Først av alt må du nok forklare hva drivhuseffekten, sett i sammenheng med klimaet vårt, faktisk er. Altså hvordan ultrafiolett stråling fra solen varmer opp jorden og dette resulterer i at den "overflødige" energien fra jorden blir radiert ut som infrarød stråling. Det er denne infrarøde strålingen som så blir absorbert i atombindinger i forskjellige klimagasser, f.eks. i CO2.
Utifra dette kan du gå utover den generelle teori om at en økning av konsentrasjonen i disse klimagassene vil føre til økt absorbering av radiert energi fra jorde, noe som da fører til en økt drivhuseffekt og en økt global middelstemperatur. Her kan du lettest bruke CO2 ettersom det finnes mest data på denne gassen. Du kan også vise forholdet mellom CO2-konsentrasjon og hvor mye energi den absorberer per kvadratmeter ved ligningen:
[tex]\Delta F = 5.35 \times \ln {C \over C_0}[/tex]
Der delta F er forandringer i Watt per kvadratmeter, C er kosentrasjonen av CO2 i "parts per million" på volum. [tex]C_0[/tex] er referanseverdien for CO2 konsentrasjon satt til 280ppmv (Kilde:
http://www.agu.org/pubs/crossref/1998/98GL01908.shtml
Som man da kan se er forholdet logaritmisk noe som betyr at økning i CO2-konsentrasjon vil gi mindre og mindre varmeffekt.
Når det kommer til issmelting rundt polene så er det nok ikke en enkel forklaring på det. Her er det tildels mange forhold som spiller inn. Værforhold, strømforhold i havet, temperatur i hav og luft, sesongvariasjoner osv. osv.
En artig oppgave kan jo være å vise hvor mye havet vil stige hvis all den kjente snø-/ismengden vil smelte. Her blir det mye god geometri! Snø-/ismengder finner du referanser til på Wikipedia.
Du kan vel se hva du finner!
Vaticinatio quae numeris Romanis utitur vetustior est milibus annis quam ulla ratio sera quae scriptis Arabicis utitur!