Som dere sikkert vet så har jeg i lengre tid planlagt å gå for en master i anvendt matematikk innenfor reservoarsimulering/olje-gass utvinning. Ser nå at UiB også tilbyr en fordypning i geofysikk, med sterk fokus på matematikk. Nesten alle matematikkfagene jeg har tatt hittil inngår i denne fordypningen.
Jeg må si at jeg ble litt interessert når jeg leste dette. Tenkte derfor jeg skulle høre om noen har noen synspunkter på hvilket valg som er lurest med tanke på fremtidige jobbmuligheter. Etter å ha sett litt på stillingsannonser virker det som det er mer behov for geofysikere enn matematikere, men det kan være at dette bare er noe jeg har innbilt meg. Som sagt så er denne fordypningen også veldig rettet inn mot matematikk. Forskjellen er at på masternivå så må man på anvendt matematikk fremdeles ta en del mer teoretisk orienterte fag som f.eks. funksjonalanalyse og partielle differensialligninger (dette faget er faktisk veldig teoretisk, og ikke så veldig anvendbart, slik jeg har forstått det). På geofysikk vil det utelukkende dreie seg om anvendt matematikk som f.eks. signal/seismikkanalyse, reservoargeofysikk, etc.
Setter stor pris på innspill! Jeg er meget interessert i begge fordypningene, så dersom noen har tips til hva som er best valg med tenke på jobbmuligheter, så bare kom med dem
Uten å vite så veldig mye om geofysikk og jobbmulighetene vil jeg på generelt grunnlag tro at at det anvendbare gir større sjanser for arbeid enn det mer teoretiske gir.
Når det er sagt så har jeg også intrykk av at matematikere er ettertraktet fordi det rett og slett ikke er så mange av dem. Hørte en gang at det er 100 stykker av dem med doktorgrad i hele Norge (mulig det er helt feil) så jeg tror ikke du skal være spessielt redd for å finne jobb.
Jeg tror faktisk jeg kommer til å fortsette på anvendt matematikk. Hadde et møte med en professor i går, og for det første kom vi frem til at jeg faktisk kan fullføre graden i matematikk 1 år tidligere enn hvis jeg bytter til geofysikk. Jeg fikk også opplyst at ingen professoren kjente til som har gått i retningen anvendt matematikk innenfor reservoarsimulering har hatt noen problem med å få seg jobb. De fleste blir faktisk rekruttert før masteren er fullført. Denne forskningsgruppen jobber tett med Statoil på flere prosjekter, så de fleste ender opp der.
Last edited by krje1980 on 18/02-2012 10:57, edited 1 time in total.
Jeg kommer til å fullføre Bachelorgrad til sommeren 2013. Nå i vår tar jeg emnet MAT230 - Ikke-lineære differensialligninger. Etter samtale med en professor i reservoargruppen i går ble vi enige om at det følgende er en god plan for resten av veien:
Høst 2014:
MAT254 - Strømning i porøse media
MAT261 - Numerisk lineær algebra
Deretter masteroppgave. Jeg fikk vite at dette samlet burde være et godt nok grunnlagg for å skrive en masteroppgave. Selvsagt er det fag som jeg her ikke får presset inn som kunne vært interessante å ta, som f.eks. Funksjonalanalyse, men jeg fikk vite at så lenge jeg har tatt reell analyse, så er det ikke så farlig. Hovedpoenget er nemlig at man bør ha litt erfaring med bevisføring og forståelse for hvordan man tenker mer rigorøst matematisk. Det er derfor litt hips om haps om man tar reell analyse eller funksjonalanalyse. I følge professoren så vil man egentlig ikke bruke denne teoretiske matematikken når man jobber i industrien, og det er derfor ikke et must å ta funksjonalanalyse når man skal gå i retning anvendt matematikk.
Last edited by krje1980 on 18/02-2012 18:27, edited 1 time in total.
OK, mange artige emner. Skulle jeg anbefalt noe mer teoretisk (men også nyttig) ville det blitt mat251 klassisk mekanikk. Et grunnleggende og meget kult emne som danner basis for teoretisk fysikk. Det forutsetter nok noe grunnleggende mekanisk fysikk først.
Last edited by Gustav on 18/02-2012 22:30, edited 1 time in total.
Ja, MAT251 var, sammen med funksjonalanalyse, de to emnene som lå øverst på listen over de som ikke kom med. Professoren sa også at MAT251 er et veldig spennende og fint emne (men også veldig vanskelig - er visst et av de fagene som har dårligst karaktersnitt på matematisk institutt). Det er imidlertid ikke fullt så relevant som de 6 andre emnene som nå ender opp i masterplanen min.
Uten at jeg har noe kjenskap til hva som er viktig for graden du skal ta, vil jeg også annbefale klassisk mekanikk. Det gir på sett og vis en introduksjon til hvordan man jobber i moderne teoretisk fysikk. Hvis jeg var deg ville jeg tatt det med, selv om det innebar et ekstra fag et semester.
Ja, som sagt, så er Klassisk Mekanikk et fag jeg gjerne skulle tatt. Men da måtte det i så fall gå på bekostning av et av de andre fagene, og til syvende og sist så stod det mellom Klassisk Mekanikk og Numerisk Lineær Algebra (Funksjonalanalysen går om våren, men de to fagene jeg nå har satt opp på vårsemestert for masteren er obligatoriske for alle som tar master i anvendt matematikk). Professoren rådet meg til å heller ta Numerisk Lineær Algebra.
