En kule henger i et tau. Med ei snor som vi holder horisontalt, trekker vi kula mot høyre med en kraft på 90N. Tauet som kula henger i, danner da vinkelen 30(grader) med loddlinja.
b) Finn krafter på kula fra tauet.
c) Bestem tyngdekraften på kula.
Nytt kapittel i fysikk. Jeg vet at jeg må dekomponere osv. Det jeg lurte på er om noen kunne gitt meg fullstendig utledning til hva de gjør.
Newtons tre lover
Moderators: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
a)En kule henger i et tau. Med ei snor som vi holder horisontalt, trekker vi kula mot høyre med en kraft på 90N. Tauet som kula henger i, danner da vinkelen 30(grader) med loddlinja.
b) Finn krafter på kula fra tauet.
c) Bestem tyngdekraften på kula.
Nytt kapittel i fysikk. Jeg vet at jeg må dekomponere osv. Det jeg lurte på er om noen kunne gitt meg fullstendig utledning til hva de gjør.
hvis du har en fin figur, sees at:
[tex]\sin(30^o)=F_x/F(tau)=90/F(tau)[/tex]
dvs
[tex]F_x=90/0,5\,\,(N)=180\,\,(N)[/tex]
=====
b)
antar du mener tyngden av kula...
enten pytagoras eller trigonometri
i) [tex]F_y=\sqrt{180^2 - 90^2}\,\,N[/tex]
eller
ii)
[tex]\tan(30^o)=F_x/F_y=90/F_y[/tex]
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Nytt spørsmål; En båt blir trukket oppover ei elv ved hjelp av to tau. Tauene dra båten med kreftene F(1) og F(2). Verdien av F(1) = 6,0kN. F1=30 grader og F2=60 grader.
Båten går rett fram med konstant fart.
Jeg får riktig hvis jeg setter F1(y)=F2(y). Men hvorfor får jeg ikke riktig hvis jeg setter F1(x)=F2(x). Er ikke det egentlig det samme?
Båten går rett fram med konstant fart.
Jeg får riktig hvis jeg setter F1(y)=F2(y). Men hvorfor får jeg ikke riktig hvis jeg setter F1(x)=F2(x). Er ikke det egentlig det samme?
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]