La f : R -> R være to ganger deriverbar, $2 \pi$-periodisk, jevn funksjon.
Bevis at dersom $f''(x)+f(x)=\frac{1}{f(x+\frac{3 \pi}{2})}$, holder for hvilken som helst x, da $f$ faktisk er $\frac{\pi}{2}$-periodisk
Fundamental periode
Moderatorer: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
Hvis jeg har tolket det riktig så betyr dette:
$f(x+\frac{3 \pi}{2})(f''(x)+f(x))=1$ og dermed anta at $f(x+\frac{3 \pi}{2})$ er ikke null overalt. Siden $f$ spesielt antatt er kontinuerlig, følger det at enten $f>0$ overalt eller $f<0$ overalt. Vi kan anta at den første ulikheten holder, for hvis $f<0$ overalt, da må $g:= -f>0$ overalt og $g$ må tilfredstille de samme kravene som $f$.
Noen kommentarer?
$f(x+\frac{3 \pi}{2})(f''(x)+f(x))=1$ og dermed anta at $f(x+\frac{3 \pi}{2})$ er ikke null overalt. Siden $f$ spesielt antatt er kontinuerlig, følger det at enten $f>0$ overalt eller $f<0$ overalt. Vi kan anta at den første ulikheten holder, for hvis $f<0$ overalt, da må $g:= -f>0$ overalt og $g$ må tilfredstille de samme kravene som $f$.
Noen kommentarer?
Prøver meg, uten at jeg er helt sikker:
Fordi funksjonen er 2 pi periodisk vil:
[tex]f''(x)+f(x)=\frac{1}{f(x+\frac{3 \pi}{2})} = \frac{1}{f(x-\frac{\pi}{2})}[/tex]
En funksjon er harmonisk hvis og bare hvis [tex]\triangledown ^2 f = 0[/tex], eller i vårt tilfelle [tex]f^{''}(x)=0[/tex],
så [tex]\frac{1}{f(x-\frac{\pi}{2})} = f(x-\frac{\pi}{2}) = f(x)[/tex] da enhver periodisk funksjon har egenskapen
at [tex]f(x+p)=f(x)[/tex] hvor p er perioden til f
Fordi funksjonen er 2 pi periodisk vil:
[tex]f''(x)+f(x)=\frac{1}{f(x+\frac{3 \pi}{2})} = \frac{1}{f(x-\frac{\pi}{2})}[/tex]
En funksjon er harmonisk hvis og bare hvis [tex]\triangledown ^2 f = 0[/tex], eller i vårt tilfelle [tex]f^{''}(x)=0[/tex],
så [tex]\frac{1}{f(x-\frac{\pi}{2})} = f(x-\frac{\pi}{2}) = f(x)[/tex] da enhver periodisk funksjon har egenskapen
at [tex]f(x+p)=f(x)[/tex] hvor p er perioden til f
obs, harmonisk var ikke en av antakelsene. Men hvis en kan vise at cosinus eller sinus er en løsning av diff likningen
som er harmoniske funksjoner, så er en i mål :/
som er harmoniske funksjoner, så er en i mål :/
riktig, cosinus og sinus er ikke harmonisk i en dimensjon, og konstante funksjoner er eneste harmoniske funksjoner
når funksjonen også er gitt periodisk.
Tror ikke f(x) er harmonisk
når funksjonen også er gitt periodisk.
Tror ikke f(x) er harmonisk

Vel har tenkt litt på det, så hvis $f$ er en jevn funksjon, da må jo også $\frac{1}{f''+f}$ være det. I tillegg $f(x+\frac{3 \pi}{2})=f(x-\frac{\pi}{2})$ fra $2 \pi$-perioden, derfor må pgså $f(x-\frac{\pi}{2})$ være jevn. Det er enkelt å vise at dersom et hvilket som helst jevn funksjon, som fortsatt blir jevn da den blir byttet med $\frac{\pi}{2}$, er $\pi$-periodisk.
Mener, dette er riktig:
[tex]f'(x)[/tex] har samme periode som [tex]f(x)[/tex] så
[tex]f''(x)[/tex] har også samme periode som har samme periode som [tex]f(x)[/tex] da f(x) er to ganger deriverbar så
Fordi vi har en even funksjon, så gjelder alltid LCM regelen:
Perioden til summen av to funksjoner er gitt ved [tex]lcm(p_{f''(x)},p_{f(x)}) = p_{f(x)}[/tex] da f(x) og f''(x) har samme periode.
Kall g(x) = f''(x) + f(x)
[tex]g(x) = \frac{1}{f(x+\frac{3\pi}{2})}[/tex]
[tex]\frac{1}{f(x+\frac{3\pi}{2})}[/tex] har perioden [tex]lcm(1,p_{f(x+\frac{3\pi}{2})}) = p_{f(x+\frac{3\pi}{2})}[/tex]
[tex]h(x+\frac{3\pi}{2}) = \frac{1}{f(x+\frac{3\pi}{2})}[/tex]
Fordi vi har [tex]2\pi[/tex] periodiskhet vil
Siden [tex]g(x) = h(x-\frac{\pi}{2})[/tex] er lik, så har de samme periode. Men da må
[tex]g(x)=g(x-\frac{\pi}{2})[/tex] som per definisjon gir at g(x), og følgelig f(x) har periode [tex]\frac{\pi}{2}[/tex]
[tex]f'(x)[/tex] har samme periode som [tex]f(x)[/tex] så
[tex]f''(x)[/tex] har også samme periode som har samme periode som [tex]f(x)[/tex] da f(x) er to ganger deriverbar så
Fordi vi har en even funksjon, så gjelder alltid LCM regelen:
Perioden til summen av to funksjoner er gitt ved [tex]lcm(p_{f''(x)},p_{f(x)}) = p_{f(x)}[/tex] da f(x) og f''(x) har samme periode.
Kall g(x) = f''(x) + f(x)
[tex]g(x) = \frac{1}{f(x+\frac{3\pi}{2})}[/tex]
[tex]\frac{1}{f(x+\frac{3\pi}{2})}[/tex] har perioden [tex]lcm(1,p_{f(x+\frac{3\pi}{2})}) = p_{f(x+\frac{3\pi}{2})}[/tex]
[tex]h(x+\frac{3\pi}{2}) = \frac{1}{f(x+\frac{3\pi}{2})}[/tex]
Fordi vi har [tex]2\pi[/tex] periodiskhet vil
Siden [tex]g(x) = h(x-\frac{\pi}{2})[/tex] er lik, så har de samme periode. Men da må
[tex]g(x)=g(x-\frac{\pi}{2})[/tex] som per definisjon gir at g(x), og følgelig f(x) har periode [tex]\frac{\pi}{2}[/tex]
Jeg føler at argumentene holder ikke, men jeg løste den ferdig slik, så kan du se over:pit skrev:Mener, dette er riktig:
[tex]f'(x)[/tex] har samme periode som [tex]f(x)[/tex] så
[tex]f''(x)[/tex] har også samme periode som har samme periode som [tex]f(x)[/tex] da f(x) er to ganger deriverbar så
Fordi vi har en even funksjon, så gjelder alltid LCM regelen:
Perioden til summen av to funksjoner er gitt ved [tex]lcm(p_{f''(x)},p_{f(x)}) = p_{f(x)}[/tex] da f(x) og f''(x) har samme periode.
Kall g(x) = f''(x) + f(x)
[tex]g(x) = \frac{1}{f(x+\frac{3\pi}{2})}[/tex]
[tex]\frac{1}{f(x+\frac{3\pi}{2})}[/tex] har perioden [tex]lcm(1,p_{f(x+\frac{3\pi}{2})}) = p_{f(x+\frac{3\pi}{2})}[/tex]
[tex]h(x+\frac{3\pi}{2}) = \frac{1}{f(x+\frac{3\pi}{2})}[/tex]
Fordi vi har [tex]2\pi[/tex] periodiskhet vil
Siden [tex]g(x) = h(x-\frac{\pi}{2})[/tex] er lik, så har de samme periode. Men da må
[tex]g(x)=g(x-\frac{\pi}{2})[/tex] som per definisjon gir at g(x), og følgelig f(x) har periode [tex]\frac{\pi}{2}[/tex]
Fra forrige post så sa jeg at $f$ er $\pi$-periodisk. Ved å bruke $\pi$ periodisitet, kan det enkelt vises at:
$f(x)= \frac{1}{f''(x- \frac{\pi}{2})+f(x-\frac{\pi}{2})}$
Denne ligningen samt det jeg postet i det andre innlegget ($f(x+\frac{3\pi}{2})(f''(x)+f(x))=1$) gir:
$f(x)f''(x-\frac{\pi}{2})=f''(x)f(x-\frac{\pi}{2})$.
Definerer $g(x):=f(x-\frac{\pi}{2}).$
Så: $fg''=f''g\rightarrow \partial(f'g-fg')=0 \rightarrow f'g=fg'+C$, hvor C er en konstant
Men ved å evaluere det siste ligningen med $y:=x+\frac{\pi}{2}$ får vi:
$f'(x+\frac{\pi}{2})f(x)=f(x+\frac{\pi}{2})f'(x)+C$
Og ved å bruke $\pi$-periodisitet:
$g'(x)f(x)=g(x)f'(x)+C.$
Dette er bare kompatibel med $f'g=fg'+C$, hvis $C=0$. Så vi har at:
$\frac{f'}{f}-\frac{g'}{g}= \partial[\ln \frac{f}{g}]=0$
Så hvis $f=\lambda g$ for positive konstanter $\lambda$.
Verdien av $\lambda$ kan ikke bli noe annet enn 1, for ellers vill $f(x)$ konvergere mot 0 for store $x$ verdier, dersom $\lambda<1$ ellers vil den være grenseløs for $\lambda >1$. Begge tilfellene er utelukket for en positiv periodisk funksjon, og derfor må $\lambda=1$.
Hvordan får du den siste identiteten her? Jeg får det ikke helt til å stemme i farten..Kjemikern skrev:
Fra forrige post så sa jeg at $f$ er $\pi$-periodisk. Ved å bruke $\pi$ periodisitet, kan det enkelt vises at:
$f(x)= \frac{1}{f''(x- \frac{\pi}{2})+f(x-\frac{\pi}{2})}$
Denne ligningen samt det jeg postet i det andre innlegget ($f(x+\frac{3\pi}{2})(f''(x)+f(x))=1$) gir:
$f(x)f''(x-\frac{\pi}{2})=f''(x)f(x-\frac{\pi}{2})$.
plutarco skrev:Hvordan får du den siste identiteten her? Jeg får det ikke helt til å stemme i farten..Kjemikern skrev:
Fra forrige post så sa jeg at $f$ er $\pi$-periodisk. Ved å bruke $\pi$ periodisitet, kan det enkelt vises at:
$f(x)= \frac{1}{f''(x- \frac{\pi}{2})+f(x-\frac{\pi}{2})}$
Denne ligningen samt det jeg postet i det andre innlegget ($f(x+\frac{3\pi}{2})(f''(x)+f(x))=1$) gir:
$f(x)f''(x-\frac{\pi}{2})=f''(x)f(x-\frac{\pi}{2})$.
Fra $2\pi$-periode kan $f(x+\frac{3 \pi}{2})$ bli skrevet som $f(x-\frac{\pi}{2})$ Altså kan likningen bli skrevet som $f(x-\frac{\pi}{2})(f''(x)+f(x))=1$. Denne likningen sammen med $f(x)= \frac{1}{f''(x- \frac{\pi}{2})+f(x-\frac{\pi}{2})}$ gir oss: $f(x)f''(x-\frac{\pi}{2})=f''(x)f(x-\frac{\pi}{2})$.
Kjemikern skrev:
Verdien av $\lambda$ kan ikke bli noe annet enn 1, for ellers vill $f(x)$ konvergere mot 0 for store $x$ verdier, dersom $\lambda<1$ ellers vil den være grenseløs for $\lambda >1$. Begge tilfellene er utelukket for en positiv periodisk funksjon, og derfor må $\lambda=1$.
Alternativ argumentasjon på siste del: $f(x)=\lambda f(x-\frac{\pi}{2})=\lambda^2 f(x-\pi)=\lambda^2f(x)$ fra $\pi-$periodisiteten. Altså må $\lambda =1$ siden den er ikkenegativ.
plutarco skrev:Kjemikern skrev:
Verdien av $\lambda$ kan ikke bli noe annet enn 1, for ellers vill $f(x)$ konvergere mot 0 for store $x$ verdier, dersom $\lambda<1$ ellers vil den være grenseløs for $\lambda >1$. Begge tilfellene er utelukket for en positiv periodisk funksjon, og derfor må $\lambda=1$.
Alternativ argumentasjon på siste del: $f(x)=\lambda f(x-\frac{\pi}{2})=\lambda^2 f(x-\pi)=\lambda^2f(x)$ fra $\pi-$periodisiteten. Altså må $\lambda =1$ siden den er ikkenegativ.
Jepp denne var litt mer ryddigere enn min. Takk!