Integrasjonsregler: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Matematikk.net
Hopp til: navigasjon, søk
m Teksterstatting – «<tex>» til «<math>»
m Teksterstatting – «</tex>» til «</math>»
 
Linje 3: Linje 3:
Å integrere er det samme som å antiderivere funksjonen. Integrasjon er den motsatte regneoperasjonen av derivasjon, nesten:  
Å integrere er det samme som å antiderivere funksjonen. Integrasjon er den motsatte regneoperasjonen av derivasjon, nesten:  


<math> \int f(x)dx = F(x) + C \\ (F(x)+C)' = F'(x) = f(x)</tex>
<math> \int f(x)dx = F(x) + C \\ (F(x)+C)' = F'(x) = f(x)</math>


Vi kaller <math> \int f(x)dx </tex>for et ubestemt integral og funksjonsutrykket f(x) for integranden. <math> \int</tex> er integrasjonstegnet og C er en konstant. Siden den deriverte av en konstant er null finnes det uendelig mange antideriverte til f(x). Det er derfor ikke helt riktig å si at derivasjon og integrasjon er omvendte regneoperasjoner (men vi gjør det ofte likevel).
Vi kaller <math> \int f(x)dx </math>for et ubestemt integral og funksjonsutrykket f(x) for integranden. <math> \int</math> er integrasjonstegnet og C er en konstant. Siden den deriverte av en konstant er null finnes det uendelig mange antideriverte til f(x). Det er derfor ikke helt riktig å si at derivasjon og integrasjon er omvendte regneoperasjoner (men vi gjør det ofte likevel).


   
   
Linje 17: Linje 17:


<tr>
<tr>
   <td> <math>\int kdx = kx + C</tex> </td>
   <td> <math>\int kdx = kx + C</math> </td>
   <td> <math>\int 2dx = 2x + C</tex> </td>
   <td> <math>\int 2dx = 2x + C</math> </td>
   </tr>
   </tr>
<tr>
<tr>
   <td> <math>\int x^n dx = \frac {1}{n+1} x^{n+1} + C</tex> </td>
   <td> <math>\int x^n dx = \frac {1}{n+1} x^{n+1} + C</math> </td>
<td> <math>\int x^7 dx = \frac 18 x^{8} + C</tex> </td>
<td> <math>\int x^7 dx = \frac 18 x^{8} + C</math> </td>
</tr>
</tr>
<tr>
<tr>
   <td> <math>\int kf(x)dx = k \int f(x)dx + C</tex> </td>
   <td> <math>\int kf(x)dx = k \int f(x)dx + C</math> </td>
   <td> <math>\int 5x^2 dx = 5 \frac 13 x^3 + C = \frac 53 x^3 + C</tex> </td>
   <td> <math>\int 5x^2 dx = 5 \frac 13 x^3 + C = \frac 53 x^3 + C</math> </td>
   </tr>
   </tr>
<tr>
<tr>
   <td><math>\int [f(x) + g(x)] dx = \int f(x)dx + \int g(x)</tex>  </td>
   <td><math>\int [f(x) + g(x)] dx = \int f(x)dx + \int g(x)</math>  </td>
    
    
    
    
Linje 51: Linje 51:
</tr>
</tr>
<tr>
<tr>
   <td> <math>\int sin(x)dx = -cos(x) + C </tex> </td>
   <td> <math>\int sin(x)dx = -cos(x) + C </math> </td>


   <td> </td>
   <td> </td>
</tr>
</tr>
<tr>
<tr>
   <td> <math>\int cos(x)dx = sin(x) + C </tex> </td>
   <td> <math>\int cos(x)dx = sin(x) + C </math> </td>
   <td> </td>
   <td> </td>
</tr>
</tr>

Siste sideversjon per 5. feb. 2013 kl. 20:58

Det er nødvendig å være fortrolig med derivasjon før du går løs på integrasjon.

Å integrere er det samme som å antiderivere funksjonen. Integrasjon er den motsatte regneoperasjonen av derivasjon, nesten:

<math> \int f(x)dx = F(x) + C \\ (F(x)+C)' = F'(x) = f(x)</math>

Vi kaller <math> \int f(x)dx </math>for et ubestemt integral og funksjonsutrykket f(x) for integranden. <math> \int</math> er integrasjonstegnet og C er en konstant. Siden den deriverte av en konstant er null finnes det uendelig mange antideriverte til f(x). Det er derfor ikke helt riktig å si at derivasjon og integrasjon er omvendte regneoperasjoner (men vi gjør det ofte likevel).


Nedenfor følger en del integrasjonsregler med tilhørende eksempler.


REGEL EKSEMPEL
<math>\int kdx = kx + C</math> <math>\int 2dx = 2x + C</math>
<math>\int x^n dx = \frac {1}{n+1} x^{n+1} + C</math> <math>\int x^7 dx = \frac 18 x^{8} + C</math>
<math>\int kf(x)dx = k \int f(x)dx + C</math> <math>\int 5x^2 dx = 5 \frac 13 x^3 + C = \frac 53 x^3 + C</math>
<math>\int [f(x) + g(x)] dx = \int f(x)dx + \int g(x)</math>
<math>\int sin(x)dx = -cos(x) + C </math>
<math>\int cos(x)dx = sin(x) + C </math>




Integrasjon