Heisann!
Jeg ser av profilen din at du er lærerstudent, så jeg skal prøve å gi deg et svar ut i fra hva jeg vet er pensumet på lærerskolen.
Prinsippet er at når vi regner med sannsynlighet, så er det:
antall gunstige
antall mulige
Dette prinsippet går alltid igjen når det gjelder sannsynlighet, men det er ikke alltid like lett å se med en gang hvor mange gunstige det er, og hvor mange mulige det finnes. Til dette bruker vi en del prinsipper innen kombinatorikk. Kombinatorikk er læren om ordning og gruppering av elementer. Det første som er viktig å se, er at kombinatorikk ikke er det samme som sannsynlighet, men at vi trenger kombinatorikken for å kunne regne sannsynlighet.
Jeg starter med noen prinsipper innen kombinatorikken:
Når man skal finne hvor mange kombinasjoner som finnes, bruker man multiplikasjonsprinsippet. Det vil si at man multipliserer antall variable i hver hendelse med hverandre. For eksempel: Hvor mange forskjellige kombinasjoner kan man få når man kaster to terninger? En terning kan vise 1,2,3,4,5 eller 6 øyne (variablene), og vi har to hendelser (kast med terning). Dermed får vi 6*6=36 mulige kombinasjoner. Hvis det er snakk om et kast med tre terninger, får vi 6*6*6=6[sup]3[/sup] =216 mulige kombinasjoner. For å forstå hvorfor multiplikasjonsprinsippet er som det er, så kan det lønne seg å sette opp kombinasjonene selv, slik at du ser systemet, eller du kan også se på
http://www.matematikk.net/sannsynlighet ... ighet.html under temaet kombinatorikk.
I de eksemplene jeg har brukt så langt, så har hendelsene vært uavhengige. Med det mener jeg at resultatet i en av hendelsene ikke påvirker antallet variable jeg har i neste hendelse. Jeg kan fortsatt få en sekser i neste kast, selv om jeg fikk en sekser i første kast. Så når hendelsene er uavhengige, og du har samme antall variable i alle hendelser, gjelder det generelt at variable[sup]antall hendelser[/sup] , f.eks. 6(variable)[sup]3 kast (hendelser)[/sup].
I noen tilfeller er variablene avhengige av hverandre. Dette kan f.eks. være når du lurer på hvor mange måter man kan sette sammen en resultatliste når man har 5 deltakere. En person kan bare ha én plassering, og dermed vil vi få følgende: på førsteplassen kan man ha 5 personer (variable), men da har man bare igjen 4 personer (variable) på andreplassen osv nedover. Dermed får vi 5*4*3*2*1= 5!=120 forskjellige kombinasjoner. Fakultet brukes altså når man i kombinatorikken skal finne antall mulige kombinasjoner når variablene er avhengige.
Binomialkoeffisienten brukes når du skal se på hvor mange måter du kan trekke en liten gruppe ut av en stor gruppe, og rekkefølgen av det du trekker ut, ikke har noe å si. Dette kan f.eks. være hvis du skal se på hvor mange forskjellige par du kan få, ut av en gruppe på fem mennesker. Generelt har man at på den første plassen i paret, har man 5 mennesker å velge mellom, og på den andre plassen, har man da 4 mennesker igjen å velge mellom. Dette gir oss 5*4 kombinasjoner. Men siden rekkefølgen på paret er likegyldig, må vi dele på de kombinasjonene som er like. F.eks. så er Per + Kari, det samme som Kari + Per i denne sammenhengen. Altså må vi dele på hvor mange forskjellige måter vi kan sette sammen det samme paret på, og det er: 2*1 måter. Dermed får vi at man kan trekke (5 over 2) = 5*4/2*1=10 forskjellige par ut av de 5 personene. Binomialkoeffisienten brukes altså når man har avhengige hendelser der rekkefølgen ikke har noe å si. (uordnet utvalg)
Jeg har nå bare snakket kombinatorikk, men det jeg har vist over her, er nettopp de prinsippene vi bruker får å kunne finne antall gunstige og mulige i sannsynlighetsregningen. Hvis du f.eks. skal finne sannsynligheten for bare seksere på 3 kast, så kan du bruke kombinatorikken på antall gunstige: 1[sup]3[/sup] =1. (Siden det bare er ett bestemt antall øyne vi er ute etter, så er variabelen der lik 1). På antall mulige, får vi derimot: 6[sup]3[/sup]=216. Sannsynligheten for bare seksere på tre kast, er altså: 1/6*1/6*1/6=1/216.
Jeg håper du har blitt noe klokere av dette. Hvis noe er uklart, så er det bare å spørre igjen. Siden det tar plass å forklare, og du ikke spurte spesifikt om det, så har jeg ikke sagt noe om hypergeometrisk og binomisk sannsynlighetsfordeling. I sannsynlighet er det viktig å forstå hvorfor formlene er som de er. Ellers vil du raskt bli stående fast når oppgavene endrer formuleringene litt. Men selv om du forstår prinsippene, så krever sannsynlighet mye praktisk trening i å regne oppgaver også, slik at man trener seg opp til å se hva som er hva.
MVH
Linda
"Det umulige er bare en midlertidig arbeidshypotese" (A. Næss)