Lineær likning: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Matematikk.net
Hopp til: navigasjon, søk
Ny side: Likninger av denne typen kan ha en eller flere variable. Likningene er av første grad (dvs. de inneholder ikke ledd av typen x2,z4...ol.) Med en variabel ser det slik ut: ax + b = 0 som ...
 
m Teksterstatting – «</tex>» til «</math>»
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Likninger av denne typen kan ha en eller flere variable. Likningene er av første grad (dvs. de inneholder ikke ledd av typen x2,z4...ol.)
Likninger av denne typen kan ha en eller flere variable. Likningene er av første grad (dvs. de inneholder ikke ledd av typen <math> x^2,x^3 </math>...ol.)


Med en variabel ser det slik ut:
Med en variabel ser det slik ut:


ax + b = 0 som gir løsningen x = -b/a, et punkt på tallinja.
ax + b = 0 som gir løsningen <math>x = \frac{-b}{a}</math>, et punkt på tallinja.


Med to variable får vi:
Med to variable får vi:


ax + by + c = 0 som på formen y = -(ax/b)-(c/b) gjenkjennes som likningen for den rette linje. Likningen har altså uendelig mange løsninger.
ax + by + c = 0 som på formen <math>y = - \frac ab x- \frac cb</math> gjenkjennes som likningen for den rette linje. Likningen har altså uendelig mange løsninger.


Med tre variable får vi likningen for et plan som ser slik ut:
Med tre variable får vi likningen for et plan som ser slik ut:

Siste sideversjon per 5. feb. 2013 kl. 20:58

Likninger av denne typen kan ha en eller flere variable. Likningene er av første grad (dvs. de inneholder ikke ledd av typen <math> x^2,x^3 </math>...ol.)

Med en variabel ser det slik ut:

ax + b = 0 som gir løsningen <math>x = \frac{-b}{a}</math>, et punkt på tallinja.

Med to variable får vi:

ax + by + c = 0 som på formen <math>y = - \frac ab x- \frac cb</math> gjenkjennes som likningen for den rette linje. Likningen har altså uendelig mange løsninger.

Med tre variable får vi likningen for et plan som ser slik ut:

ax + by + cz + d = 0

Slik kunne vi fortsatt. Dersom lineære likninger mangler konstantleddet kalles de for homogene.