Krysstabell: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
<td> 69 </td> | <td> 69 </td> | ||
<td> 108</td> | <td> 108</td> | ||
<td> 177</td> | |||
</tr> | </tr> | ||
<tr> | <tr> | ||
| Linje 21: | Linje 22: | ||
<td> 205 </td> | <td> 205 </td> | ||
<td> 118</td> | <td> 118</td> | ||
<td> 323</td> | |||
</tr> | </tr> | ||
<tr> | <tr> | ||
<td> '''Sum''' </td> | <td> '''Sum''' </td> | ||
<td> 274 </td> | <td> 274 </td> | ||
<td> | <td> 226</td> | ||
<td> 500</td> | <td> 500</td> | ||
</tr> | </tr> | ||
Sideversjonen fra 18. jul. 2011 kl. 14:57
Krysstabell er en måte å framstille eller ordne data på. Poenget er at når man har satt opp tabellen skal det være lett å finne den ønskede sannsynlighet.
Dersom man spør en gruppe på 500 elever om de sykler til skolen kan man få følgende svar:
| Jente | Gutt | Sum | |
| Sykler | 69 | 108 | 177 |
| Sykler ikke | 205 | 118 | 323 |
| Sum | 274 | 226 | 500 |
Resultatet er vist i en krysstabell. Legg merke til at vi stiller to kvaliteter opp mot hverandre, i dette tilfelle kjønn mot sykler (ikke). Man kan nå relativt lett finne sannsynligheten man jakter på. Dersom man trekker en tilfeldig elev hva er sannsynligheten for å trekke en jente som sykler? Av tabellen ser man at det er 69 jenter som sykler av totalt 500 elever. Svaret blir da 69/500 (gunstige/mulige).
Dersom man arbeider med betingede sannsynligheter er det manges oppfattning at det er bedre å tegne et valgtre.