeninteressen vil det gå som en dans på roser. Alt handler om interesse, eller iallefall å prøve å vise interesse. Det hjelper deg langt på vei.Motivasjon og egeninteresse er vel den enkleste veien til 6-er i matte.
Det er svært krevende å komme opp på 6-er-nivået for de aller fleste. Men det som er aller viktigst er å være forberedt til hver time og henge med, i steden for å tenke "jeg gjør det i helga" eller noe slikt.
Og, jeg liker veldig godt når vi får uvante oppgaver på prøver. De er ofte lettere enn man først tror, og når man forstår det så føler man seg ekstra bra!
(Litt som den beryktede oppgave 4 på 2mx-eksamenen denne våren.
)
Og, jeg liker veldig godt når vi får uvante oppgaver på prøver. De er ofte lettere enn man først tror, og når man forstår det så føler man seg ekstra bra!
(Litt som den beryktede oppgave 4 på 2mx-eksamenen denne våren.

Scroll deg nedover på linken og eksamen 2MX V07 finnes der.Jarle10 skrev:Hva gikk den ut på?
http://www.matematikk.net/ressurser/mat ... c&start=90
Jeg synes de vanskeligste deloppgavene er:
2e), 3c), d), e) og 4c).
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]