Vektorer i rommet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Matematikk.net
Hopp til: navigasjon, søk
Ny side: :En vektor er det samme som et koordinat, vi tenker oss en pil fra origo til et punkt med koordinat (x,y) i planet eller (x,y,z) i rommet. Det fins en rekke måter å skrive vektorer på, f...
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(38 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
:En vektor er det samme som et koordinat, vi tenker oss en pil fra origo til et punkt med koordinat (x,y) i planet eller (x,y,z) i rommet. Det fins en rekke måter å skrive vektorer på, f.eks. er det vanlig å bruke <tex>\vec{r}=(x,y,z)</tex>, <tex>\vec{r}=\langle x,y,z\rangle</tex> eller <tex>\vec{r}=[x,y,z]</tex>. Her holder vi oss for enkelhets skyld til den første konvensjonen.  
En vektor er det samme som et koordinat, vi tenker oss en pil fra origo til et punkt med koordinat (x,y) i det euklidske planet eller (x,y,z) i rommet <math>\mathbb{R^3}</math>. Det fins en rekke måter å skrive vektorer på, f.eks. er det vanlig å bruke <math>\vec{r}=(x,y,z)</math>, <math>\vec{r}=\langle x,y,z\rangle</math> eller <math>\vec{r}=[x,y,z]</math>. Vi kan også innføre enhetsvektorer langs de tre aksene og skrive vektorene ved hjelp av disse. Da er <math>\vec{r}=x\vec{e_{x}}+y\vec{e_{y}}+z\vec{e_{z}}</math> der <math>\vec{e_i}</math> er enhetsvektor langs aksen <math>i\in [x,y,z]</math>. Her holder vi oss for enkelhets skyld til den første konvensjonen.  




:
 
En vektor i rommet er en generalisering av en vektor i planet der vi har innført én ny koordinat. Mye av teorien for vektorer i planet vil utvides på naturlig måte til vektorer i rommet. F.eks. er definisjonen av lengde, sum, skalarmultiplikasjon og skalarprodukt (prikkprodukt) av 3-dimensjonale vektorer analog med det 2-dimensjonale tilfellet:
 
 
 
== Lengden av en vektor i rommet ==
 
 
Lengden av en 3-dimensjonal vektor er angitt med absoluttverditegn. Dersom <math>\vec{v}=(x,y,z)</math> er lengden definert som
 
 
:<math>|\vec{v}|=\sqrt{x^2+y^2+z^2}</math>
 
== Vektorsum ==
 
Addisjon av vektorer foregår på samme måte som i planet, dvs. komponentvis. Vi har at
 
 
:<math>\vec{v}+\vec{v^\prime}=(x,y,z)+(x^\prime,y^\prime,z^\prime)=(x+x^\prime,y+y^\prime,z+z^\prime)</math>
 
== Multiplikasjon med skalar ==
 
Vi kan multiplisere en vektor med en skalar på samme måte som i planet:
 
 
:<math>k(x,y,z)=(kx,ky,kz)</math> der <math>k</math> er en skalar.
 
 
Da ser vi at
 
 
:<math>|k\vec{v}|=|(kx,ky,kz)|=\sqrt{(kx)^2+(ky)^2+(kz)^2}=\sqrt{k^2(x^2+y^2+z^2)}=|k|\sqrt{x^2+y^2+z^2}=|k||\vec{v}|</math>
 
 
Denne formelen kan anvendes for å forenkle utregninger gjennom å faktorisere ut felles faktorer i vektoren vi skal finne lengden av.
 
== Skalarprodukt ==
 
La <math>\vec{v_1}=(x_1,y_1,z_1)</math> og <math>\vec{v_2}=(x_2,y_2,z_2)</math>. Da er skalarproduktet definert som
 
 
: <math>\vec{v_1}\cdot \vec{v_2}=x_1x_2+y_1y_2+z_1z_2</math>
 
 
Dette er ekvivalent med
 
 
: <math>\vec{v_1}\cdot \vec{v_2}=|\vec{v_1}||\vec{v_2}|\cdot \cos(\theta)</math> der <math>\theta</math> er vinkelen mellom vektorene.
 
 
Merk at definisjonen medfører at skalarproduktet er kommutativt, dvs. at <math>\vec{v_1}\cdot \vec{v_2}=\vec{v_2}\cdot \vec{v_1}</math>
 
 
En viktig observasjon er at dersom vi tar skalarproduktet med vektoren selv, får vi
 
 
: <math>\vec{v}\cdot \vec{v}=x^2+y^2+z^2=|\vec{v}|^2</math>.
 
 
Her ser vi at dette stemmer overens med den andre definisjonen av skalarproduktet i og med at vinkelen mellom to like vektorer er <math>\theta=0</math>, og da er <math>\cos(\theta)=\cos(0)=1</math>.
 
 
 
== Normalisering ==
 
 
Vi normaliserer en vektor ved å dele den med lengden av seg selv. Lar vi f.eks. <math>\vec{v}=(x,y,z)</math> og deler med lengden får vi
 
 
:<math>\frac{1}{|\vec{v}|}\vec{v}=\frac{1}{\sqrt{x^2+y^2+z^2}}(x,y,z)</math>.
 
 
Vi ser da at <math>|\frac{1}{|\vec{v}|}\vec{v}|=1</math>.
 
 
 
== Enhetsvektorer ==
 
 
En enhetsvektor i rommet er essensielt et koordinat på enhetssfæren (dvs. overflaten av ei kule med radius=1 og sentrum i origo).
 
== Dekomposisjon av romlige vektorer ==
 
 
Vi kan finne komponenten av en vektor i en gitt retning ved å ta skalarproduktet av vektoren og enhetsvektoren langs den ønskelige retningen.
 
 
 
== Trekantulikheten ==
 
Trekantulikheten sier at for vektorer <math>\vec{u}</math> og <math>\vec{v}</math> gjelder alltid
 
 
:<math>|\vec{u}+\vec{v}|\leq |\vec{u}|+\vec{v}|</math>
 
 
Denne er ofte nyttig til å vise mer kompliserte ulikheter. Likhet oppnås dersom enten en av vektorene er 0-vektor eller dersom vektorene har samme retning. Det kan være lurt å tegne opp noen vektorer for å illustrere prinsippet. Da ser man geometrisk at ulikheten faktisk stemmer.
 
== Vektorrom (avansert, noe utover R2 pensum)==
 
I en mer generell kontekst er de euklidske vektorene et spesialtilfelle av et vektorrom over en kropp (en kropp er f.eks. <math>\mathbb{R}</math> eller <math>\mathbb{C}</math>). Et vektorrom <math>\mathcal{V}</math> over <math>\mathcal{F}</math> er en mengde av elementer (vektorer) som tilfredsstiller et sett aksiomer. For alle <math>r,s \in \mathcal{F}</math> og alle <math>u</math>, <math>v</math> og <math>w</math> i <math>\mathcal{V}</math> gjelder:
 
 
1. Det fins en additiv identitet, <math>0</math>: <math>u+0=u</math>
 
2. Det fins en multiplikativ identitet, <math>1</math>: <math>1u=u</math>
 
3. Vektorrommet er lukket under skalarmultiplikasjon, i.e. <math>ru</math> er med i <math>\mathcal{V}</math> og <math>r(su)=(rs)u</math>.
 
4. Vektorrommet er lukket under addisjon, i.e. <math>u+v</math> er med i <math>\mathcal{V}</math>
 
5. Vektorrommet assosiativt, i.e. <math>(u+v)+w=u+(v+w)</math>
 
6. Vektorrommet er distributivt, i.e. <math>r(u+v)=ru+rv</math>
 
7. <math>(r+s)u=ru+su</math>
 
8. Vektorrommet er kommutativt, i.e. <math>u+v=v+u</math>
 
9. For alle <math>u</math> fins en <math>w</math> slik at <math>u+w=0</math>
 
 
----
[[R2 Hovedside|Tilbake til R2 Hovedside]]
 
 
[[Kategori:Algebra]]
[[Kategori:R2]]
[[Kategori:Ped]]

Siste sideversjon per 22. apr. 2019 kl. 10:06

En vektor er det samme som et koordinat, vi tenker oss en pil fra origo til et punkt med koordinat (x,y) i det euklidske planet eller (x,y,z) i rommet <math>\mathbb{R^3}</math>. Det fins en rekke måter å skrive vektorer på, f.eks. er det vanlig å bruke <math>\vec{r}=(x,y,z)</math>, <math>\vec{r}=\langle x,y,z\rangle</math> eller <math>\vec{r}=[x,y,z]</math>. Vi kan også innføre enhetsvektorer langs de tre aksene og skrive vektorene ved hjelp av disse. Da er <math>\vec{r}=x\vec{e_{x}}+y\vec{e_{y}}+z\vec{e_{z}}</math> der <math>\vec{e_i}</math> er enhetsvektor langs aksen <math>i\in [x,y,z]</math>. Her holder vi oss for enkelhets skyld til den første konvensjonen.


En vektor i rommet er en generalisering av en vektor i planet der vi har innført én ny koordinat. Mye av teorien for vektorer i planet vil utvides på naturlig måte til vektorer i rommet. F.eks. er definisjonen av lengde, sum, skalarmultiplikasjon og skalarprodukt (prikkprodukt) av 3-dimensjonale vektorer analog med det 2-dimensjonale tilfellet:


Lengden av en vektor i rommet

Lengden av en 3-dimensjonal vektor er angitt med absoluttverditegn. Dersom <math>\vec{v}=(x,y,z)</math> er lengden definert som


<math>|\vec{v}|=\sqrt{x^2+y^2+z^2}</math>

Vektorsum

Addisjon av vektorer foregår på samme måte som i planet, dvs. komponentvis. Vi har at


<math>\vec{v}+\vec{v^\prime}=(x,y,z)+(x^\prime,y^\prime,z^\prime)=(x+x^\prime,y+y^\prime,z+z^\prime)</math>

Multiplikasjon med skalar

Vi kan multiplisere en vektor med en skalar på samme måte som i planet:


<math>k(x,y,z)=(kx,ky,kz)</math> der <math>k</math> er en skalar.


Da ser vi at


<math>|k\vec{v}|=|(kx,ky,kz)|=\sqrt{(kx)^2+(ky)^2+(kz)^2}=\sqrt{k^2(x^2+y^2+z^2)}=|k|\sqrt{x^2+y^2+z^2}=|k||\vec{v}|</math>


Denne formelen kan anvendes for å forenkle utregninger gjennom å faktorisere ut felles faktorer i vektoren vi skal finne lengden av.

Skalarprodukt

La <math>\vec{v_1}=(x_1,y_1,z_1)</math> og <math>\vec{v_2}=(x_2,y_2,z_2)</math>. Da er skalarproduktet definert som


<math>\vec{v_1}\cdot \vec{v_2}=x_1x_2+y_1y_2+z_1z_2</math>


Dette er ekvivalent med


<math>\vec{v_1}\cdot \vec{v_2}=|\vec{v_1}||\vec{v_2}|\cdot \cos(\theta)</math> der <math>\theta</math> er vinkelen mellom vektorene.


Merk at definisjonen medfører at skalarproduktet er kommutativt, dvs. at <math>\vec{v_1}\cdot \vec{v_2}=\vec{v_2}\cdot \vec{v_1}</math>


En viktig observasjon er at dersom vi tar skalarproduktet med vektoren selv, får vi


<math>\vec{v}\cdot \vec{v}=x^2+y^2+z^2=|\vec{v}|^2</math>.


Her ser vi at dette stemmer overens med den andre definisjonen av skalarproduktet i og med at vinkelen mellom to like vektorer er <math>\theta=0</math>, og da er <math>\cos(\theta)=\cos(0)=1</math>.


Normalisering

Vi normaliserer en vektor ved å dele den med lengden av seg selv. Lar vi f.eks. <math>\vec{v}=(x,y,z)</math> og deler med lengden får vi


<math>\frac{1}{|\vec{v}|}\vec{v}=\frac{1}{\sqrt{x^2+y^2+z^2}}(x,y,z)</math>.


Vi ser da at <math>|\frac{1}{|\vec{v}|}\vec{v}|=1</math>.


Enhetsvektorer

En enhetsvektor i rommet er essensielt et koordinat på enhetssfæren (dvs. overflaten av ei kule med radius=1 og sentrum i origo).

Dekomposisjon av romlige vektorer

Vi kan finne komponenten av en vektor i en gitt retning ved å ta skalarproduktet av vektoren og enhetsvektoren langs den ønskelige retningen.


Trekantulikheten

Trekantulikheten sier at for vektorer <math>\vec{u}</math> og <math>\vec{v}</math> gjelder alltid


<math>|\vec{u}+\vec{v}|\leq |\vec{u}|+\vec{v}|</math>


Denne er ofte nyttig til å vise mer kompliserte ulikheter. Likhet oppnås dersom enten en av vektorene er 0-vektor eller dersom vektorene har samme retning. Det kan være lurt å tegne opp noen vektorer for å illustrere prinsippet. Da ser man geometrisk at ulikheten faktisk stemmer.

Vektorrom (avansert, noe utover R2 pensum)

I en mer generell kontekst er de euklidske vektorene et spesialtilfelle av et vektorrom over en kropp (en kropp er f.eks. <math>\mathbb{R}</math> eller <math>\mathbb{C}</math>). Et vektorrom <math>\mathcal{V}</math> over <math>\mathcal{F}</math> er en mengde av elementer (vektorer) som tilfredsstiller et sett aksiomer. For alle <math>r,s \in \mathcal{F}</math> og alle <math>u</math>, <math>v</math> og <math>w</math> i <math>\mathcal{V}</math> gjelder:


1. Det fins en additiv identitet, <math>0</math>: <math>u+0=u</math>

2. Det fins en multiplikativ identitet, <math>1</math>: <math>1u=u</math>

3. Vektorrommet er lukket under skalarmultiplikasjon, i.e. <math>ru</math> er med i <math>\mathcal{V}</math> og <math>r(su)=(rs)u</math>.

4. Vektorrommet er lukket under addisjon, i.e. <math>u+v</math> er med i <math>\mathcal{V}</math>

5. Vektorrommet assosiativt, i.e. <math>(u+v)+w=u+(v+w)</math>

6. Vektorrommet er distributivt, i.e. <math>r(u+v)=ru+rv</math>

7. <math>(r+s)u=ru+su</math>

8. Vektorrommet er kommutativt, i.e. <math>u+v=v+u</math>

9. For alle <math>u</math> fins en <math>w</math> slik at <math>u+w=0</math>



Tilbake til R2 Hovedside