Fortegnsskjema: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Fra fortegnsskjemaet ser man hvor brøkens faktorer er negative og positive og man kan lese direkte fra skjemaet for hvilke x verdier ulikheten er oppfylt. Stiplet linje representerer negative verdier og heltrukket linje positive verdier. | Fra fortegnsskjemaet ser man hvor brøkens faktorer er negative og positive og man kan lese direkte fra skjemaet for hvilke x verdier ulikheten er oppfylt. Stiplet linje representerer negative verdier og heltrukket linje positive verdier. | ||
Fra fortegnsskjemaet ser man at brøken er mindre enn null for x verdier mindre enn null og i intervallet en til tre. Merk at brøken ikke er definert for x lik null, eller x lik tre. Løsningen på ulikheten blir altså: | |||
<tex> x \in < \leftarrow , 0 > \cup < 1, 3 > </tex> | |||
På samme måte kan man trekke opp skjema for funksjoner og deriverte for å få oversikt over funksjonens oppførsel. | På samme måte kan man trekke opp skjema for funksjoner og deriverte for å få oversikt over funksjonens oppførsel. | ||
Sideversjonen fra 15. aug. 2011 kl. 04:53
Et fortegnsskjema kan være nyttig i flere sammenhenger, som for eksempel ved drøfting av funksjoner eller ved løsing av ulikheter.
Eks:
Vi har ulikheten:
Fra fortegnsskjemaet ser man hvor brøkens faktorer er negative og positive og man kan lese direkte fra skjemaet for hvilke x verdier ulikheten er oppfylt. Stiplet linje representerer negative verdier og heltrukket linje positive verdier.
Fra fortegnsskjemaet ser man at brøken er mindre enn null for x verdier mindre enn null og i intervallet en til tre. Merk at brøken ikke er definert for x lik null, eller x lik tre. Løsningen på ulikheten blir altså: <tex> x \in < \leftarrow , 0 > \cup < 1, 3 > </tex>
På samme måte kan man trekke opp skjema for funksjoner og deriverte for å få oversikt over funksjonens oppførsel.