Hei.
Jobbe veldig mye med geometriske rekker i økonomi for tiden, men sliter med et par ting. Når jeg skal løse oppgaver uten bruk av hjelpemidler for å finne ut at det virkelig sitter ender det ofte at jeg blir usikker på en del ting. Dette er for eksempel når jeg skal finne et terminbeløp ved et annuitetslån.
Hvordan avgjør jeg om man skal bruke nåverdi prinsippet, altså x/1+p/100 eller om jeg skal bruke sluttverdi prinsippet: x*1+p/100.
Kan godt være at svaret ligger rett foran meg, men finne ikke et klart skille mellom de...
Videre så blir det ofte krøll når jeg skal regne ut sum av en geometrisk rekke på kalkulator. Feks 6000*1,05^10-1/1,05-1. Bruker ti-84 plus kalkulator. Kunne noen skrevet hvordan de ville skrevet det inn på kalkulator med parentes osv.
På forhånd takk
Geometriske rekker i økonomi
Moderators: Aleks855, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa, DennisChristensen, Emilga
Regner med at du mener:Stavanger2 wrote: 6000*1,05^10-1/1,05-1.
[tex]6000 \cdot \frac{1,05^{10}-1}{1,05-1}[/tex]
Litt avhengig av hvilken kalkulator du har blir det slik:
6000*(1,05^10-1)/(1,05-1)
Jeg kjenner ikke TI-84 så godt. Men mener det er sånn du gjør det på den.
Sluttverdier brukes om sparing, hvor en regelmessig setter inn en viss sum i banken og lurer på hvor mye penger det er på sparekontoen etter f.eks. 10 år. Ettersom en ønsker å vite hva en har til slutt, er det sluttverdier det er snakk om.
Nåverdier brukes om nedbetaling av lån, hvor en regelmessig betaler en del av lånet og lurer på hvor mye en må betale hver gang. For å kunne sammenlikne innbetalingene med lånet, må en regne om beløpene til samme tidspunkt, vanligvis til tidspunktet da lånet ble tatt opp, dermed nåverdi.
Nåverdier brukes om nedbetaling av lån, hvor en regelmessig betaler en del av lånet og lurer på hvor mye en må betale hver gang. For å kunne sammenlikne innbetalingene med lånet, må en regne om beløpene til samme tidspunkt, vanligvis til tidspunktet da lånet ble tatt opp, dermed nåverdi.