i en boks ligger det 4 gule, 3 blå og 3 røde kuler
hvis man trekker to samtidig hva er da sannsyneligheten for å få en rød og en gul.
sannsynelighet
Moderators: Aleks855, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa, DennisChristensen, Emilga
[tex]P(R\,og\,G)\,=\,{(3C1)\cdot (4C1)\cdot (3C0)\over 10C2}\,=\,{12\over 45}\,=\,{4\over 15}[/tex]
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
På norsk:
"Sannsynligheten for å få ei rød og ei gul kule er lik produktet av tre over en, fire over en og tre over null dividert med ti over to, som er lik tolv førtifemdeler, som igjen er lik fire femtendeler."
(Tips til Janhaa: [tex]{n \choose k}[/tex] skrives {n \choose k})
"Sannsynligheten for å få ei rød og ei gul kule er lik produktet av tre over en, fire over en og tre over null dividert med ti over to, som er lik tolv førtifemdeler, som igjen er lik fire femtendeler."
(Tips til Janhaa: [tex]{n \choose k}[/tex] skrives {n \choose k})
Titt på linken, og bla til de andre linkene også. Der forklares begrepeneAtilaX wrote:på norsk vil det si?Janhaa wrote:[tex]P(R\,og\,G)\,=\,{(3C1)\cdot (4C1)\cdot (3C0)\over 10C2}\,=\,{12\over 45}\,=\,{4\over 15}[/tex]
nPr og nCr (som du spurte om). Viktig å ha oversikt over disse.
Så eirik forklarte deg eksplisitt ang skrivemåten.
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Vet det , ikke alltid jeg gidder serru. Har skrevet endel matriser her innesEirik wrote:På norsk:
"Sannsynligheten for å få ei rød og ei gul kule er lik produktet av tre over en, fire over en og tre over null dividert med ti over to, som er lik tolv førtifemdeler, som igjen er lik fire femtendeler."
(Tips til Janhaa: [tex]{n \choose k}[/tex] skrives {n \choose k})
og benytter nevnte notasjon da...
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
synes dette var vanskelig jeg
hvordan tenkte du?
har lært om binomisk sannsynlighet (eller noe slikt)
da er sannsynligheten 1/2 for hvert kast. Her er det jo tre muligheter. og det er ikke 1/2 sannsynlighet for at hvert kast her. det er jo 3/10 og 4/10. Hvordan kom du frem til svaret?
hvordan tenkte du?
har lært om binomisk sannsynlighet (eller noe slikt)
da er sannsynligheten 1/2 for hvert kast. Her er det jo tre muligheter. og det er ikke 1/2 sannsynlighet for at hvert kast her. det er jo 3/10 og 4/10. Hvordan kom du frem til svaret?
Dette er ikke en binomisk sannsynlighet, men en hypergeometrisk en.
Husk at sannsynlighet er antall gunstige utfall delt på antall mulige utfall.
I boksen ligger det 4 gule (G), 3 blå (B), og 3 røde (R) kuler.
Til sammen ligger det 10 kuler, og vi skal trekke 2 av dem. Vi trekker uten tilbakelegging, og utvalget er uordnet.
Det er da [tex]10C2 = {10 \choose 2} = 45[/tex] forskjellige måter å velge kuler på.
Av disse så skal vi trekke 1 rød og 1 gul kule.
Av de tre røde kulene skal vi trekke 1 kule, det er [tex]{3 \choose 1} = 3[/tex] måter å gjøre dette på.
Av de 4 gule kulene skal vi trekke 1 kule, det er [tex]{4 \choose 1} = 4[/tex] måter å gjøre dette på.
Av de 3 blå kulene skal vi trekke ingen kule, det er da [tex]{3 \choose 0} = 1[/tex] måte å gjøre dette på.
Altså er det [tex]3 \cdot 4 \cdot 1 = 12[/tex] gunstige kombinasjoner, av 45 mulige. Resten er historie.
Husk at sannsynlighet er antall gunstige utfall delt på antall mulige utfall.
I boksen ligger det 4 gule (G), 3 blå (B), og 3 røde (R) kuler.
Til sammen ligger det 10 kuler, og vi skal trekke 2 av dem. Vi trekker uten tilbakelegging, og utvalget er uordnet.
Det er da [tex]10C2 = {10 \choose 2} = 45[/tex] forskjellige måter å velge kuler på.
Av disse så skal vi trekke 1 rød og 1 gul kule.
Av de tre røde kulene skal vi trekke 1 kule, det er [tex]{3 \choose 1} = 3[/tex] måter å gjøre dette på.
Av de 4 gule kulene skal vi trekke 1 kule, det er [tex]{4 \choose 1} = 4[/tex] måter å gjøre dette på.
Av de 3 blå kulene skal vi trekke ingen kule, det er da [tex]{3 \choose 0} = 1[/tex] måte å gjøre dette på.
Altså er det [tex]3 \cdot 4 \cdot 1 = 12[/tex] gunstige kombinasjoner, av 45 mulige. Resten er historie.
Ser at du har fått forklaring etc, men her er linken jeg kåla bort i går:Stegz wrote:hvilken link?
http://www.matematikk.net/ressurser/mat ... hp?t=11358
http://www.matematikk.net/klassetrinn/k ... lighet.php
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]