stimorolextra wrote:"15 mL av en omtrent 0.01 mol/L jodløsning blir pipettert ut og titrert mot 0.0180 mol/L 17,3 mL natriumtiosulfat. Regn ut konsentrasjonen til jodløsningen"
Stoffmengden av jodløsningen er 0,00015 mol mens stoffmengden til natriumtiosulfat da er 0,0003 mol.
Er ikke jodløsningen da avgrensende reaktant? I følge løsningsforslaget så er det stoffmengden av natriumtiosulfat som bestemmer stoffmengden til jod, men jeg skjønner ikke hvorfor.
Blir det feil å si at siden stoffmengden til jodløsningen er 0,00015 så er også stoffmengden til jod 0,00015? I så fall, hvorfor er det feil?
Du vet 100% konsentrasjonen av natriumtiosulfat, men ikke av jodløsningen. Du tilsetter natriumtiosulfat, for å finne ut konsentrasjonen av jodløsningen. Stoffmengden av natriumtiosulfat bestemmer stoffmengden av jodløsningen, fordi du vet nøyaktig hvor mye du har tilsatt av natriumtiosulfat løsnignen.
Enda et spørsmål upss (tar visst aldri slutt heh ): Når jeg utfører en jodometrisk titrering av reduksjonsmiddel, så blir jo jod redusert til jodid. Ekvivalenspunkt ser jeg ved at blåfargen forsvinner (stivelse danner blått kompleks med jod, ikke med jodid). Men når jeg skal utføre en jodometrisk titrering av et oksidasjonsmiddel, så blir det jo omvendt... Men bruker jeg fremdeles samme metode for å bestemme ekvivalenspunkt - siden alt jodet som er dannet i reaksjonen reagerer med tiosulfat?
Ja, tenk på det som en indikator i syre/base
Altså, jeg skjønner ikke hvordan man kan bestemme mengden av jod ved å titrere mot tiosulfat.... Man gjør det jo fordi man får fargeomslag når all joden er ommdannet til jodid, noe som vil si at jod må være i underskudd. Da er jod den avgrensede reaktanten. Vil ikke dette si at det er jod som bestemmer mengden av tiosulfat, og ikke tiosulfat som bestemmer mengden av jod?
stimorolextra wrote:Hydrogenperoksid kan reagere slik: [tex]H_{2}O_{2}\rightarrow O_{2}+2H^{+}+2e^{-}[/tex] (1)
Når 0.486 g av hydrogenperoksidløsningen vart titrert mot 0,0200 mol/L kaliumpermanganatløsning, vart forbruket 17,1 mL. Skriv en balansert reaksjonslikning.
Jeg er usikker på hvordan jeg skal sette opp den ubalanserte reaksjonslikningen! Jeg vet jo at i permanganattitreringer så er reaksjonslikningen slik: [tex]MnO_{4}^{-}+H^{+}+A(red)\rightarrow Mn^{2+}+H_{2}O+A(oks)[/tex]
Da setter jeg vel hydrogenperoksid inn for A(red), men hva skal jeg sette inn for A(oks)? Blir det alt det som står på høyre side av reaksjonslikning (1)?
stimorolextra wrote:Hydrogenperoksid kan reagere slik: [tex]H_{2}O_{2}\rightarrow O_{2}+2H^{+}+2e^{-}[/tex] (1)
Når 0.486 g av hydrogenperoksidløsningen vart titrert mot 0,0200 mol/L kaliumpermanganatløsning, vart forbruket 17,1 mL. Skriv en balansert reaksjonslikning.
Jeg er usikker på hvordan jeg skal sette opp den ubalanserte reaksjonslikningen! Jeg vet jo at i permanganattitreringer så er reaksjonslikningen slik: [tex]MnO_{4}^{-}+H^{+}+A(red)\rightarrow Mn^{2+}+H_{2}O+A(oks)[/tex]
Da setter jeg vel hydrogenperoksid inn for A(red), men hva skal jeg sette inn for A(oks)? Blir det alt det som står på høyre side av reaksjonslikning (1)?
stimorolextra wrote:Hydrogenperoksid kan reagere slik: [tex]H_{2}O_{2}\rightarrow O_{2}+2H^{+}+2e^{-}[/tex] (1)
Når 0.486 g av hydrogenperoksidløsningen vart titrert mot 0,0200 mol/L kaliumpermanganatløsning, vart forbruket 17,1 mL. Skriv en balansert reaksjonslikning.
Jeg er usikker på hvordan jeg skal sette opp den ubalanserte reaksjonslikningen! Jeg vet jo at i permanganattitreringer så er reaksjonslikningen slik: [tex]MnO_{4}^{-}+H^{+}+A(red)\rightarrow Mn^{2+}+H_{2}O+A(oks)[/tex]
Da setter jeg vel hydrogenperoksid inn for A(red), men hva skal jeg sette inn for A(oks)? Blir det alt det som står på høyre side av reaksjonslikning (1)?
Når man utfører en elektrolyse, så må man jo alltid passe på hva som egentlig reagerer så lengde det ikke er snakk om en smelte (for i en vannløsning så kan det være vannmolekylene som reagerer i steden for det man har tenkt).
Men gjelder dette på andre områder også?
F.eks "I 400 ml 0,015 mol/L AgNO3-løsning legger vi en bit aluminium med massen 0,90g. Skriv reaksjonslikning". Det er jo helt klart at det skjer en redoksreaksjon, men hvordan kan jeg vite om man skal regne med vann eller ikke? Når det står AgNO3-løsning, betyr det at AgNO3 er løst i vann eller? I så fall vil jo vann reagere i steden for det man har tenkt om vann har en mer gunstig plassering i spenningsrekken?
stimorolextra wrote:Når man utfører en elektrolyse, så må man jo alltid passe på hva som egentlig reagerer så lengde det ikke er snakk om en smelte (for i en vannløsning så kan det være vannmolekylene som reagerer i steden for det man har tenkt).
Men gjelder dette på andre områder også?
F.eks "I 400 ml 0,015 mol/L AgNO3-løsning legger vi en bit aluminium med massen 0,90g. Skriv reaksjonslikning". Det er jo helt klart at det skjer en redoksreaksjon, men hvordan kan jeg vite om man skal regne med vann eller ikke? Når det står AgNO3-løsning, betyr det at AgNO3 er løst i vann eller? I så fall vil jo vann reagere i steden for det man har tenkt om vann har en mer gunstig plassering i spenningsrekken?
Ja helt riktig. Mitt spørsmål til deg: snakker vi om en elektrolyse når vi legger al i en sølvnitrat?
En elektrokjemisk celle har standard cellepotensial 2,00 V. Katoden (=reduksjon) er laget av kobber. Hva er anoden laget av?
Hvordan skal jeg vite om det er enverdig kobber eller toverdig kobber som blir redusert???
(Jeg vet jo at toverdig kobber er mer vanlig, men enverdig kobber har jo høyre cellepotensial=vil skje lettere?)
stimorolextra wrote:Når man utfører en elektrolyse, så må man jo alltid passe på hva som egentlig reagerer så lengde det ikke er snakk om en smelte (for i en vannløsning så kan det være vannmolekylene som reagerer i steden for det man har tenkt).
Men gjelder dette på andre områder også?
F.eks "I 400 ml 0,015 mol/L AgNO3-løsning legger vi en bit aluminium med massen 0,90g. Skriv reaksjonslikning". Det er jo helt klart at det skjer en redoksreaksjon, men hvordan kan jeg vite om man skal regne med vann eller ikke? Når det står AgNO3-løsning, betyr det at AgNO3 er løst i vann eller? I så fall vil jo vann reagere i steden for det man har tenkt om vann har en mer gunstig plassering i spenningsrekken?
Ja helt riktig. Mitt spørsmål til deg: snakker vi om en elektrolyse når vi legger al i en sølvnitrat?
Nei, jeg tror nok ikke det er en elektrolyse ettersom elektrolyse handler om å spalte stoff vha. elektrisk strøm.
Men må jeg tenke på vann da?
stimorolextra wrote:En elektrokjemisk celle har standard cellepotensial 2,00 V. Katoden (=reduksjon) er laget av kobber. Hva er anoden laget av?
Hvordan skal jeg vite om det er enverdig kobber eller toverdig kobber som blir redusert???
(Jeg vet jo at toverdig kobber er mer vanlig, men enverdig kobber har jo høyre cellepotensial=vil skje lettere?)
$Cu^{2+}$ er mer stabil enn $Cu^+$(kommer av orbitalene). Mest sannsynligvis snakker vi om toverdig kobber.
Last edited by Kjemikern on 01/05-2016 16:08, edited 1 time in total.
stimorolextra wrote:Når man utfører en elektrolyse, så må man jo alltid passe på hva som egentlig reagerer så lengde det ikke er snakk om en smelte (for i en vannløsning så kan det være vannmolekylene som reagerer i steden for det man har tenkt).
Men gjelder dette på andre områder også?
F.eks "I 400 ml 0,015 mol/L AgNO3-løsning legger vi en bit aluminium med massen 0,90g. Skriv reaksjonslikning". Det er jo helt klart at det skjer en redoksreaksjon, men hvordan kan jeg vite om man skal regne med vann eller ikke? Når det står AgNO3-løsning, betyr det at AgNO3 er løst i vann eller? I så fall vil jo vann reagere i steden for det man har tenkt om vann har en mer gunstig plassering i spenningsrekken?
Ja helt riktig. Mitt spørsmål til deg: snakker vi om en elektrolyse når vi legger al i en sølvnitrat?
Nei, jeg tror nok ikke det er en elektrolyse ettersom elektrolyse handler om å spalte stoff vha. elektrisk strøm.
Men må jeg tenke på vann da?
Jeg ser at vann ikke deltar i rekasjonen her pga. plasseringene i spenningsrekken, men er det egentlig vann i løsningen? Tenker mer sånn generelt, når man har en ikke-elektrolyse, f.eks en elektrokjemisk celle, om vann da kan være en mulig reaksjon?
stimorolextra wrote:Jeg ser at vann ikke deltar i rekasjonen her pga. plasseringene i spenningsrekken, men er det egentlig vann i løsningen? Tenker mer sånn generelt, når man har en ikke-elektrolyse, f.eks en elektrokjemisk celle, om vann da kan være en mulig reaksjon?
Ja det er vann i løsningen, og ja vann kan være en mulig reaksjon
Hvordan kan en blanding av disse stoffene løste i vann gi en buffer?: HCl og NaNO2
Jeg tenker at det da blir HNO2, altså salpetersyrling, som blir den svake(???) syren - men hvordan skal jeg da få dannet den korresponderende basen?
stimorolextra wrote:Hvordan kan en blanding av disse stoffene løste i vann gi en buffer?: HCl og NaNO2
Jeg tenker at det da blir HNO2, altså salpetersyrling, som blir den svake(???) syren - men hvordan skal jeg da få dannet den korresponderende basen?
Hva kan du konkludere ut fra denne reaksjonlikningen? :
stimorolextra wrote:Hvordan kan en blanding av disse stoffene løste i vann gi en buffer?: HCl og NaNO2
Jeg tenker at det da blir HNO2, altså salpetersyrling, som blir den svake(???) syren - men hvordan skal jeg da få dannet den korresponderende basen?
[tex]H^+ + NO{_2}^- => HNO_2[/tex]
dvs buffer:
[tex]HNO_2 + H_2O <=> H_3O^+ + NO{_2}^-[/tex]
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.