Python: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (81 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Du skal nå lære å skrive en oppskrift på noe som skal utføres, i et språk som datamaskinen forstår. Datamaskinen og oppskriften vil da kunne utføre store arbeidsoppgaver på kort tid. En datamaskin kan forstå mange språk. | Python er et moderne, lettlest og kraftig programmeringsspråk. Denne artikklen tar deg steg for steg gjennom grunnleggende programmering, med vekt på klasser, funksjoner, inn- og ut-data, løkker og valg. | ||
Python er et språk som er laget for å være enkelt å lese og skrive. Koden ligner på naturlig språk, og det er derfor mye brukt i utdanning, vitenskap og webutvikling. | |||
Du skal nå lære å skrive en oppskrift på noe som skal utføres, i et språk som datamaskinen forstår. Datamaskinen og oppskriften vil da kunne utføre store arbeidsoppgaver på kort tid. En datamaskin kan forstå mange språk. Her bruker vi Pyton (Python). Nedenfor har du lenker til to serier med videokurs. Vi anbefaler at du koder / programmerer parallelt med at du ser videoene. Bruk pauseknappen. | |||
Denne serien anbefales først: | Denne serien anbefales først: | ||
| Linje 14: | Linje 16: | ||
===Kom i gang=== | ===Kom i gang=== | ||
Python 3 kan du laste ned her: [https://www.python.org/downloads/ Python 3]. Du trenger et egnet sted for å skrive programmer.En grei editor for begynnere heter [https://codewith.mu Mu]. Her er noen andre muligheter : [https://www.programiz.com/python-programming/ide noen editorer] | Python 3 kan du laste ned her: [https://www.python.org/downloads/ Python 3]. | ||
Du trenger et egnet sted for å skrive programmer. En grei editor for begynnere heter [https://codewith.mu Mu]. | |||
Her er noen andre muligheter : [https://www.programiz.com/python-programming/ide noen editorer] | |||
Før vi begynner på selve programmet trenger man å lage en plan, flytskjema. | |||
=====1. Flytskjema===== | |||
Et flytskjema er en disposisjon eller oversikt over det programmet skal gjøre. Det er en hjelp til å holde oversikt og til å strukturere egne tanker. Det er flere symboler som brukes og vi ser her på fem av dem. | |||
[[File: flyt1.png|centre|300px ]] | |||
'''Oval boks :''' start eller slutt | |||
'''Parallellogram:''' Her skal noe inn eller ut | |||
'''Rektangel:''' Programmet gjør noe | |||
'''Diamant:''' Her utføres et valg | |||
'''Pilene:''' brukes til å angi rekkefølgen på prosessen ved at de går fra en boks til neste. | |||
Det enkleste når man skal lage flytskjema er papir og blyant, men det er også en mulighet i Word, og annen software, men det tar normalt lengre tid men ser kanskje litt penere ut. | |||
=====Eksempel på bruk av flytskjema===== | |||
Vi ønsker å lage et program som tar kvadratroten av en differanse. For eksempel $ \sqrt d = \sqrt{a-b}$ Et flytskjema kan se slik ut: | |||
[[File: kvadflyt.png|centre ]] | |||
Flytskjemaet vil hjelpe deg til å sortere de algoritmisk tankene og til en dypere forståelse av det du skal gjøre. En god vane er å lage et flytskjema før du begynner selve programmeringen. | |||
La oss se litt nærmere på flytskjemaet før vi omsetter det i ett program. | |||
1. I starten av programmet er det fint med informasjon om hva programmet gjør, når det ble laget, og hvem som har laget det. Bruk tegnet # i starten av hver programlinje, Det vil ikke bli lest av datamaskinen, men er kun informasjon til den som skal lese programmet. | |||
2. Her kommuniserer vi med maskinen. Vi må legge inn verdier for tallene a og b | |||
3. Her regner man ut verdien av a - b. | |||
4 / 5. Vi får nå 3 muligheter. Svaret vi får kan bli negativt, null eller positivt. Dersom det blir negativt har vi ingen løsning. Dersom a -b = 0 er svaret null. | |||
7. Dersom a - b er et positivt tall kan vi ta kvadratroten av det. | |||
8. Vi skriver ut svaret, dersom det d> 0, og avslutter. | |||
Før vi kan lage programmet må vi kjenne syntaxen. Syntax er språkets gramatikk, hvordan de forskjellige delene av språket virker sammen og kan danne et fungerende dataprogram. | |||
=== Syntaks=== | === Syntaks=== | ||
* Pyton har linjenummer som gjør det lett å referere til en kommando. | |||
*En eller flere linjer kan godt være tomme dersom du synes det øker lesbarheten til programmet. | |||
*Python utfører instruksjonene i ordnet rekkefølge. Kommandoen på linje 4 blir utført. Så blir kommandoen på linje 5 utført, osv. | *Python utfører instruksjonene i ordnet rekkefølge. Kommandoen på linje 4 blir utført. Så blir kommandoen på linje 5 utført, osv. | ||
| Linje 22: | Linje 78: | ||
*Python skiller mellom store og SMÅ bokstaver. | *Python skiller mellom store og SMÅ bokstaver. | ||
*Matematisk notasjon | *Innrykk betyr noe, og må kun utføres når syntax krever det ( ) | ||
*Når du får en feilmelding (det skjer ofte) er der referert til et linjenummer. Dersom du ikke finner feilen på den angitte linje, sjekk linjen før og etter også. | |||
* En programlinje som starter med # er informasjon til den som leser programmet og har ingen påvirkning i koden. | |||
=====1. Matematisk notasjon===== | |||
[[ File:07112025-02.png|centre|450px]] | |||
'''Linje:''' | |||
'''1''' Kun en forklaring til leser. | |||
'''2''' Tilordner a verdien 10. | |||
'''3''' Tilordner b verdien 3. | |||
'''4''' c er summen av a og b, altså 13. | |||
'''5''' d er differansen mellom a og b, 7. | |||
'''6''' e er produktet av a og b, 30. | |||
'''7''' f er a opphøyd i b, altså $10^3$ som er 1000. | |||
'''8''' g er desimaltallet vi får fra divisjonen a:b. Legg merke til hvordan vi styrer antall desimaler i utskriften, linje 11. | |||
'''9''' | |||
'''10''' | |||
'''11''' | |||
Man bruke * for multiplikasjon og ** for "opphøyd i", $10^3$ skrives 10 ** 3. Linje 7 viser heltallsdivisjon. Tallet tre går 3 ganger opp i 10. Linje 8 viser resten vi får når 10 deles på tre. Det kalles modulo. | Man bruke * for multiplikasjon og ** for "opphøyd i", $10^3$ skrives 10 ** 3. Linje 7 viser heltallsdivisjon. Tallet tre går 3 ganger opp i 10. Linje 8 viser resten vi får når 10 deles på tre. Det kalles modulo. | ||
. | . | ||
=====2. Sammenligningsoperatorer ===== | |||
{| class="wikitable" style="margin:auto;" | |||
! Operator !! Betydning !! Eksempel | |||
|- | |||
| == || lik || a == b | |||
|- | |||
| != || ulik || a != b | |||
|- | |||
| < || mindre enn || a < b | |||
|- | |||
| > || større enn || a > b | |||
|- | |||
| <= || mindre eller lik || a <= b | |||
|- | |||
| >= || større eller lik || a >= b | |||
|} | |||
===== 3. Inn- og ut-data ===== | |||
Når vi programmerer ønsker vi ofte å hente informasjon fra brukeren (inn-data), gjøre noe med den, og vise resultatet (ut-data). I Python bruker vi blant annet funksjonene '''input()''' for å ta imot data og '''print()''' for å vise data. | |||
=====UT, print===== | |||
[[File: 06112025-01.png |centre|400px]] | |||
* '''Linje 1 ''' Starte med # og er kun informasjon til bruker, påvirker ikke programmet | |||
* '''Linje 2''' Skriver ut det som står i anførselstegn i ''print ()'' setningen | |||
=====INN, input===== | |||
[[File: progflyt.png ]] | |||
=== Ett par eksempler med kommentarer=== | === Ett par eksempler med kommentarer=== | ||
| Linje 53: | Linje 179: | ||
De tre første linjene i svaret er et resultat av at jeg valgte a =1, b = -4 og c = 2. Tilsvarer programlinjene 4 - 6. | De tre første linjene i svaret er et resultat av at jeg valgte a =1, b = -4 og c = 2. Tilsvarer programlinjene 4 - 6. | ||
===VALG=== | |||
If - elif | |||
[[File: py1-valg.png ]] | |||
I dette lille programmet taster man inn antall flyreiser man har i løpet av året. Avhengig av hvor mange man har får man en kommentar fra programmet. | |||
===LØKKER=== | |||
Et dataprogram er godt egnet til å gjøre kjedelige ting som for eksempel mange gjentakende operasjoner. Vi kan for eksempel lage et program som regner ut summen av alle heltall mellom 1 og 1 000 000. | |||
Dette er jo et ganske ubrukelig program for alt annet enn å regne ut summen at heltallene fra 1 til 1 000 000. Vi han modifisere programmet slik at vi selv bestemmer den øvre grensen. | |||
Eksempel: | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
print("Hei, verden!") | |||
</syntaxhighlight> | |||
Dette programmet skriver: | |||
<syntaxhighlight lang="text"> | |||
Hei, verden! | |||
</syntaxhighlight> | |||
---- | |||
== Ut-data: Å vise tekst med print() == | |||
For å vise noe på skjermen i Python bruker vi funksjonen '''print()'''. | |||
Eksempel: | |||
<source lang="python"> | |||
print("Hei verden!") | |||
</source> | |||
Når programmet kjører, vil det skrive: | |||
<pre> | |||
Hei verden! | |||
</pre> | |||
Du kan skrive ut tall, tekst, og variabler: | |||
<source lang="python"> | |||
navn = "Anna" | |||
alder = 14 | |||
print("Hei", navn, "du er", alder, "år gammel.") | |||
</source> | |||
== Inn-data: Å hente tekst med input() == | |||
Med '''input()''' kan vi spørre brukeren om noe og lagre svaret i en variabel. | |||
<source lang="python"> | |||
navn = input("Hva heter du? ") | |||
print("Hei", navn) | |||
</source> | |||
Når programmet kjører: | |||
<pre> | |||
Hva heter du? Eva | |||
Hei Eva | |||
</pre> | |||
=== Viktig: input() gir alltid tekst === | |||
Hvis du vil jobbe med tall, må du gjøre om teksten til et tall med '''int()''' eller '''float()'''. | |||
==== Eksempel med heltall (int) ==== | |||
<source lang="python"> | |||
alder = input("Hvor gammel er du? ") | |||
alder = int(alder) | |||
print("Neste år blir du", alder + 1) | |||
</source> | |||
==== Eksempel med desimaltall (float) ==== | |||
<source lang="python"> | |||
lengde = input("Hvor lang er planken i meter? ") | |||
lengde = float(lengde) | |||
print("Planken er", lengde, "meter lang.") | |||
</source> | |||
== Kombinere inn- og ut-data == | |||
Her er et program som regner ut arealet av et rektangel: | |||
<source lang="python"> | |||
bredde = float(input("Skriv inn bredden: ")) | |||
høyde = float(input("Skriv inn høyden: ")) | |||
areal = bredde * høyde | |||
print("Arealet er:", areal) | |||
</source> | |||
== Formatering av tekst == | |||
Python lar oss formatere utskriften på en ryddig måte. | |||
=== F-strenger === | |||
<source lang="python"> | |||
navn = "Sara" | |||
alder = 15 | |||
print(f"{navn} er {alder} år gammel.") | |||
</source> | |||
Dette gir: | |||
<pre> | |||
Sara er 15 år gammel. | |||
</pre> | |||
== Flere eksempler == | |||
=== 1. Legge sammen to tall === | |||
<source lang="python"> | |||
a = int(input("Skriv et tall: ")) | |||
b = int(input("Skriv et nytt tall: ")) | |||
sum = a + b | |||
print(f"Summen av tallene er {sum}") | |||
</source> | |||
=== 2. Hilse på mange personer === | |||
<source lang="python"> | |||
for i in range(3): | |||
navn = input("Skriv et navn: ") | |||
print(f"Hei {navn}!") | |||
</source> | |||
=== 3. Liten kalkulator === | |||
<source lang="python"> | |||
tall1 = float(input("Første tall: ")) | |||
tall2 = float(input("Andre tall: ")) | |||
print("Velg operasjon (+, -, *, /)") | |||
operasjon = input("Skriv operasjon: ") | |||
if operasjon == "+": | |||
print(tall1 + tall2) | |||
elif operasjon == "-": | |||
print(tall1 - tall2) | |||
elif operasjon == "*": | |||
print(tall1 * tall2) | |||
elif operasjon == "/": | |||
print(tall1 / tall2) | |||
else: | |||
print("Ukjent operasjon.") | |||
</source> | |||
== Oppsummering == | |||
* '''print()''' brukes for å vise tekst eller tall. | |||
* '''input()''' brukes for å hente tekst fra brukeren. | |||
* For å bruke tall må vi konvertere med '''int()''' eller '''float()'''. | |||
* Vi kan kombinere inn- og ut-data for å lage interaktive programmer. | |||
== Se også == | |||
* [[Python variabler]] | |||
* [[Betingelser (if-setninger)]] | |||
* [[Løkker i Python]] | |||
Python bruker `input()` for å lese data fra brukeren, og `print()` for å skrive ut tekst til skjermen. | |||
=== Eksempel: Enkel input og output === | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
navn = input("Hva heter du? ") | |||
print("Hei", navn) | |||
</syntaxhighlight> | |||
Utdata: | |||
<syntaxhighlight lang="text"> | |||
Hva heter du? Ola | |||
Hei Ola | |||
</syntaxhighlight> | |||
Du kan også behandle tall: | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
alder = int(input("Hvor gammel er du? ")) | |||
print("Om 10 år er du", alder + 10, "år gammel.") | |||
</syntaxhighlight> | |||
---- | |||
== 3. Variabler og datatyper == | |||
I Python trenger du ikke å spesifisere datatypen eksplisitt. Språket finner ut av det selv. | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
heltall = 5 | |||
desimaltall = 3.14 | |||
tekst = "Python" | |||
sant_eller_usant = True | |||
</syntaxhighlight> | |||
Du kan vise typen slik: | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
print(type(heltall)) # <class 'int'> | |||
print(type(desimaltall)) # <class 'float'> | |||
print(type(tekst)) # <class 'str'> | |||
print(type(sant_eller_usant)) # <class 'bool'> | |||
</syntaxhighlight> | |||
---- | |||
== 4. Valg (if-setninger) == | |||
If-setninger brukes for å velge hva programmet skal gjøre. | |||
[[File: 04112025-01.png |centre|400px]] | |||
---- | |||
== 5. Løkker == | |||
Løkker brukes til å gjenta kode flere ganger. | |||
==== For-løkke ==== | |||
=====Telle med range()===== | |||
[[File: 04112025-02.png |centre|400px]] | |||
Output | |||
[[File: 04112025-03.png |centre|200px]] | |||
=====Gå gjennom en liste===== | |||
[[File: 04112025-04.png |centre|350px]] | |||
=====Gå gjennom en tekst streng===== | |||
[[File: 04112025-05.png |centre|350px]] | |||
=====Med betingelse===== | |||
[[File: 04112025-06.png |centre|300px]] | |||
For å unngå å si at null er et partall kan man legge til en ekstra betingelse i if setningen: | |||
[[File: 04112025-07.png |centre|300px]] | |||
===== While-løkke ===== | |||
En while-løkke gjentar en blokk kode så lenge en betingelse er sann. Du bruker while når du ikke nødvendigvis vet på forhånd hvor mange iterasjoner som trengs — bare når du skal slutte (når betingelsen blir usann). | |||
=====Struktur===== | |||
[[File: 04112025-08.png |centre|400px]] | |||
=====Teller (til 5)===== | |||
[[File: 04112025-09.png |centre|200px]] | |||
Forklaring: | |||
*i = 1 starter telleren. | |||
*while i <= 5: sjekker før hver iterasjon. | |||
*i += 1 øker telleren — viktig for å unngå uendelig løkke. | |||
---- | |||
== 6. Funksjoner == | |||
Funksjoner brukes for å organisere koden og gjøre den gjenbrukbar. | |||
=== Eksempel: En enkel funksjon === | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
def hils(navn): | |||
print("Hei", navn) | |||
hils("Anna") | |||
</syntaxhighlight> | |||
=== Funksjon med returverdi === | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
def kvadrat(tall): | |||
return tall * tall | |||
print(kvadrat(4)) # Skriver 16 | |||
</syntaxhighlight> | |||
=== Flere parametre === | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
def areal_rektangel(bredde, høyde): | |||
return bredde * høyde | |||
print(areal_rektangel(5, 3)) # 15 | |||
</syntaxhighlight> | |||
---- | |||
== 7. Klasser og objekter == | |||
Python er et objektorientert språk. Du kan lage dine egne typer med **klasser**. | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
class Person: | |||
def __init__(self, navn, alder): | |||
self.navn = navn | |||
self.alder = alder | |||
def si_hei(self): | |||
print(f"Hei, jeg heter {self.navn} og er {self.alder} år gammel.") | |||
# Opprette objekt | |||
p1 = Person("Ola", 25) | |||
p1.si_hei() | |||
</syntaxhighlight> | |||
=== Forklaring === | |||
* `__init__` er konstruktøren – kjøres automatisk når et objekt lages. | |||
* `self` peker på objektet selv (samme som *this* i andre språk). | |||
* Metoder defineres som vanlige funksjoner inni klassen. | |||
=== Eksempel: Klasse med beregning === | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
class Sirkel: | |||
def __init__(self, radius): | |||
self.radius = radius | |||
def areal(self): | |||
return 3.14 * self.radius ** 2 | |||
sirkel1 = Sirkel(5) | |||
print("Areal:", sirkel1.areal()) | |||
</syntaxhighlight> | |||
---- | |||
== 8. Filbehandling == | |||
Lesing og skriving av filer er enkelt i Python. | |||
=== Skrive til fil === | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
with open("data.txt", "w") as fil: | |||
fil.write("Dette er en test.\n") | |||
</syntaxhighlight> | |||
=== Lese fra fil === | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
with open("data.txt", "r") as fil: | |||
innhold = fil.read() | |||
print(innhold) | |||
</syntaxhighlight> | |||
---- | |||
== 9. Kombinasjon: Alt sammen i et lite prosjekt == | |||
Her lager vi et lite program som håndterer en liste over personer: | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
class Person: | |||
def __init__(self, navn, alder): | |||
self.navn = navn | |||
self.alder = alder | |||
def __str__(self): | |||
return f"{self.navn} ({self.alder} år)" | |||
personer = [] | |||
for i in range(3): | |||
navn = input("Navn: ") | |||
alder = int(input("Alder: ")) | |||
p = Person(navn, alder) | |||
personer.append(p) | |||
print("\nRegistrerte personer:") | |||
for p in personer: | |||
print(p) | |||
</syntaxhighlight> | |||
---- | |||
---- | |||
== 11. Øvingsoppgaver == | |||
# Lag en funksjon som skriver ut alle partall mellom 1 og 100. | |||
# Lag en klasse `Bil` med attributter `merke` og `år`, og en metode som skriver ut informasjonen. | |||
# Lag et program som leser inn tall fra brukeren til du skriver `0`, og regner ut gjennomsnittet. | |||
# Lag et program som skriver alle tall fra 1 til 100, men skriver "Fizz" for tall delelig på 3, "Buzz" for 5 og "FizzBuzz" for begge. | |||
---- | |||
''Sist oppdatert: 2025'' | |||
= Lærebok i Python (Del 2) = | |||
Denne delen bygger videre på grunnleggende Python, og går dypere inn i **datastrukturer, feilhåndtering, moduler og filformat**. | |||
Du bør kunne variabler, løkker, valg, funksjoner og klasser før du begynner her. | |||
---- | |||
== 12. Lister == | |||
Lister brukes til å lagre flere verdier i én variabel. | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
frukt = ["eple", "banan", "appelsin"] | |||
print(frukt) | |||
</syntaxhighlight> | |||
=== Tilgang til elementer === | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
print(frukt[0]) # eple | |||
print(frukt[-1]) # appelsin | |||
</syntaxhighlight> | |||
=== Legge til og fjerne elementer === | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
frukt.append("druer") # Legg til på slutten | |||
frukt.remove("banan") # Fjern element | |||
print(frukt) | |||
</syntaxhighlight> | |||
=== Løkke gjennom liste === | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
for vare in frukt: | |||
print("Jeg liker", vare) | |||
</syntaxhighlight> | |||
=== Listeforståelser (list comprehensions) === | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
tall = [x * 2 for x in range(5)] | |||
print(tall) # [0, 2, 4, 6, 8] | |||
</syntaxhighlight> | |||
---- | |||
== 13. Tupler == | |||
En **tuple** er som en liste, men kan ikke endres (den er uforanderlig). | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
person = ("Ola", 25) | |||
print(person[0]) # Ola | |||
</syntaxhighlight> | |||
Du kan bruke tupler som nøkler i ordbøker (dict) fordi de er uforanderlige. | |||
---- | |||
== 14. Dictionaries (Ordbøker) == | |||
En dictionary lagrer data som **nøkkel:verdi-par**. | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
student = { | |||
"navn": "Kari", | |||
"alder": 21, | |||
"studie": "Informatikk" | |||
} | |||
print(student["navn"]) | |||
</syntaxhighlight> | |||
=== Legge til og endre === | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
student["alder"] = 22 | |||
student["by"] = "Oslo" | |||
</syntaxhighlight> | |||
=== Løkke gjennom dictionary === | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
for nøkkel, verdi in student.items(): | |||
print(nøkkel, ":", verdi) | |||
</syntaxhighlight> | |||
---- | |||
== 15. Feilhåndtering == | |||
Når noe går galt, kan programmet stoppe. | |||
Med **try-except** kan du fange og håndtere feil. | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
try: | |||
tall = int(input("Skriv et tall: ")) | |||
print("Kvadratet er", tall * tall) | |||
except ValueError: | |||
print("Du må skrive et heltall!") | |||
</syntaxhighlight> | |||
=== Flere typer feil === | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
try: | |||
fil = open("data.txt", "r") | |||
innhold = fil.read() | |||
print(innhold) | |||
except FileNotFoundError: | |||
print("Filen finnes ikke!") | |||
finally: | |||
print("Programmet er ferdig.") | |||
</syntaxhighlight> | |||
* `try` – koden som kan feile | |||
* `except` – hva som skal skje hvis det feiler | |||
* `finally` – kjøres alltid, uansett | |||
---- | |||
== 16. Moduler og biblioteker == | |||
Moduler er Python-filer med funksjoner du kan gjenbruke. | |||
=== Bruke standardbibliotek === | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
import math | |||
print(math.sqrt(16)) # 4.0 | |||
</syntaxhighlight> | |||
=== Lage egne moduler === | |||
Lag en fil `minmodul.py`: | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
def hei(): | |||
print("Hei fra min modul!") | |||
</syntaxhighlight> | |||
Og importer den i et annet program: | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
import minmodul | |||
minmodul.hei() | |||
</syntaxhighlight> | |||
=== Forkortelser === | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
import random as r | |||
print(r.randint(1, 10)) | |||
</syntaxhighlight> | |||
---- | |||
== 17. JSON-filer == | |||
JSON brukes for å lagre strukturerte data. | |||
Python har et innebygd bibliotek kalt `json`. | |||
=== Skrive JSON til fil === | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
import json | |||
data = {"navn": "Ola", "alder": 25, "by": "Bergen"} | |||
with open("data.json", "w") as fil: | |||
json.dump(data, fil) | |||
</syntaxhighlight> | |||
=== Lese JSON fra fil === | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
with open("data.json", "r") as fil: | |||
innhold = json.load(fil) | |||
print(innhold["navn"]) | |||
</syntaxhighlight> | |||
--- | |||
== 18. Lister av objekter == | |||
Du kan lagre flere objekter i en liste for enkel håndtering. | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
class Bil: | |||
def __init__(self, merke, år): | |||
self.merke = merke | |||
self.år = år | |||
def __str__(self): | |||
return f"{self.merke} ({self.år})" | |||
biler = [ | |||
Bil("Toyota", 2015), | |||
Bil("Tesla", 2022), | |||
Bil("Volvo", 2018) | |||
] | |||
for bil in biler: | |||
print(bil) | |||
</syntaxhighlight> | |||
--- | |||
== 19. Arv og utvidelse av klasser == | |||
En klasse kan arve fra en annen klasse. | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
class Dyr: | |||
def __init__(self, navn): | |||
self.navn = navn | |||
def lag_lyd(self): | |||
print("Ukjent lyd") | |||
class Hund(Dyr): | |||
def lag_lyd(self): | |||
print("Voff!") | |||
hund = Hund("Fido") | |||
hund.lag_lyd() # Voff! | |||
</syntaxhighlight> | |||
--- | |||
== 20. Lambda og anonyme funksjoner == | |||
Noen ganger trenger du små funksjoner "på stedet". | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
kvadrat = lambda x: x * x | |||
print(kvadrat(5)) | |||
</syntaxhighlight> | |||
Kan også brukes med innebygde funksjoner: | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
tall = [1, 2, 3, 4, 5] | |||
doble = list(map(lambda x: x * 2, tall)) | |||
print(doble) | |||
</syntaxhighlight> | |||
--- | |||
== 21. Liste-, tuple- og dictionary-metoder == | |||
{| class="wikitable" | |||
! Type !! Vanlige metoder !! Eksempel | |||
|- | |||
| Liste || append, remove, sort, reverse || <syntaxhighlight lang="python">liste.append(3)</syntaxhighlight> | |||
|- | |||
| Tuple || count, index || <syntaxhighlight lang="python">t.count(2)</syntaxhighlight> | |||
|- | |||
| Dict || keys, values, items, get, pop || <syntaxhighlight lang="python">d.get("navn")</syntaxhighlight> | |||
|} | |||
--- | |||
== 22. Import av eksterne pakker == | |||
For å installere nye moduler bruker du **pip**: | |||
<syntaxhighlight lang="bash"> | |||
pip install requests | |||
</syntaxhighlight> | |||
Deretter i Python: | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
import requests | |||
r = requests.get("https://api.github.com") | |||
print(r.status_code) | |||
</syntaxhighlight> | |||
--- | |||
== 23. Små prosjekter == | |||
=== Kalkulator === | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
def kalkulator(): | |||
a = float(input("Tall 1: ")) | |||
b = float(input("Tall 2: ")) | |||
operasjon = input("Velg (+, -, *, /): ") | |||
if operasjon == '+': | |||
print(a + b) | |||
elif operasjon == '-': | |||
print(a - b) | |||
elif operasjon == '*': | |||
print(a * b) | |||
elif operasjon == '/': | |||
print(a / b) | |||
else: | |||
print("Ugyldig valg!") | |||
kalkulator() | |||
</syntaxhighlight> | |||
=== Enkelt lagringssystem med JSON === | |||
<syntaxhighlight lang="python"> | |||
import json | |||
filnavn = "brukere.json" | |||
brukere = [] | |||
for i in range(2): | |||
navn = input("Navn: ") | |||
alder = int(input("Alder: ")) | |||
brukere.append({"navn": navn, "alder": alder}) | |||
with open(filnavn, "w") as f: | |||
json.dump(brukere, f) | |||
print("Lagret til brukere.json") | |||
</syntaxhighlight> | |||
--- | |||
== 24. Feilsøking og tips == | |||
* Bruk `print()` for å se hva som skjer i koden din. | |||
* Bruk `type()` for å finne ut hva slags datatype du har. | |||
* Bruk et IDE som Visual Studio Code eller Thonny. | |||
* Les feilmeldinger nøye — de peker rett på problemet! | |||
--- | |||
==Programsnutter== | ==Programsnutter== | ||
[[ abc formel python ]] | [[ abc formel python ]] | ||
[[ Fakultet (rekursjon) ]] | |||
Sideversjonen fra 7. nov. 2025 kl. 12:56
Python er et moderne, lettlest og kraftig programmeringsspråk. Denne artikklen tar deg steg for steg gjennom grunnleggende programmering, med vekt på klasser, funksjoner, inn- og ut-data, løkker og valg.
Python er et språk som er laget for å være enkelt å lese og skrive. Koden ligner på naturlig språk, og det er derfor mye brukt i utdanning, vitenskap og webutvikling.
Du skal nå lære å skrive en oppskrift på noe som skal utføres, i et språk som datamaskinen forstår. Datamaskinen og oppskriften vil da kunne utføre store arbeidsoppgaver på kort tid. En datamaskin kan forstå mange språk. Her bruker vi Pyton (Python). Nedenfor har du lenker til to serier med videokurs. Vi anbefaler at du koder / programmerer parallelt med at du ser videoene. Bruk pauseknappen.
Denne serien anbefales først: Grunnkurs NTNU
Denne er noe mer omfattende; IT Grunnkus NTNU
Kom i gang
Python 3 kan du laste ned her: Python 3.
Du trenger et egnet sted for å skrive programmer. En grei editor for begynnere heter Mu.
Her er noen andre muligheter : noen editorer
Før vi begynner på selve programmet trenger man å lage en plan, flytskjema.
1. Flytskjema
Et flytskjema er en disposisjon eller oversikt over det programmet skal gjøre. Det er en hjelp til å holde oversikt og til å strukturere egne tanker. Det er flere symboler som brukes og vi ser her på fem av dem.

Oval boks : start eller slutt
Parallellogram: Her skal noe inn eller ut
Rektangel: Programmet gjør noe
Diamant: Her utføres et valg
Pilene: brukes til å angi rekkefølgen på prosessen ved at de går fra en boks til neste.
Det enkleste når man skal lage flytskjema er papir og blyant, men det er også en mulighet i Word, og annen software, men det tar normalt lengre tid men ser kanskje litt penere ut.
Eksempel på bruk av flytskjema
Vi ønsker å lage et program som tar kvadratroten av en differanse. For eksempel $ \sqrt d = \sqrt{a-b}$ Et flytskjema kan se slik ut:

Flytskjemaet vil hjelpe deg til å sortere de algoritmisk tankene og til en dypere forståelse av det du skal gjøre. En god vane er å lage et flytskjema før du begynner selve programmeringen.
La oss se litt nærmere på flytskjemaet før vi omsetter det i ett program.
1. I starten av programmet er det fint med informasjon om hva programmet gjør, når det ble laget, og hvem som har laget det. Bruk tegnet # i starten av hver programlinje, Det vil ikke bli lest av datamaskinen, men er kun informasjon til den som skal lese programmet.
2. Her kommuniserer vi med maskinen. Vi må legge inn verdier for tallene a og b
3. Her regner man ut verdien av a - b.
4 / 5. Vi får nå 3 muligheter. Svaret vi får kan bli negativt, null eller positivt. Dersom det blir negativt har vi ingen løsning. Dersom a -b = 0 er svaret null.
7. Dersom a - b er et positivt tall kan vi ta kvadratroten av det.
8. Vi skriver ut svaret, dersom det d> 0, og avslutter.
Før vi kan lage programmet må vi kjenne syntaxen. Syntax er språkets gramatikk, hvordan de forskjellige delene av språket virker sammen og kan danne et fungerende dataprogram.
Syntaks
- Pyton har linjenummer som gjør det lett å referere til en kommando.
- En eller flere linjer kan godt være tomme dersom du synes det øker lesbarheten til programmet.
- Python utfører instruksjonene i ordnet rekkefølge. Kommandoen på linje 4 blir utført. Så blir kommandoen på linje 5 utført, osv.
- Python skiller mellom store og SMÅ bokstaver.
- Innrykk betyr noe, og må kun utføres når syntax krever det ( )
- Når du får en feilmelding (det skjer ofte) er der referert til et linjenummer. Dersom du ikke finner feilen på den angitte linje, sjekk linjen før og etter også.
- En programlinje som starter med # er informasjon til den som leser programmet og har ingen påvirkning i koden.
1. Matematisk notasjon

Linje:
1 Kun en forklaring til leser.
2 Tilordner a verdien 10.
3 Tilordner b verdien 3.
4 c er summen av a og b, altså 13.
5 d er differansen mellom a og b, 7.
6 e er produktet av a og b, 30.
7 f er a opphøyd i b, altså $10^3$ som er 1000.
8 g er desimaltallet vi får fra divisjonen a:b. Legg merke til hvordan vi styrer antall desimaler i utskriften, linje 11.
9
10
11
Man bruke * for multiplikasjon og ** for "opphøyd i", $10^3$ skrives 10 ** 3. Linje 7 viser heltallsdivisjon. Tallet tre går 3 ganger opp i 10. Linje 8 viser resten vi får når 10 deles på tre. Det kalles modulo.
.
2. Sammenligningsoperatorer
| Operator | Betydning | Eksempel |
|---|---|---|
| == | lik | a == b |
| != | ulik | a != b |
| < | mindre enn | a < b |
| > | større enn | a > b |
| <= | mindre eller lik | a <= b |
| >= | større eller lik | a >= b |
3. Inn- og ut-data
Når vi programmerer ønsker vi ofte å hente informasjon fra brukeren (inn-data), gjøre noe med den, og vise resultatet (ut-data). I Python bruker vi blant annet funksjonene input() for å ta imot data og print() for å vise data.
UT, print

- Linje 1 Starte med # og er kun informasjon til bruker, påvirker ikke programmet
- Linje 2 Skriver ut det som står i anførselstegn i print () setningen
INN, input
Ett par eksempler med kommentarer
Eks 1.
- Python bruker programlinjer, fint å referere til og en hjelp ved feilsøking.
- # brukes når man ønsker å gi forklaringer på hva som skjer. Bruk kommentarer, det øker lesbarheten av programmet.
- Det gjør ikke noe om en linje (3) er tom.
- Linjene 4 -6 gir bruker anledning til å gi inn variablene a, b og c, som heltall (int = integer).
- Linjene 7-11 printer ut varianter av inputen.
Når vi kjører programmet kan resultatet se slik ut:
De tre første linjene i svaret er et resultat av at jeg valgte a =1, b = -4 og c = 2. Tilsvarer programlinjene 4 - 6.
VALG
If - elif
I dette lille programmet taster man inn antall flyreiser man har i løpet av året. Avhengig av hvor mange man har får man en kommentar fra programmet.
LØKKER
Et dataprogram er godt egnet til å gjøre kjedelige ting som for eksempel mange gjentakende operasjoner. Vi kan for eksempel lage et program som regner ut summen av alle heltall mellom 1 og 1 000 000.
Dette er jo et ganske ubrukelig program for alt annet enn å regne ut summen at heltallene fra 1 til 1 000 000. Vi han modifisere programmet slik at vi selv bestemmer den øvre grensen.
Eksempel: <syntaxhighlight lang="python"> print("Hei, verden!") </syntaxhighlight>
Dette programmet skriver: <syntaxhighlight lang="text"> Hei, verden! </syntaxhighlight>
Ut-data: Å vise tekst med print()
For å vise noe på skjermen i Python bruker vi funksjonen print().
Eksempel:
<source lang="python"> print("Hei verden!") </source>
Når programmet kjører, vil det skrive:
Hei verden!
Du kan skrive ut tall, tekst, og variabler:
<source lang="python"> navn = "Anna" alder = 14 print("Hei", navn, "du er", alder, "år gammel.") </source>
Inn-data: Å hente tekst med input()
Med input() kan vi spørre brukeren om noe og lagre svaret i en variabel.
<source lang="python"> navn = input("Hva heter du? ") print("Hei", navn) </source>
Når programmet kjører:
Hva heter du? Eva Hei Eva
Viktig: input() gir alltid tekst
Hvis du vil jobbe med tall, må du gjøre om teksten til et tall med int() eller float().
Eksempel med heltall (int)
<source lang="python"> alder = input("Hvor gammel er du? ") alder = int(alder) print("Neste år blir du", alder + 1) </source>
Eksempel med desimaltall (float)
<source lang="python"> lengde = input("Hvor lang er planken i meter? ") lengde = float(lengde) print("Planken er", lengde, "meter lang.") </source>
Kombinere inn- og ut-data
Her er et program som regner ut arealet av et rektangel:
<source lang="python"> bredde = float(input("Skriv inn bredden: ")) høyde = float(input("Skriv inn høyden: "))
areal = bredde * høyde
print("Arealet er:", areal) </source>
Formatering av tekst
Python lar oss formatere utskriften på en ryddig måte.
F-strenger
<source lang="python"> navn = "Sara" alder = 15 print(f"{navn} er {alder} år gammel.") </source>
Dette gir:
Sara er 15 år gammel.
Flere eksempler
1. Legge sammen to tall
<source lang="python"> a = int(input("Skriv et tall: ")) b = int(input("Skriv et nytt tall: "))
sum = a + b print(f"Summen av tallene er {sum}") </source>
2. Hilse på mange personer
<source lang="python"> for i in range(3):
navn = input("Skriv et navn: ")
print(f"Hei {navn}!")
</source>
3. Liten kalkulator
<source lang="python"> tall1 = float(input("Første tall: ")) tall2 = float(input("Andre tall: "))
print("Velg operasjon (+, -, *, /)") operasjon = input("Skriv operasjon: ")
if operasjon == "+":
print(tall1 + tall2)
elif operasjon == "-":
print(tall1 - tall2)
elif operasjon == "*":
print(tall1 * tall2)
elif operasjon == "/":
print(tall1 / tall2)
else:
print("Ukjent operasjon.")
</source>
Oppsummering
- print() brukes for å vise tekst eller tall.
- input() brukes for å hente tekst fra brukeren.
- For å bruke tall må vi konvertere med int() eller float().
- Vi kan kombinere inn- og ut-data for å lage interaktive programmer.
Se også
Python bruker `input()` for å lese data fra brukeren, og `print()` for å skrive ut tekst til skjermen.
Eksempel: Enkel input og output
<syntaxhighlight lang="python"> navn = input("Hva heter du? ") print("Hei", navn) </syntaxhighlight>
Utdata: <syntaxhighlight lang="text"> Hva heter du? Ola Hei Ola </syntaxhighlight>
Du kan også behandle tall: <syntaxhighlight lang="python"> alder = int(input("Hvor gammel er du? ")) print("Om 10 år er du", alder + 10, "år gammel.") </syntaxhighlight>
3. Variabler og datatyper
I Python trenger du ikke å spesifisere datatypen eksplisitt. Språket finner ut av det selv.
<syntaxhighlight lang="python"> heltall = 5 desimaltall = 3.14 tekst = "Python" sant_eller_usant = True </syntaxhighlight>
Du kan vise typen slik: <syntaxhighlight lang="python"> print(type(heltall)) # <class 'int'> print(type(desimaltall)) # <class 'float'> print(type(tekst)) # <class 'str'> print(type(sant_eller_usant)) # <class 'bool'> </syntaxhighlight>
4. Valg (if-setninger)
If-setninger brukes for å velge hva programmet skal gjøre.

5. Løkker
Løkker brukes til å gjenta kode flere ganger.
For-løkke
Telle med range()

Output

Gå gjennom en liste

Gå gjennom en tekst streng

Med betingelse

For å unngå å si at null er et partall kan man legge til en ekstra betingelse i if setningen:

While-løkke
En while-løkke gjentar en blokk kode så lenge en betingelse er sann. Du bruker while når du ikke nødvendigvis vet på forhånd hvor mange iterasjoner som trengs — bare når du skal slutte (når betingelsen blir usann).
Struktur

Teller (til 5)

Forklaring:
- i = 1 starter telleren.
- while i <= 5: sjekker før hver iterasjon.
- i += 1 øker telleren — viktig for å unngå uendelig løkke.
6. Funksjoner
Funksjoner brukes for å organisere koden og gjøre den gjenbrukbar.
Eksempel: En enkel funksjon
<syntaxhighlight lang="python"> def hils(navn):
print("Hei", navn)
hils("Anna") </syntaxhighlight>
Funksjon med returverdi
<syntaxhighlight lang="python"> def kvadrat(tall):
return tall * tall
print(kvadrat(4)) # Skriver 16 </syntaxhighlight>
Flere parametre
<syntaxhighlight lang="python"> def areal_rektangel(bredde, høyde):
return bredde * høyde
print(areal_rektangel(5, 3)) # 15 </syntaxhighlight>
7. Klasser og objekter
Python er et objektorientert språk. Du kan lage dine egne typer med **klasser**.
<syntaxhighlight lang="python"> class Person:
def __init__(self, navn, alder):
self.navn = navn
self.alder = alder
def si_hei(self):
print(f"Hei, jeg heter {self.navn} og er {self.alder} år gammel.")
- Opprette objekt
p1 = Person("Ola", 25) p1.si_hei() </syntaxhighlight>
Forklaring
- `__init__` er konstruktøren – kjøres automatisk når et objekt lages.
- `self` peker på objektet selv (samme som *this* i andre språk).
- Metoder defineres som vanlige funksjoner inni klassen.
Eksempel: Klasse med beregning
<syntaxhighlight lang="python"> class Sirkel:
def __init__(self, radius):
self.radius = radius
def areal(self):
return 3.14 * self.radius ** 2
sirkel1 = Sirkel(5) print("Areal:", sirkel1.areal()) </syntaxhighlight>
8. Filbehandling
Lesing og skriving av filer er enkelt i Python.
Skrive til fil
<syntaxhighlight lang="python"> with open("data.txt", "w") as fil:
fil.write("Dette er en test.\n")
</syntaxhighlight>
Lese fra fil
<syntaxhighlight lang="python"> with open("data.txt", "r") as fil:
innhold = fil.read() print(innhold)
</syntaxhighlight>
9. Kombinasjon: Alt sammen i et lite prosjekt
Her lager vi et lite program som håndterer en liste over personer:
<syntaxhighlight lang="python"> class Person:
def __init__(self, navn, alder):
self.navn = navn
self.alder = alder
def __str__(self):
return f"{self.navn} ({self.alder} år)"
personer = []
for i in range(3):
navn = input("Navn: ")
alder = int(input("Alder: "))
p = Person(navn, alder)
personer.append(p)
print("\nRegistrerte personer:") for p in personer:
print(p)
</syntaxhighlight>
11. Øvingsoppgaver
- Lag en funksjon som skriver ut alle partall mellom 1 og 100.
- Lag en klasse `Bil` med attributter `merke` og `år`, og en metode som skriver ut informasjonen.
- Lag et program som leser inn tall fra brukeren til du skriver `0`, og regner ut gjennomsnittet.
- Lag et program som skriver alle tall fra 1 til 100, men skriver "Fizz" for tall delelig på 3, "Buzz" for 5 og "FizzBuzz" for begge.
Sist oppdatert: 2025
Lærebok i Python (Del 2)
Denne delen bygger videre på grunnleggende Python, og går dypere inn i **datastrukturer, feilhåndtering, moduler og filformat**. Du bør kunne variabler, løkker, valg, funksjoner og klasser før du begynner her.
12. Lister
Lister brukes til å lagre flere verdier i én variabel.
<syntaxhighlight lang="python"> frukt = ["eple", "banan", "appelsin"] print(frukt) </syntaxhighlight>
Tilgang til elementer
<syntaxhighlight lang="python"> print(frukt[0]) # eple print(frukt[-1]) # appelsin </syntaxhighlight>
Legge til og fjerne elementer
<syntaxhighlight lang="python"> frukt.append("druer") # Legg til på slutten frukt.remove("banan") # Fjern element print(frukt) </syntaxhighlight>
Løkke gjennom liste
<syntaxhighlight lang="python"> for vare in frukt:
print("Jeg liker", vare)
</syntaxhighlight>
Listeforståelser (list comprehensions)
<syntaxhighlight lang="python"> tall = [x * 2 for x in range(5)] print(tall) # [0, 2, 4, 6, 8] </syntaxhighlight>
13. Tupler
En **tuple** er som en liste, men kan ikke endres (den er uforanderlig).
<syntaxhighlight lang="python"> person = ("Ola", 25) print(person[0]) # Ola </syntaxhighlight>
Du kan bruke tupler som nøkler i ordbøker (dict) fordi de er uforanderlige.
14. Dictionaries (Ordbøker)
En dictionary lagrer data som **nøkkel:verdi-par**.
<syntaxhighlight lang="python"> student = {
"navn": "Kari", "alder": 21, "studie": "Informatikk"
}
print(student["navn"]) </syntaxhighlight>
Legge til og endre
<syntaxhighlight lang="python"> student["alder"] = 22 student["by"] = "Oslo" </syntaxhighlight>
Løkke gjennom dictionary
<syntaxhighlight lang="python"> for nøkkel, verdi in student.items():
print(nøkkel, ":", verdi)
</syntaxhighlight>
15. Feilhåndtering
Når noe går galt, kan programmet stoppe. Med **try-except** kan du fange og håndtere feil.
<syntaxhighlight lang="python"> try:
tall = int(input("Skriv et tall: "))
print("Kvadratet er", tall * tall)
except ValueError:
print("Du må skrive et heltall!")
</syntaxhighlight>
Flere typer feil
<syntaxhighlight lang="python"> try:
fil = open("data.txt", "r")
innhold = fil.read()
print(innhold)
except FileNotFoundError:
print("Filen finnes ikke!")
finally:
print("Programmet er ferdig.")
</syntaxhighlight>
- `try` – koden som kan feile
- `except` – hva som skal skje hvis det feiler
- `finally` – kjøres alltid, uansett
16. Moduler og biblioteker
Moduler er Python-filer med funksjoner du kan gjenbruke.
Bruke standardbibliotek
<syntaxhighlight lang="python"> import math print(math.sqrt(16)) # 4.0 </syntaxhighlight>
Lage egne moduler
Lag en fil `minmodul.py`: <syntaxhighlight lang="python"> def hei():
print("Hei fra min modul!")
</syntaxhighlight>
Og importer den i et annet program: <syntaxhighlight lang="python"> import minmodul minmodul.hei() </syntaxhighlight>
Forkortelser
<syntaxhighlight lang="python"> import random as r print(r.randint(1, 10)) </syntaxhighlight>
17. JSON-filer
JSON brukes for å lagre strukturerte data. Python har et innebygd bibliotek kalt `json`.
Skrive JSON til fil
<syntaxhighlight lang="python"> import json
data = {"navn": "Ola", "alder": 25, "by": "Bergen"}
with open("data.json", "w") as fil:
json.dump(data, fil)
</syntaxhighlight>
Lese JSON fra fil
<syntaxhighlight lang="python"> with open("data.json", "r") as fil:
innhold = json.load(fil) print(innhold["navn"])
</syntaxhighlight>
---
18. Lister av objekter
Du kan lagre flere objekter i en liste for enkel håndtering.
<syntaxhighlight lang="python"> class Bil:
def __init__(self, merke, år):
self.merke = merke
self.år = år
def __str__(self):
return f"{self.merke} ({self.år})"
biler = [
Bil("Toyota", 2015),
Bil("Tesla", 2022),
Bil("Volvo", 2018)
]
for bil in biler:
print(bil)
</syntaxhighlight>
---
19. Arv og utvidelse av klasser
En klasse kan arve fra en annen klasse.
<syntaxhighlight lang="python"> class Dyr:
def __init__(self, navn):
self.navn = navn
def lag_lyd(self):
print("Ukjent lyd")
class Hund(Dyr):
def lag_lyd(self):
print("Voff!")
hund = Hund("Fido") hund.lag_lyd() # Voff! </syntaxhighlight>
---
20. Lambda og anonyme funksjoner
Noen ganger trenger du små funksjoner "på stedet".
<syntaxhighlight lang="python"> kvadrat = lambda x: x * x print(kvadrat(5)) </syntaxhighlight>
Kan også brukes med innebygde funksjoner: <syntaxhighlight lang="python"> tall = [1, 2, 3, 4, 5] doble = list(map(lambda x: x * 2, tall)) print(doble) </syntaxhighlight>
---
21. Liste-, tuple- og dictionary-metoder
| Type | Vanlige metoder | Eksempel |
|---|---|---|
| Liste | append, remove, sort, reverse | <syntaxhighlight lang="python">liste.append(3)</syntaxhighlight> |
| Tuple | count, index | <syntaxhighlight lang="python">t.count(2)</syntaxhighlight> |
| Dict | keys, values, items, get, pop | <syntaxhighlight lang="python">d.get("navn")</syntaxhighlight> |
---
22. Import av eksterne pakker
For å installere nye moduler bruker du **pip**:
<syntaxhighlight lang="bash"> pip install requests </syntaxhighlight>
Deretter i Python: <syntaxhighlight lang="python"> import requests r = requests.get("https://api.github.com") print(r.status_code) </syntaxhighlight>
---
23. Små prosjekter
Kalkulator
<syntaxhighlight lang="python"> def kalkulator():
a = float(input("Tall 1: "))
b = float(input("Tall 2: "))
operasjon = input("Velg (+, -, *, /): ")
if operasjon == '+':
print(a + b)
elif operasjon == '-':
print(a - b)
elif operasjon == '*':
print(a * b)
elif operasjon == '/':
print(a / b)
else:
print("Ugyldig valg!")
kalkulator() </syntaxhighlight>
Enkelt lagringssystem med JSON
<syntaxhighlight lang="python"> import json
filnavn = "brukere.json" brukere = []
for i in range(2):
navn = input("Navn: ")
alder = int(input("Alder: "))
brukere.append({"navn": navn, "alder": alder})
with open(filnavn, "w") as f:
json.dump(brukere, f)
print("Lagret til brukere.json") </syntaxhighlight>
---
24. Feilsøking og tips
- Bruk `print()` for å se hva som skjer i koden din.
- Bruk `type()` for å finne ut hva slags datatype du har.
- Bruk et IDE som Visual Studio Code eller Thonny.
- Les feilmeldinger nøye — de peker rett på problemet!
---
Programsnutter



