Her kommer en liten oppgave til dere kjemientusiaster (ikke i det hele tatt vanskelig).
En kjemiker har lagd fire løsninger på labben en sen fredagskveld, men glemmer å sette navn på de ulike flaskene som inneholder løsningene før hun stikker hjem og gjør seg klar til byen. Mandags morgen oppdager hun at hun ikke erindrer hvilken flaske som inneholder hvilken løsning. (Alle løsningene er selvfølgelig fargeløse). Hun lurer på hvordan hun kan identifisere de ulike løsningene uten å lage nye.
De fire flaskene inneholder løsninger av henholdsvis; [tex]NaCl,\:HCl,\:CaCl_2,\:Na_2CO_3[/tex]
Den unge kjemikeren vet at dersom hun blander løsninger av [tex]HCL[/tex] og [tex]Na_2CO_3[/tex] vil hun observere bobler av [tex]CO_2(g)[/tex]. Ved å blande løsninger av [tex]CaCl_2[/tex] og [tex]Na_2CO_3[/tex] vil hun ende opp med en utfelling (s) av farge hvitt kjent som [tex]CaCO_3[/tex] på bunden av beholderen. Å blande andre par-kombinasjoner av de nevnte løsningene produserer bare en annen fargeløs løsning.
Hun klarer likevel å identifisere hver av de fire løsningene. Hvordan gjør hun det?
-Søndags kjemi-
Moderators: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
Spoiler:Vi kaller [tex]HCl[/tex] for [tex]X[/tex] [tex]Na_2CO_3[/tex] for [tex]Y[/tex][tex]CaCl_2[/tex] [tex]Z[/tex] og [tex]NaCl[/tex] for [tex]W[/tex]
Det første den unge kjemikeren gjør er å blande de 4 ulike stoffene til at hun observerer [tex]CO_2[/tex]
Da vet kjemikeren at han jobber med [tex]X[/tex] og [tex]Y[/tex]
Videre blander kjemikeren, Ett av de stoffene overfor med [tex]Y[/tex] og [tex]W[/tex]. De to reaktantene som reagerer, indikerer at vi har [tex]Y[/tex] og [tex]Z[/tex] Til stede.
Siden vi klarte å skille mellom [tex]X[/tex] og [tex]Y[/tex], ser vi med engang hvilket løsnings som inneholder [tex]W[/tex].
(Hvis kjemikeren vil ta noen videre analyser kan han først å fremst ta en flammeprøve av [tex]W[/tex] for å påvise kationet. Han kan også skille bunnfallet fra [tex]Y+Z[/tex], også se igjen hvilket av de ulike løsningene som vil reagere med [tex]CaCO_3[/tex], igjen påvisning av [tex]X[/tex])
Det første den unge kjemikeren gjør er å blande de 4 ulike stoffene til at hun observerer [tex]CO_2[/tex]
Da vet kjemikeren at han jobber med [tex]X[/tex] og [tex]Y[/tex]
Videre blander kjemikeren, Ett av de stoffene overfor med [tex]Y[/tex] og [tex]W[/tex]. De to reaktantene som reagerer, indikerer at vi har [tex]Y[/tex] og [tex]Z[/tex] Til stede.
Siden vi klarte å skille mellom [tex]X[/tex] og [tex]Y[/tex], ser vi med engang hvilket løsnings som inneholder [tex]W[/tex].
(Hvis kjemikeren vil ta noen videre analyser kan han først å fremst ta en flammeprøve av [tex]W[/tex] for å påvise kationet. Han kan også skille bunnfallet fra [tex]Y+Z[/tex], også se igjen hvilket av de ulike løsningene som vil reagere med [tex]CaCO_3[/tex], igjen påvisning av [tex]X[/tex])
Last edited by Kjemikern on 14/02-2016 19:18, edited 1 time in total.
Vi tar en flammeprøve på hver av løsningene
Metanol: Kokepunkt: 64,7 °C
2-propanol (Isopropanol): Kokepunkt: 82,6 °C
Heksan: Kokepunkt: 68 °C
Dermed kan vi sette på etikettene der de hører hjemme.
Metanol: Kokepunkt: 64,7 °C
2-propanol (Isopropanol): Kokepunkt: 82,6 °C
Heksan: Kokepunkt: 68 °C
Dermed kan vi sette på etikettene der de hører hjemme.
unnskyld meg altså jeg suger i kjemi, men nøyaktig hva er det flammeprøven vil påvise her?honduars wrote:Vi tar en flammeprøve på hver av løsningene
Metanol: Kokepunkt: 64,7 °C
2-propanol (Isopropanol): Kokepunkt: 82,6 °C
Heksan: Kokepunkt: 68 °C
Dermed kan vi sette på etikettene der de hører hjemme.
Er ikke metanol, og 2-propanol begge alkohol med kun C og OH?
Og Heksan er ikke det bare C? Hvordan kan du påvise noe fra dette med en flammeprøve, og hvilken rolle spiller kokepunktene?
Metanol : [tex]CH_3OH[/tex]
Isopropanol: [tex]C_3H_8O[/tex]
Heksan: [tex]CH_3(CH_2)_4CH_3[/tex]
Ved en flammeprøve vil vi kunne sette navn på de ulike løsningene ettersom et bestemt kokepunkt svarer til en bestemt løsning.
En annen måte å se på dette er at vi kan løse alle i vann, og den minst løselige av dem er hydrokarbonet (upolart) og dermed vet vi at dette er heksan. For å skille de to andre alkoholene fra hverandre kan vi ta en flammeprøve ispropanol - sterk lukt
metanol - karakteristisk alkohol lukt + brenner med nesten en usynlig flamme kontra ispropanol
Isopropanol: [tex]C_3H_8O[/tex]
Heksan: [tex]CH_3(CH_2)_4CH_3[/tex]
Ved en flammeprøve vil vi kunne sette navn på de ulike løsningene ettersom et bestemt kokepunkt svarer til en bestemt løsning.
En annen måte å se på dette er at vi kan løse alle i vann, og den minst løselige av dem er hydrokarbonet (upolart) og dermed vet vi at dette er heksan. For å skille de to andre alkoholene fra hverandre kan vi ta en flammeprøve ispropanol - sterk lukt
metanol - karakteristisk alkohol lukt + brenner med nesten en usynlig flamme kontra ispropanol
Ah, k. Takker for svar. Tror jeg forvirret flammeprøve med destillasjon.honduars wrote:Metanol : [tex]CH_3OH[/tex]
Isopropanol: [tex]C_3H_8O[/tex]
Heksan: [tex]CH_3(CH_2)_4CH_3[/tex]
Ved en flammeprøve vil vi kunne sette navn på de ulike løsningene ettersom et bestemt kokepunkt svarer til en bestemt løsning.
En annen måte å se på dette er at vi kan løse alle i vann, og den minst løselige av dem er hydrokarbonet (upolart) og dermed vet vi at dette er heksan. For å skille de to andre alkoholene fra hverandre kan vi ta en flammeprøve ispropanol - sterk lukt
metanol - karakteristisk alkohol lukt + brenner med nesten en usynlig flamme kontra ispropanol
Ja, det funker også.
Alternativ:
Reagerer du alle tre med kromsyrereagens vil metanol reagerer mye kraftigere enn 2-propanol og også føre til at man får farget lakmuspapiret. 2-propanol vil reagere med kromsyrereagens og gi den karakteristiske aceton lukten fra 2-propanon. Heksan vil ikke reagere med kromsyre i det hele tatt.
Alternativ:
Reagerer du alle tre med kromsyrereagens vil metanol reagerer mye kraftigere enn 2-propanol og også føre til at man får farget lakmuspapiret. 2-propanol vil reagere med kromsyrereagens og gi den karakteristiske aceton lukten fra 2-propanon. Heksan vil ikke reagere med kromsyre i det hele tatt.
Hint?
Klor og butan reagerer i en substitusjonsreaksjon
[tex]C_4H_10+Cl\rightarrow C_4H_9+HCl[/tex]
[tex]C_4H_9+CL\rightarrow C_4H_9Cl[/tex]

Klor og butan reagerer i en substitusjonsreaksjon
[tex]C_4H_10+Cl\rightarrow C_4H_9+HCl[/tex]
[tex]C_4H_9+CL\rightarrow C_4H_9Cl[/tex]
Husk at du har[tex]CH_3CH(Cl)CH_2CH_3[/tex] og ønsker å lage [tex]CH_3C(O)CH_2CH_3[/tex]honduars wrote:Hint?![]()
Klor og butan reagerer i en substitusjonsreaksjon
[tex]C_4H_10+Cl\rightarrow C_4H_9+HCl[/tex]
[tex]C_4H_9+CL\rightarrow C_4H_9Cl[/tex]
Hint:
[tex]H_2O[/tex] eller [tex]KOH[/tex]
En mer eller mindre ekvivalent løsning som deg :Kjemikern wrote:Spoiler:Vi kaller [tex]HCl[/tex] for [tex]X[/tex] [tex]Na_2CO_3[/tex] for [tex]Y[/tex][tex]CaCl_2[/tex] [tex]Z[/tex] og [tex]NaCl[/tex] for [tex]W[/tex]
Det første den unge kjemikeren gjør er å blande de 4 ulike stoffene til at hun observerer [tex]CO_2[/tex]
Da vet kjemikeren at han jobber med [tex]X[/tex] og [tex]Y[/tex]
Videre blander kjemikeren, Ett av de stoffene overfor med [tex]Y[/tex] og [tex]W[/tex]. De to reaktantene som reagerer, indikerer at vi har [tex]Y[/tex] og [tex]Z[/tex] Til stede.
Siden vi klarte å skille mellom [tex]X[/tex] og [tex]Y[/tex], ser vi med engang hvilket løsnings som inneholder [tex]W[/tex].
(Hvis kjemikeren vil ta noen videre analyser kan han først å fremst ta en flammeprøve av [tex]W[/tex] for å påvise kationet. Han kan også skille bunnfallet fra [tex]Y+Z[/tex], også se igjen hvilket av de ulike løsningene som vil reagere med [tex]CaCO_3[/tex], igjen påvisning av [tex]X[/tex])
Det eksisterer totalt 6 forskjellige måter å blande to par av løsninger.
Vi observerer at de nevnte produktene i oppgaveteksten [tex]CO_2(g)\:CaCO_3(s)[/tex] inneholder grunnstoffene karbon og oksygen.
Vi ser videre at disse grunnstoffene finner vi bare i [tex]Na_2CO_3[/tex]
Med andre ord, er det den løsningen som vil gi synlige resultater med andre løsninger.
Da blir [tex]Na_2CO_3[/tex] grunnlaget vårt for videre klassifisering. Hun spør seg selv: Hva reagerer med [tex]Na_2CO_3[/tex] og gir henholdsvis [tex]CaCO_3[/tex] og [tex]CO_2[/tex] som produkter. Ut i fra dette ser hun at: [tex]Na_2CO_3+CaCl_2\rightarrow CaCO_3+2NaCl[/tex]
[tex]Na_2CO_3+2HCl\rightarrow CO_2+H_2O+2NaCl[/tex]. Med dette finner vi de 2 andre løsningene.
Hva mener du med flammeprøve her?honduars wrote:Metanol : [tex]CH_3OH[/tex]
Isopropanol: [tex]C_3H_8O[/tex]
Heksan: [tex]CH_3(CH_2)_4CH_3[/tex]
Ved en flammeprøve vil vi kunne sette navn på de ulike løsningene ettersom et bestemt kokepunkt svarer til en bestemt løsning.
En annen måte å se på dette er at vi kan løse alle i vann, og den minst løselige av dem er hydrokarbonet (upolart) og dermed vet vi at dette er heksan. For å skille de to andre alkoholene fra hverandre kan vi ta en flammeprøve ispropanol - sterk lukt
metanol - karakteristisk alkohol lukt + brenner med nesten en usynlig flamme kontra ispropanol
Fra SNL:
Flammetest, enkel metode for å påvise forekomst av enkelte grunnstoffer basert på at de gir en karakteristisk farge når de bringes inn i en ikke-lysende flamme. Årsaken er at en del av atomene som dannes i flammen blir eksitert, dvs. at elektronene i atomets ytterste skall blir overført til en mer energirik tilstand, og at et elektron sender ut stråling i den synlige delen av det elektromagnetiske spektrum når det går tilbake til sin grunntilstand. Reaksjonen utføres gjerne ved man fukter prøven med saltsyre for å være sikker på å få dannet flyktig klorid, og deretter fører den inn i flammen ved hjelp av en ren og utglødet platinatråd eller magnesiastav.
Hvorfor blander du flammetest med kokepunkt?
[tex]i*i=-1[/tex]
Omnia mirari etiam tritissima - Carl von Linné
( Find wonder in all things, even the most commonplace.)
Det er åpning og lukking av ionekanaler i nerveceller som gjør det mulig for deg å lese dette.
Omnia mirari etiam tritissima - Carl von Linné
( Find wonder in all things, even the most commonplace.)
Det er åpning og lukking av ionekanaler i nerveceller som gjør det mulig for deg å lese dette.
Kjemikern wrote:Husk at du har[tex]CH_3CH(Cl)CH_2CH_3[/tex] og ønsker å lage [tex]CH_3C(O)CH_2CH_3[/tex]honduars wrote:Hint?![]()
Klor og butan reagerer i en substitusjonsreaksjon
[tex]C_4H_10+Cl\rightarrow C_4H_9+HCl[/tex]
[tex]C_4H_9+CL\rightarrow C_4H_9Cl[/tex]
Hint:
[tex]H_2O[/tex] eller [tex]KOH[/tex]
[tex]H_2O[/tex] ? formelen inneholder ikke Kalium. men hvorfor akkurat disse to stoffene?
honduars wrote:Kjemikern wrote:Husk at du har[tex]CH_3CH(Cl)CH_2CH_3[/tex] og ønsker å lage [tex]CH_3C(O)CH_2CH_3[/tex]honduars wrote:Hint?![]()
Klor og butan reagerer i en substitusjonsreaksjon
[tex]C_4H_10+Cl\rightarrow C_4H_9+HCl[/tex]
[tex]C_4H_9+CL\rightarrow C_4H_9Cl[/tex]
Hint:
[tex]H_2O[/tex] eller [tex]KOH[/tex]
[tex]H_2O[/tex] ? formelen inneholder ikke Kalium. men hvorfor akkurat disse to stoffene?
Ny hint: Du må først substituere.