Inverse funksjoner
Moderatorer: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
Hvordan går jeg frem for å finne inversen til g(x) = f(x) -2, vet at f er 1-1 med invers f^-1.
-
- Over-Guru
- Innlegg: 1686
- Registrert: 03/10-2005 12:09
Siden f er 1-1 og (1) g(x)=f(x)-2, er g også 1-1 (Bevis: Anta at g(x)=g(y) => f(x)-2=f(y)-2 => f(x)=f(y) => x=y da f er 1-1).
Funksjonallikningen (1) gir
g(g[sup]-1[/sup](x)) = f(g[sup]-1[/sup](x)) - 2
x = f(g[sup]-1[/sup](x)) - 2
f(g[sup]-1[/sup](x)) = x + 2
f[sup]-1[/sup][f(g[sup]-1[/sup](x))] = f[sup]-1[/sup](x+2)
g[sup]-1[/sup](x) = f[sup]-1[/sup](x+2).
Funksjonallikningen (1) gir
g(g[sup]-1[/sup](x)) = f(g[sup]-1[/sup](x)) - 2
x = f(g[sup]-1[/sup](x)) - 2
f(g[sup]-1[/sup](x)) = x + 2
f[sup]-1[/sup][f(g[sup]-1[/sup](x))] = f[sup]-1[/sup](x+2)
g[sup]-1[/sup](x) = f[sup]-1[/sup](x+2).
Åi, tusen takk for en kjempefin gjennomgang med bevis! Veldig ryddig og oversiktlig også. Finfint!
Har brukt den måten du brukte på et par oppgaver nå, gikk fint. Kom til følgende oppgave, finn inversen til g^-1 (1) av g(x) = x^3 + x - 9
Prøvde å la y = f^-1(x)
x = f(y) = y^3 + y - 9
..men så kom jeg ikke lengre.
Prøvde å la y = f^-1(x)
x = f(y) = y^3 + y - 9
..men så kom jeg ikke lengre.
-
- Over-Guru
- Innlegg: 1686
- Registrert: 03/10-2005 12:09
Ved å sette x=g[sup]-1[/sup](1) får du at g(x)=g(g[sup]-1[/sup](1))=1. M.a.o. er x løsningen av likningen x[sup]3[/sup]+x-9=1, dvs. at
x[sup]3[/sup] + x - 10 = 0.
Denne tredjegradslikningen har kun en reell løsning, nemlig x=2. Dermed kan vi konkludere med at g[sup]-1[/sup](-1)=2.
x[sup]3[/sup] + x - 10 = 0.
Denne tredjegradslikningen har kun en reell løsning, nemlig x=2. Dermed kan vi konkludere med at g[sup]-1[/sup](-1)=2.
Må si at jeg ikke helt skjønte hvorfor du gjorde hva du gjorde, men kanskje det ikke er noen annen måte å gjøre det på som er lettere å forstå.
-
- Over-Guru
- Innlegg: 1686
- Registrert: 03/10-2005 12:09
Først må jeg påpeke en feil i konklusjonen på siste linje der jeg har skrevet at g[sup]-1[/sup](-1)=2. Det skal selvsagt være g[sup]-1[/sup](1)=2.
Her følger en mer detaljert forklaring på min fremgangsmåte:
Vi observerer at i dette tilfellet er g[sup]-1[/sup](1) den ukjente størrelsen vi skal bestemme. Sett i lys av dette faktum finner jeg det naturlig å sette x=g[sup]-1[/sup](1). Herav følger at
(1) g(x)=g(g[sup]-1[/sup](1)).
Ettersom g og g[sup]-1[/sup] er inverse funksjoner, må g(g[sup]-1[/sup](y))=y for alle y i D[sub]g[sup]-1[/sup][/sub] = V[sub]g[/sub] = R. Spesielt får vi ved å sette y=1 i (1) at g(g[sup]-1[/sup](1))=1, så iht. (1) er
(2) g(x)=1.
I.o.m. at g(x)=x[sup]3[/sup]+x-9, er (2) ekvivalent med
x[sup]3[/sup] + x - 9 = 1
x[sup]3[/sup] + x - 10 = 0
(x - 2)(x[sup]2[/sup] + 2x + 5) = 0
Ergo blir x=2 fordi andregradslikningen x[sup]2[/sup]+2x+5=0 har ingen reelle løsninger. Dermed kan vi konkludere med at
g[sup]-1[/sup](1) = x = 2.
Her følger en mer detaljert forklaring på min fremgangsmåte:
Vi observerer at i dette tilfellet er g[sup]-1[/sup](1) den ukjente størrelsen vi skal bestemme. Sett i lys av dette faktum finner jeg det naturlig å sette x=g[sup]-1[/sup](1). Herav følger at
(1) g(x)=g(g[sup]-1[/sup](1)).
Ettersom g og g[sup]-1[/sup] er inverse funksjoner, må g(g[sup]-1[/sup](y))=y for alle y i D[sub]g[sup]-1[/sup][/sub] = V[sub]g[/sub] = R. Spesielt får vi ved å sette y=1 i (1) at g(g[sup]-1[/sup](1))=1, så iht. (1) er
(2) g(x)=1.
I.o.m. at g(x)=x[sup]3[/sup]+x-9, er (2) ekvivalent med
x[sup]3[/sup] + x - 9 = 1
x[sup]3[/sup] + x - 10 = 0
(x - 2)(x[sup]2[/sup] + 2x + 5) = 0
Ergo blir x=2 fordi andregradslikningen x[sup]2[/sup]+2x+5=0 har ingen reelle løsninger. Dermed kan vi konkludere med at
g[sup]-1[/sup](1) = x = 2.