Jeg holder på med en statistikk oppgave der jeg skal regne ut sannsynligheten for at et bilutsalg selger mellom 90 og 110 biler.
Med litt hjelp fra fasiten kan jeg si at det er en Poisson-fordeling om det er relevant for spørsmålet mitt. X er gitt som antall solgte biler per uke og S er antall solgte biler på et år (oppgaven regner med 50 uker i et år). Jeg har gjort første del av oppgaven som går ut på å finne forventet bilsalg på et år. E(S) = 100. Fasiten sier også at fordi dette er en heltallsvariabel så blir P(90 < S < 110)=
P(91 [tex]\leq[/tex] S [tex]\geq[/tex] 109)
Hva er grunnen til det? Er definisjonen på en heltallsvariabel så enkel som at vi har tall uten desimaler i oppgaven? Vil det i alle tilfeller bli som eksempelet over at vi har større eller lik det minste tallet +1 og mindre eller lik det største tallet -1?
For å regne ut dette med N(0, 1)-fordelingstabellen setter jeg inn tallene (med heltallskorreksjonen) inn i formelen:
G([tex]\frac{x + 0.5 - \mu} {\sigma}[/tex])
I boka så står det dessverre såpass lite om heltallskorreksjon og det er kun et eksempel så derfor ble jeg veldig usikker da det i fasiten sto:
G([tex]\frac{109 + 0.5 - 100} {\sqrt{50} * \sqrt{2}}[/tex]) - G([tex]\frac{91 - 0.5 - 100} {\sqrt{50} * \sqrt{2}}[/tex])
Hvorfor trekker de fra 0.5 i den siste brøken? I boka er det som sagt bare et eksempel der man legger til 0.5.
Kan heltallskorreksjon kun brukes når vi operer med tall uten desimaler? (Jeg antar at svaret er ja, men dette står ikke spesifisert noe sted i boka)
Setter pris på svar
