matematikk.net

Ser at du har skrevet at man kan lese litteratur på engelsk for ekstra info eller bare bedre forklaringer generelt i kjemien. Jeg lurte på om du har forslag til kule sider på engelsk. Hvor man kan lære ekstra stoff relatert til kjemi 2, men bare generelt om sider som anbefales av deg

og ville du ha definert "halogenerte alkaner" som funksjonelle grupper? Eller er stoffgruppe en bedre beskrivelse?

og ville du ha sagt at polyvenylklorid eller polystyren reagerer mest vann? jeg tenker mer på hva som vil reagere best (har størst reaktivitet) av klor og benzen, og hvorfor det er slikt. Er under en oppfatning av at det er benzen, men klarer ikke helt å forklare hvorfor. Er det fordi det er flere h-atomer som er tilgjengelig for binding mellom h-atomene i benzen og vannmolekylene? cl- har jo en relativ høy elektronegativitet, så er usikker

Forholdet mellom klor er 3:1 i et massespekter
Med to kloratomer så blir det 9:6:1, men det kan være fort gjort å tenke seg at det er 9:3:1. Hvorfor er det 9:6:1? Er det på grunn av at det er to ulike muligheter for å få dannet klor? så klor35 klor 37 og klor 37 klor 35?

vil du si at det er best å ha elektrolytt med høy konsentrasjon eller lav konsentrasjon for å få best mulig ledningsevne, og hvorfor?

guest1 wrote:Ser at du har skrevet at man kan lese litteratur på engelsk for ekstra info eller bare bedre forklaringer generelt i kjemien. Jeg lurte på om du har forslag til kule sider på engelsk. Hvor man kan lære ekstra stoff relatert til kjemi 2, men bare generelt om sider som anbefales av deg

Den gang jeg hadde kjemi 2 brukte jeg ofte https://u.search.msu.edu/index.php?clie ... 19-1&q=NMR som støtte litteratur. Vær obs på at pensum går langt utenfor VGS, men jeg mente også at de forklarte grunnleggende teori på en ganske fin måte. eks om NMR:

https://www2.chemistry.msu.edu/faculty/ ... r/nmr1.htm


Ved å gjøre eksamensoppgaver fant jeg fort ut hvilket temaer jeg slet med. Ironisk sett var jeg ganske svak i organisk kjemi den gang.

Jeg brukte også UiO sine forklaringer på forskjellige temaer. Søk på google f.eks. buffer UiO.

Ellers pleide jeg bare å søke på forskjellige tema på google, og prøve å finne litteratur på engelsk, noen av linkene skjønte jeg nada av, mens andre forklarte ti ganger bedre enn boken.

Alternativ 2 Bruk YouTube/Kahn academy som ekstra leksjoner innenfor visse tema.

Må også takke Janhaa for løsninger for oppgaver jeg ikke kom meg videre fra.

guest1 wrote:og ville du ha definert "halogenerte alkaner" som funksjonelle grupper? Eller er stoffgruppe en bedre beskrivelse?

og ville du ha sagt at polyvenylklorid eller polystyren reagerer mest vann? jeg tenker mer på hva som vil reagere best (har størst reaktivitet) av klor og benzen, og hvorfor det er slikt. Er under en oppfatning av at det er benzen, men klarer ikke helt å forklare hvorfor. Er det fordi det er flere h-atomer som er tilgjengelig for binding mellom h-atomene i benzen og vannmolekylene? cl- har jo en relativ høy elektronegativitet, så er usikker

Først og fremst må man huske at flere temaer går i hverandre igjen, og de viktigste er at du ikke tenker for komplisert, prøv å ha det grunnleggende du lærte i kjemi i bakhodet.

Vanskelige oppgaver er egentlig ikke så vanskelig dersom man analyserer oppgaven litt. Store kjeder av polymerere er ikke så reaktive for vann(men la oss tenke oss at under veldige ekstreme betingelser så kan en reaksjon skje med vann). Du gjør helt riktig ved å analysere de funksjonelle gruppen, benzen og klor. Hvis man tenker på funksjonen av $H_2O$, hva er den egna for? (Hint substisjonreaksjoner). Så kan man vurder et nytt trinn. Hvor mange ganger har man sett benzen som en utgående gruppe, eller $Benzen^-$? Nesten aldri!

Men derimot $Cl^-$ opplever vi mange gange ganger, f.eks. $HCl \rightarrow H^+ + Cl^-$. Med andre ord $Cl^-$ er ganske stabil for seg selv. Disse faktorene peker på at polyvinylklorid vil nok ha reagert med vann "best"(dette skjer i praktisk talt ikke).

Halogener($F, Cl^-, Br^- I^-) er en egen funksjonell gruppe.

guest1 wrote:Forholdet mellom klor er 3:1 i et massespekter
Med to kloratomer så blir det 9:6:1, men det kan være fort gjort å tenke seg at det er 9:3:1. Hvorfor er det 9:6:1? Er det på grunn av at det er to ulike muligheter for å få dannet klor? så klor35 klor 37 og klor 37 klor 35?

Her er en fin link som forklarer dette nokså enkelt og oversiktlig: http://www.chemguide.co.uk/analysis/masspec/mplus2.html

guest1 wrote:vil du si at det er best å ha elektrolytt med høy konsentrasjon eller lav konsentrasjon for å få best mulig ledningsevne, og hvorfor?

Desverre er det ganske lengesiden jeg har jobbet med elektrokjemi, så en god del har gått i glemmeboka. Men husk at funksjonen til elektrolytten er å utjevne ladingsforskjellen. Teoretisk så trenger man ikke en ganske høy konsentrasjon av elektrolytten. Avhengig av hva slags stoffer man bruker så var en tommelfinger regel at konsentrasjonen på elektrolytten bør være omtrent like mye som konsentrasjonen av cellene.

Kjemikern wrote:

guest1 wrote:Ser at du har skrevet at man kan lese litteratur på engelsk for ekstra info eller bare bedre forklaringer generelt i kjemien. Jeg lurte på om du har forslag til kule sider på engelsk. Hvor man kan lære ekstra stoff relatert til kjemi 2, men bare generelt om sider som anbefales av deg

Den gang jeg hadde kjemi 2 brukte jeg ofte https://u.search.msu.edu/index.php?clie ... 19-1&q=NMR som støtte litteratur. Vær obs på at pensum går langt utenfor VGS, men jeg mente også at de forklarte grunnleggende teori på en ganske fin måte. eks om NMR:

https://www2.chemistry.msu.edu/faculty/ ... r/nmr1.htm


Ved å gjøre eksamensoppgaver fant jeg fort ut hvilket temaer jeg slet med. Ironisk sett var jeg ganske svak i organisk kjemi den gang.

Jeg brukte også UiO sine forklaringer på forskjellige temaer. Søk på google f.eks. buffer UiO.

Ellers pleide jeg bare å søke på forskjellige tema på google, og prøve å finne litteratur på engelsk, noen av linkene skjønte jeg nada av, mens andre forklarte ti ganger bedre enn boken.

Alternativ 2 Bruk YouTube/Kahn academy som ekstra leksjoner innenfor visse tema.

Må også takke Janhaa for løsninger for oppgaver jeg ikke kom meg videre fra.

guest1 wrote:og ville du ha definert "halogenerte alkaner" som funksjonelle grupper? Eller er stoffgruppe en bedre beskrivelse?

og ville du ha sagt at polyvenylklorid eller polystyren reagerer mest vann? jeg tenker mer på hva som vil reagere best (har størst reaktivitet) av klor og benzen, og hvorfor det er slikt. Er under en oppfatning av at det er benzen, men klarer ikke helt å forklare hvorfor. Er det fordi det er flere h-atomer som er tilgjengelig for binding mellom h-atomene i benzen og vannmolekylene? cl- har jo en relativ høy elektronegativitet, så er usikker

Først og fremst må man huske at flere temaer går i hverandre igjen, og de viktigste er at du ikke tenker for komplisert, prøv å ha det grunnleggende du lærte i kjemi i bakhodet.

Vanskelige oppgaver er egentlig ikke så vanskelig dersom man analyserer oppgaven litt. Store kjeder av polymerere er ikke så reaktive for vann(men la oss tenke oss at under veldige ekstreme betingelser så kan en reaksjon skje med vann). Du gjør helt riktig ved å analysere de funksjonelle gruppen, benzen og klor. Hvis man tenker på funksjonen av $H_2O$, hva er den egna for? (Hint substisjonreaksjoner). Så kan man vurder et nytt trinn. Hvor mange ganger har man sett benzen som en utgående gruppe, eller $Benzen^-$? Nesten aldri!

Men derimot $Cl^-$ opplever vi mange gange ganger, f.eks. $HCl \rightarrow H^+ + Cl^-$. Med andre ord $Cl^-$ er ganske stabil for seg selv. Disse faktorene peker på at polyvinylklorid vil nok ha reagert med vann "best"(dette skjer i praktisk talt ikke).

Halogener($F, Cl^-, Br^- I^-) er en egen funksjonell gruppe.

guest1 wrote:Forholdet mellom klor er 3:1 i et massespekter
Med to kloratomer så blir det 9:6:1, men det kan være fort gjort å tenke seg at det er 9:3:1. Hvorfor er det 9:6:1? Er det på grunn av at det er to ulike muligheter for å få dannet klor? så klor35 klor 37 og klor 37 klor 35?

Her er en fin link som forklarer dette nokså enkelt og oversiktlig: http://www.chemguide.co.uk/analysis/masspec/mplus2.html

guest1 wrote:vil du si at det er best å ha elektrolytt med høy konsentrasjon eller lav konsentrasjon for å få best mulig ledningsevne, og hvorfor?

Desverre er det ganske lengesiden jeg har jobbet med elektrokjemi, så en god del har gått i glemmeboka. Men husk at funksjonen til elektrolytten er å utjevne ladingsforskjellen. Teoretisk så trenger man ikke en ganske høy konsentrasjon av elektrolytten. Avhengig av hva slags stoffer man bruker så var en tommelfinger regel at konsentrasjonen på elektrolytten bør være omtrent like mye som konsentrasjonen av cellene.

wow tusen hjertelig takk! setter pris på hjelpen! men om det hadde vært en syregruppe festa til polymeren, da blir det vel ikke substitusjonsreaksjon vi tenker på? Blir det at syre-gruppa protolyserer ved å gi fra h+. Tenkte hovedsaklig på eksamen høst 2013 flervalgsoppgave k). Spørsmålet var "hvilke av disse polymerene har størst evne til å ta opp vann". Hva tenker de på, når de sier "ta opp vann". Reagere med vann? Da kan man tenke på hydrogenbindinger mellom syren og vannet. Stemmer dette?

synes at det er merkelig at benzen og sykloheksan gir bare et hovedsignal med singlett Jeg skjønner at alle hydrogenatomene er i samme miljø, men om man tenker symmetri skal det jo bare føre til at stolpen i nmr-spektret blir høyere. Siden hvert hydrogenatom i hvert karbonatom (benzen) har to nabokarboner med hver sine hydrogenatomer, hadde det jeg heller tenkt at det hadde vært et hovedsignal med triplett. Fordi i propan, karbonatomene som ligger på sidene er jo også i samme miljø. Men likevel får vi et hovedsignal med triplett og ikke singlett (også får vi et signal for hydrogenatomene som ligger i midten, tenker ikke på den akkurat nå). Men da antar jeg vel at kritereriene for at det skal være et hovedsignal med bare et delsignal/singlett, så må absolutt alle hydrogenatomene være i samme miljø (?).

det som er morsomt er hvordan heksandisyre (også en eksamensoppgave, husker ikke hvilken), gir tre hovedsignaler. Argumentasjonen ifølge læreren min er at de to ch2-gruppene i midten ikke vil påvirke hverandre, og dermed vil man ikke se noen form for pentett, og vil heller se to hovedsignaler som gir tripletter, og et hovedsignal som for karboksylsyren. Her er det brukt samme argumentasjon som for benzenringen, men hvordan ville et nmr-spekter for heksan være da? Vil de to karbonatomene i midten ikke påvirke hverandre?

guest1 wrote:
wow tusen hjertelig takk! setter pris på hjelpen! men om det hadde vært en syregruppe festa til polymeren, da blir det vel ikke substitusjonsreaksjon vi tenker på? Blir det at syre-gruppa protolyserer ved å gi fra h+. Tenkte hovedsaklig på eksamen høst 2013 flervalgsoppgave k). Spørsmålet var "hvilke av disse polymerene har størst evne til å ta opp vann". Hva tenker de på, når de sier "ta opp vann". Reagere med vann? Da kan man tenke på hydrogenbindinger mellom syren og vannet. Stemmer dette?

Oppgaven mener hvilket av stoffene er best egnet til å ta opp vann, altså hvilken er mest "vannløselig". Vi analyserer hva vi har. Den ene har en benzen gruppe den andre en klor gruppe. Bare ved å se hvordan molekylene er tegnet opp ser vi at polystyren er ganske stort, og vil mest sannsynlig ha hulrom. Husk at molekylene vil legge seg over hverandre og vi ser at polyvinylklorid vil være ganske kompakt, ergo her er det veldig vanskelig for vann å trenge seg inn. Hvilket fører til at polystyren er mer egnet til å ta opp vann. (Polystyren er forresten isopor)

Er det syre grupper koblet til polymeren er det helt riktig som du sier ikke substisjonsreaksjon vi tenker på. Her ville jeg med engang tenk på kondensasjonsreaksjoner.

Videre er det ganske sjelden at man bruker syregrupper som SIDEKJEDER i polymeriseringen. Polymerer blir ofte brukt i industrien, har vi en syre/base gruppe som sidekjeder viil dette være ganske uegenet ettersom det kjemisk sett kan reagere med mange forskjellige ting(som f.eks. som du sier at det reagerer med vann og danner ioner).

guest1 wrote:synes at det er merkelig at benzen og sykloheksan gir bare et hovedsignal med singlett Jeg skjønner at alle hydrogenatomene er i samme miljø, men om man tenker symmetri skal det jo bare føre til at stolpen i nmr-spektret blir høyere. Siden hvert hydrogenatom i hvert karbonatom (benzen) har to nabokarboner med hver sine hydrogenatomer, hadde det jeg heller tenkt at det hadde vært et hovedsignal med triplett. Fordi i propan, karbonatomene som ligger på sidene er jo også i samme miljø. Men likevel får vi et hovedsignal med triplett og ikke singlett (også får vi et signal for hydrogenatomene som ligger i midten, tenker ikke på den akkurat nå). Men da antar jeg vel at kritereriene for at det skal være et hovedsignal med bare et delsignal/singlett, så må absolutt alle hydrogenatomene være i samme miljø (?).

det som er morsomt er hvordan heksandisyre (også en eksamensoppgave, husker ikke hvilken), gir tre hovedsignaler. Argumentasjonen ifølge læreren min er at de to ch2-gruppene i midten ikke vil påvirke hverandre, og dermed vil man ikke se noen form for pentett, og vil heller se to hovedsignaler som gir tripletter, og et hovedsignal som for karboksylsyren. Her er det brukt samme argumentasjon som for benzenringen, men hvordan ville et nmr-spekter for heksan være da? Vil de to karbonatomene i midten ikke påvirke hverandre?

Kanskje dette kan gjøre det litt enklere for deg:
Vi ser her at dobbeltbindingen er konjugert(dvs. den kan "bytte" plass). og i får kun en singlett.

For sykloheksan, så tenker du at siden hver C-atom har 2-Hatomer burde vi ha observert triplett siden den har to nabo H-atomer. Men ettersom molekylet er fullsymmetrisk: Er rett og slett hvert H-atom helt nøyaktig det samme. Hvilket fører til at vi får ett signal. Det man man merke seg er at for sykloheksan så vil signalet integerere for 12-H atomer. mens for sykloheksan vil det være 6 bare!

Aromater kommer også mye høyere i NMR-spekter enn vanlige sykliske ringer.


For heksandisyre, så man med engang tenke symmetri: Ser du symmetri så kan du med engang anta hvor mange signaler du vil observere. I dette tilfelle ser vi at V.S og H.S har 3 ulike miljøer, hvilket fører til at $-CH_2-CH_2$ er helt identiske og derfor være helt like.


For heksan: Vil vi også observere 3 signaler. Igjen er symmetri nøkkelordet her.

En flink link om symmetri: http://www.dummies.com/education/scienc ... hydrogens/

Slenger inn et spørsmål her, fra eksamen i kjemi 2 høst 2015, oppgave 5.

Oppgaven er: Sykloheksen kan oksideres med KMnO4 i sur løsning. Produktet som blir dannet, har molar masse 146,14 g/mol.
Figur 21 viser 1H-NMR til produktet. Tallene over signalene viser antall protoner som tilskrives signalet. Bruk spekteret til å finne strukturformelen til produktet.

Da er det bilde av et H-NMR spekter til et produkt, bestående av to tripletter på rundt 2 og 1,5 ppm, og det står at hver av de tre triplettene inneholder fire protoner som tilskrives signalet. I tillegg er det en singlett rundt 10 ppm, og her tilskreves det to protoner.

De konkluderer med at det må være heksandisyre, et produkt bestående av to karboksylsyregrupper og har molekylformel C6H10O4.

Spørsmålet mitt, er hvorfor ikke hydrogenatomene til karbon nummer 3 og 4 ikke får en kvintett, altså 5 topper, for sitt signal?
Det er jo slikt at miljøet rundt bestemmer antall topper, og disse karbonatomene er bundet til to karbonatomer som hver har to hydrogen-atomer knyttet til seg. Er det noen som kan svare på dette?

Gjest wrote:Slenger inn et spørsmål her, fra eksamen i kjemi 2 høst 2015, oppgave 5.

Oppgaven er: Sykloheksen kan oksideres med KMnO4 i sur løsning. Produktet som blir dannet, har molar masse 146,14 g/mol.
Figur 21 viser 1H-NMR til produktet. Tallene over signalene viser antall protoner som tilskrives signalet. Bruk spekteret til å finne strukturformelen til produktet.

Da er det bilde av et H-NMR spekter til et produkt, bestående av to tripletter på rundt 2 og 1,5 ppm, og det står at hver av de tre triplettene inneholder fire protoner som tilskrives signalet. I tillegg er det en singlett rundt 10 ppm, og her tilskreves det to protoner.

De konkluderer med at det må være heksandisyre, et produkt bestående av to karboksylsyregrupper og har molekylformel C6H10O4.

Spørsmålet mitt, er hvorfor ikke hydrogenatomene til karbon nummer 3 og 4 ikke får en kvintett, altså 5 topper, for sitt signal?
Det er jo slikt at miljøet rundt bestemmer antall topper, og disse karbonatomene er bundet til to karbonatomer som hver har to hydrogen-atomer knyttet til seg. Er det noen som kan svare på dette?

Så nå at noen hadde nevnt akkurat dette over her .. hahah

Kjemikern wrote:

guest1 wrote:synes at det er merkelig at benzen og sykloheksan gir bare et hovedsignal med singlett Jeg skjønner at alle hydrogenatomene er i samme miljø, men om man tenker symmetri skal det jo bare føre til at stolpen i nmr-spektret blir høyere. Siden hvert hydrogenatom i hvert karbonatom (benzen) har to nabokarboner med hver sine hydrogenatomer, hadde det jeg heller tenkt at det hadde vært et hovedsignal med triplett. Fordi i propan, karbonatomene som ligger på sidene er jo også i samme miljø. Men likevel får vi et hovedsignal med triplett og ikke singlett (også får vi et signal for hydrogenatomene som ligger i midten, tenker ikke på den akkurat nå). Men da antar jeg vel at kritereriene for at det skal være et hovedsignal med bare et delsignal/singlett, så må absolutt alle hydrogenatomene være i samme miljø (?).

det som er morsomt er hvordan heksandisyre (også en eksamensoppgave, husker ikke hvilken), gir tre hovedsignaler. Argumentasjonen ifølge læreren min er at de to ch2-gruppene i midten ikke vil påvirke hverandre, og dermed vil man ikke se noen form for pentett, og vil heller se to hovedsignaler som gir tripletter, og et hovedsignal som for karboksylsyren. Her er det brukt samme argumentasjon som for benzenringen, men hvordan ville et nmr-spekter for heksan være da? Vil de to karbonatomene i midten ikke påvirke hverandre?

Kanskje dette kan gjøre det litt enklere for deg:

Skjermbilde 2017-05-27 kl. 16.02.39.png

Vi ser her at dobbeltbindingen er konjugert(dvs. den kan "bytte" plass). og i får kun en singlett.

For sykloheksan, så tenker du at siden hver C-atom har 2-Hatomer burde vi ha observert triplett siden den har to nabo H-atomer. Men ettersom molekylet er fullsymmetrisk:

Skjermbilde 2017-05-27 kl. 16.06.31.png

Er rett og slett hvert H-atom helt nøyaktig det samme. Hvilket fører til at vi får ett signal. Det man man merke seg er at for sykloheksan så vil signalet integerere for 12-H atomer. mens for sykloheksan vil det være 6 bare!

Aromater kommer også mye høyere i NMR-spekter enn vanlige sykliske ringer.


For heksandisyre, så man med engang tenke symmetri:

Skjermbilde 2017-05-27 kl. 16.10.32.png

Ser du symmetri så kan du med engang anta hvor mange signaler du vil observere. I dette tilfelle ser vi at V.S og H.S har 3 ulike miljøer, hvilket fører til at $-CH_2-CH_2$ er helt identiske og derfor være helt like.


For heksan:

Skjermbilde 2017-05-27 kl. 16.16.47.png

Vil vi også observere 3 signaler. Igjen er symmetri nøkkelordet her.

En flink link om symmetri: http://www.dummies.com/education/scienc ... hydrogens/

Vil dette da si at dersom du har pentan, så vil den gi en dublett? Singlett? Eller gjelder ikke symmetrien her?
Og dersom du har butan, hva vil karbonnummer to gi av topper?

Du observerer ikke kvintett fordi de to atomene er helt identiske med hverandre, og vil derfor ikke påvirke hverandre. På lik linje som H-atomene på samme karbonatom ikke vil påvirke hverandre

Kjemikern wrote:

guest1 wrote:synes at det er merkelig at benzen og sykloheksan gir bare et hovedsignal med singlett Jeg skjønner at alle hydrogenatomene er i samme miljø, men om man tenker symmetri skal det jo bare føre til at stolpen i nmr-spektret blir høyere. Siden hvert hydrogenatom i hvert karbonatom (benzen) har to nabokarboner med hver sine hydrogenatomer, hadde det jeg heller tenkt at det hadde vært et hovedsignal med triplett. Fordi i propan, karbonatomene som ligger på sidene er jo også i samme miljø. Men likevel får vi et hovedsignal med triplett og ikke singlett (også får vi et signal for hydrogenatomene som ligger i midten, tenker ikke på den akkurat nå). Men da antar jeg vel at kritereriene for at det skal være et hovedsignal med bare et delsignal/singlett, så må absolutt alle hydrogenatomene være i samme miljø (?).

det som er morsomt er hvordan heksandisyre (også en eksamensoppgave, husker ikke hvilken), gir tre hovedsignaler. Argumentasjonen ifølge læreren min er at de to ch2-gruppene i midten ikke vil påvirke hverandre, og dermed vil man ikke se noen form for pentett, og vil heller se to hovedsignaler som gir tripletter, og et hovedsignal som for karboksylsyren. Her er det brukt samme argumentasjon som for benzenringen, men hvordan ville et nmr-spekter for heksan være da? Vil de to karbonatomene i midten ikke påvirke hverandre?

Kanskje dette kan gjøre det litt enklere for deg:

Skjermbilde 2017-05-27 kl. 16.02.39.png

Vi ser her at dobbeltbindingen er konjugert(dvs. den kan "bytte" plass). og i får kun en singlett.

For sykloheksan, så tenker du at siden hver C-atom har 2-Hatomer burde vi ha observert triplett siden den har to nabo H-atomer. Men ettersom molekylet er fullsymmetrisk:

Skjermbilde 2017-05-27 kl. 16.06.31.png

Er rett og slett hvert H-atom helt nøyaktig det samme. Hvilket fører til at vi får ett signal. Det man man merke seg er at for sykloheksan så vil signalet integerere for 12-H atomer. mens for sykloheksan vil det være 6 bare!

Aromater kommer også mye høyere i NMR-spekter enn vanlige sykliske ringer.


For heksandisyre, så man med engang tenke symmetri:

Skjermbilde 2017-05-27 kl. 16.10.32.png

Ser du symmetri så kan du med engang anta hvor mange signaler du vil observere. I dette tilfelle ser vi at V.S og H.S har 3 ulike miljøer, hvilket fører til at $-CH_2-CH_2$ er helt identiske og derfor være helt like.


For heksan:

Skjermbilde 2017-05-27 kl. 16.16.47.png

Vil vi også observere 3 signaler. Igjen er symmetri nøkkelordet her.

En flink link om symmetri: http://www.dummies.com/education/scienc ... hydrogens/

symmetrien og de 3 ulike miljøene henger jeg med på. Det er delsignalene som blir uklart for meg, fordi for eksempel et nmr spekter for butan. Ch3-ch2-ch2-ch3, dette vil gi to ulike hovedsignaler. Et hovedsignal med triplett (ch3-), men hvor mange delsignaler det andre hovedsignalet skal ha, det er det som er uklart. Siden det er symmetri så skal det være kvartett, men av en eller annen grunn, så ligger det i hodet for meg at man skal ta med hydrogenatomene til nabokarbonet som den er kjemisk ekvivalent med. Samme med heksan, ch3-ch2-ch2-ch2-ch2-ch3. symmetri i midten, men ch2-ch2 som ligger i midten, skal da gi triplett? Siden de er kjemisk ekvivalente med hverandre, så teller man ikke hydrogenatomene. Men om man ser på hydrogene til karbonet som jeg har markert, gir den en sekstett. Den er symmetrisk med ch2, på motsatt side, men ikke symmetrisk med den som ligger rett ved siden av.

http://u-of-o-nmr-facility.blogspot.no/ ... utane.html

denne linken motsier det vi har sagt