Rette linjer - Sideversjonshistorikk

Vaktmester: /* Funksjon */

2013-06-05T20:50:46Z

Funksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2013 kl. 20:50
Linje 32:		Linje 32:

	Vi putter tallet 3 inn og får ut tallet 5.		Vi putter tallet 3 inn og får ut tallet 5.

	Vi putter tallet 1 inn og får ut tallet 3.		Vi putter tallet 1 inn og får ut tallet 3.

	Vi putter tallet 7 inn og får ut tallet 9.		Vi putter tallet 7 inn og får ut tallet 9.

	Vi putter tallet -3 inn og får ut tallet -1.		Vi putter tallet -3 inn og får ut tallet -1.

	Vi putter tallet -1 inn og får ut tallet 1 <br>		Vi putter tallet -1 inn og får ut tallet 1 <br>

	[[Bilde:Figtre.png]]		[[Bilde:Figtre.png]]
	~~<br>~~
	Hva gjør boksen?		Hva gjør boksen?
	Den legger til to til det tallet som blir stappet inn i boksen. Vi kallet boksen for y? La oss kalle tallet vi putter inn for x.		Den legger til to til det tallet som blir stappet inn i boksen. Vi kallet boksen for y? La oss kalle tallet vi putter inn for x.
Linje 43:		Linje 48:
	Vi kan skrive dette slik matematisk:		Vi kan skrive dette slik matematisk:

	y = x + 2		$y = x + 2$

	y = x + 2 kalles for funksjonsutrykket.		$y = x + 2$ kalles for funksjonsutrykket.
	Vi sier at y er en funksjon av x. Verdien av y avhenger av verdien av x. Detter er det vi kaller en lineær funksjon, dvs. en rett linje.		Vi sier at y er en funksjon av x. Verdien av y avhenger av verdien av x. Detter er det vi kaller en lineær funksjon, dvs. en rett linje.
	=== Funksjonssuttrykk ===		=== Funksjonssuttrykk ===

Vaktmester på 5. jun. 2013 kl. 20:48

2013-06-05T20:48:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2013 kl. 20:48
Linje 75:		Linje 75:


	Hvilke verdi den variable kan ha i funksjonen bestemmes av definisjonsmengden D. Dersom funksjonens navn er f, brukes notasjonen <~~tex~~>D_f = [x_1, x_2]</~~tex~~>. Alternativt bruker man <~~tex~~> x \in [x_1, x_2] </~~tex~~>		Hvilke verdi den variable kan ha i funksjonen bestemmes av definisjonsmengden D. Dersom funksjonens navn er f, brukes notasjonen <math>D_f = [x_1, x_2]</math>. Alternativt bruker man <math> x \in [x_1, x_2] </math>

	=== Verdimengde ===		=== Verdimengde ===


	Hvilke verdier som kommer ut av funksjonen, funksjonsverdiene, er bestemt av definisjonsmengden og av funksjonsuttrykket, Mengden av funksjonsverdier verdiene kalles Verdimengden. Om funksjonens navn er f brukes notasjonen <~~tex~~> V_f </~~tex~~>.		Hvilke verdier som kommer ut av funksjonen, funksjonsverdiene, er bestemt av definisjonsmengden og av funksjonsuttrykket, Mengden av funksjonsverdier verdiene kalles Verdimengden. Om funksjonens navn er f brukes notasjonen <math> V_f </math>.

	Man kan se på en funksjon som en ”bro” mellom mengder, definisjonsmengden og verdimengden.		Man kan se på en funksjon som en ”bro” mellom mengder, definisjonsmengden og verdimengden.
Linje 99:		Linje 99:

	<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">		<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">
	<~~tex~~> Y = aX + b </~~tex~~>		<math> Y = aX + b </math>
	</blockquote>		</blockquote>

Linje 115:		Linje 115:
	<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">		<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
	'''EKSEMPEL:'''<br> Vi har funksjonsuttrykket:		'''EKSEMPEL:'''<br> Vi har funksjonsuttrykket:
	<~~tex~~> Y = \frac12X + 2 </~~tex~~> <br> Grafen ser slik ut:<br> [[Bilde:linje.PNG]] <br>		<math> Y = \frac12X + 2 </math> <br> Grafen ser slik ut:<br> [[Bilde:linje.PNG]] <br>
	Man observerer at grafen går gjennom punktet (0,2) på y aksen. Stigningstallet er <~~tex~~>\frac12</~~tex~~>. Det betyr at når man beveger seg en enhet til høyre må man bevege seg 0,5 (en halv) oppover i y rettning for å treffe grafen igjen.		Man observerer at grafen går gjennom punktet (0,2) på y aksen. Stigningstallet er <math>\frac12</math>. Det betyr at når man beveger seg en enhet til høyre må man bevege seg 0,5 (en halv) oppover i y rettning for å treffe grafen igjen.

	</blockquote>		</blockquote>
Linje 226:		Linje 226:
	<br>		<br>
	<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">		<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">
	<~~tex~~> y-y_1 = a(x-x_1) </~~tex~~>		<math> y-y_1 = a(x-x_1) </math>
	<p></p>		<p></p>
	a er stigningstallet og <~~tex~~>(x_1 , y_1) </~~tex~~> er koordinatene til punktet.		a er stigningstallet og <math>(x_1 , y_1) </math> er koordinatene til punktet.
	<p></p>		<p></p>
	</blockquote>		</blockquote>
Linje 237:		Linje 237:
	-1)?<p></p>		-1)?<p></p>

	<~~tex~~> y-(-1) = 2(x-(-2)) </~~tex~~>		<math> y-(-1) = 2(x-(-2)) </math>
	<p></p>		<p></p>
	<~~tex~~> y = 2x + 3 </~~tex~~>		<math> y = 2x + 3 </math>
	<p></p>		<p></p>
	</blockquote>		</blockquote>
Linje 255:		Linje 255:

	<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">		<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">
	<~~tex~~> a =\frac{\Delta y}{\Delta x}=\frac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1} </~~tex~~>		<math> a =\frac{\Delta y}{\Delta x}=\frac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1} </math>
	<p></p>Desom man setter dette uttrykket inn i etpunktsformelen over får man:<p></p>		<p></p>Desom man setter dette uttrykket inn i etpunktsformelen over får man:<p></p>
	<~~tex~~> y- y_1=\frac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1}(x-x_1) </~~tex~~>		<math> y- y_1=\frac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1}(x-x_1) </math>


Linje 265:		Linje 265:

	<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">		<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
	<~~tex~~> EKSEMPEL </~~tex~~>		<math> EKSEMPEL </math>
	</blockquote>		</blockquote>

Linje 273:		Linje 273:
	<br>		<br>
	<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">		<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">
	<~~tex~~> f(x) = ax^2 + bx + c </~~tex~~>		<math> f(x) = ax^2 + bx + c </math>
	</blockquote>		</blockquote>

	Gitt på denne formen er <~~tex~~>ax^2</~~tex~~> andregradsleddet, bx er førstegradsleddet og c er konstantleddet. Grafene til andregradsfunksjoner kalles parabler. Grafene krummer og er symmetriske om symmetriaksen som er gitt som:		Gitt på denne formen er <math>ax^2</math> andregradsleddet, bx er førstegradsleddet og c er konstantleddet. Grafene til andregradsfunksjoner kalles parabler. Grafene krummer og er symmetriske om symmetriaksen som er gitt som:
	<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">		<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">
	'''Symmetriakse:'''<br>		'''Symmetriakse:'''<br>
	<~~tex~~> x = \frac{-b}{2a}</~~tex~~>		<math> x = \frac{-b}{2a}</math>
	</blockquote>		</blockquote>

Linje 285:		Linje 285:
	<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">		<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
	'''Eksempel:'''<br><br>		'''Eksempel:'''<br><br>
	Finn symmetriaksen til funksjonen<br> <~~tex~~> f(x) = -x^2 + 2x + 4 </~~tex~~><br><br>		Finn symmetriaksen til funksjonen<br> <math> f(x) = -x^2 + 2x + 4 </math><br><br>
	'''Løsning:'''<br><br>		'''Løsning:'''<br><br>
	<~~tex~~> x = \frac{-b}{2a} =\frac{-2}{2 \cdot (-1)} =1</~~tex~~>		<math> x = \frac{-b}{2a} =\frac{-2}{2 \cdot (-1)} =1</math>

	</blockquote>		</blockquote>
Linje 299:		Linje 299:

	<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">		<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">
	<~~tex~~> f(x) = a(x + b)^2 + c </~~tex~~>		<math> f(x) = a(x + b)^2 + c </math>
	</blockquote>		</blockquote>

Administrator: Ny side: == Koordinatsystem == Et koordinatsystem består av to tallinjer som står vinkelrett på hverandre. Vi kaller disse tallinjene for akser. Punktet der aksene krysser hverandre kalles f...

2013-03-05T03:53:48Z

Ny side: == Koordinatsystem == Et koordinatsystem består av to tallinjer som står vinkelrett på hverandre. Vi kaller disse tallinjene for akser. Punktet der aksene krysser hverandre kalles f...

Ny side

== Koordinatsystem ==

Et koordinatsystem består av to tallinjer som står vinkelrett på hverandre. Vi kaller disse tallinjene for akser. Punktet der aksene krysser hverandre kalles for origo.Begge aksene har verdien null i origo. Den vannrette aksen kalles for x- aksen eller første aksen. Den loddrette aksen kalles for y- aksen eller andre aksen.

Et punkt kan bestemmes med to tall ( et tallpar ) som vi kaller koordinater. Tallpar skrives på formen (x,y). Origo har koordinatene (0, 0). Man oppgir alltid x verdien først . Punktet (1,3) har verdiene x = 1 og y = 3.

[[Bilde:Figen.png]]

Her er eksempler på noen punkter: A (1,2), B (4,0), C (-1, -2), D (-2, 0).

På denne måten kan alle ”steder” (punkter) i et plan representeres, med en x koordinat og en y koordinat. Alle [[kart]] er laget på denne måten. X – aksen er da øst - vest retning og Y – aksen er nord – sør retningen. 
[http://www.matematikk.net/emner/applets/ggbApplet.php?appid=7 Lek med koordinatsystemet]

[http://www.matematikk.net/ressurser/oppgaver/kari/vis_oppgaver.php?q=85A%2B85B%2B85C%2B85D%2B85E%7Ctimer_off%7Cshow_all%7Cnq%5B5%5D%7Ccat%5B35%5D%7Cdiff%5B0%5D%26quser_submit_step3 Test deg selv]

== Funksjon ==

Hva er en funksjon?

La oss tenke oss en liten tunnel som det går an å kjøre en bil gjennom. Hver gang en rød bil kjører inn i tunnelen er den blå når den kommer ut. Når en svart bil kjører inn er den blå når den kommer ut. Når en grønn bil kjører inn er den blå når den kommer ut. Når en blå bil kjører inn er den blå når den kommer ut.

Hva er tunnelens funksjon?

Jo, den maler alle biler blå.

La oss tenke oss at vi har en liten boks med et hull i toppen og et i bunnen. Når vi putter et tall inn i toppen kommer et annet tall ut i bunnen. La oss gi boksen vårt et navn. La oss kalle den for Y.

Vi putter tallet 3 inn og får ut tallet 5.
Vi putter tallet 1 inn og får ut tallet 3.
Vi putter tallet 7 inn og får ut tallet 9.
Vi putter tallet -3 inn og får ut tallet -1.
Vi putter tallet -1 inn og får ut tallet 1 
[[Bilde:Figtre.png]]
 
Hva gjør boksen?
Den legger til to til det tallet som blir stappet inn i boksen. Vi kallet boksen for y? La oss kalle tallet vi putter inn for x.

Vi kan skrive dette slik matematisk:

y = x + 2

y = x + 2 kalles for funksjonsutrykket.
Vi sier at y er en funksjon av x. Verdien av y avhenger av verdien av x. Detter er det vi kaller en lineær funksjon, dvs. en rett linje.
=== Funksjonssuttrykk ===

Funksjonen f(x) = 2x + 5 har funksjonsuttrykket 2x + 5. Uttrykket forteller hva som skal gjøres med tallet som skal inn i funksjonen. I dette tilfellet skal tallet multipliseres med 2 og 5 legges til.
f er navnet på funksjonen. Bokstaven i parantes er navnet på den variable. Vanlige navn er x og t. t brukes gjerne om tid. Vanlige funksjonsnavn er f,g,h og V, for å nevne noen. Man kan gi en funksjon det navn man ønsker, men det er fornuftig å gi navn som forteller noe om hva funksjonen gjør.

[http://www.matematikk.net/ressurser/oppgaver/kari/vis_oppgaver.php?q=85A%2B85B%2B85C%2B85D%2B85E%7Ctimer_off%7Cshow_all%7Cnq%5B5%5D%7Ccat%5B35%5D%7Cdiff%5B0%5D%26quser_submit_step3 Test deg selv]

=== Graf ===

En graf er en kurve (linje) som viser sammenhengen mellom to variable størrelser, for eksempel x og y.

Det er viktig å legge merke til at dersom kurven representerer en funksjon finnes det bare en Y verdi for hver X verdi. For en Y verdi kan det finnes flere X verdier. Dersom x er forskjellige tidspunkt på dagen og y er temperaturen, betyr det at et tidspunkt kan kun ha en temperatur, men en temperatur kan ha forekommet flere tider på dagen.
[[Bilde:Figto.png]]

''Figuren viser hvordan en tilfeldig x verdi kun kan ha en tilhørende y verdi, mens en tilfeldig y verdi kan ha to eller flere tilhørende x verdier.''

[http://www.matematikk.net/ressurser/oppgaver/kari/vis_oppgaver.php?q=85A%2B85B%2B85C%2B85D%2B85E%7Ctimer_off%7Cshow_all%7Cnq%5B5%5D%7Ccat%5B35%5D%7Cdiff%5B0%5D%26quser_submit_step3 Test deg selv]

=== Definisjonsmengde ===

Hvilke verdi den variable kan ha i funksjonen bestemmes av definisjonsmengden D. Dersom funksjonens navn er f, brukes notasjonen <tex>D_f = [x_1, x_2]</tex>. Alternativt bruker man <tex> x \in [x_1, x_2] </tex>

=== Verdimengde ===

Hvilke verdier som kommer ut av funksjonen, funksjonsverdiene, er bestemt av definisjonsmengden og av funksjonsuttrykket, Mengden av funksjonsverdier verdiene kalles Verdimengden. Om funksjonens navn er f brukes notasjonen <tex> V_f </tex>.

Man kan se på en funksjon som en ”bro” mellom mengder, definisjonsmengden og verdimengden.

[[Bilde:Funksjonsbro.png]]

[[Bilde:Graf.png]]

[http://www.matematikk.net/emner/applets/ggbApplet.php?appid=8 Lek med verdi og definisjonsmengde]

== Funksjonstyper ==

===Lineære funksjoner===

Det at en funksjon er lineær betyr at om vi tegner grafen i et koordinat system med X verdier på førsteaksen og Y verdier på andreaksen får vi en rett linje. Det generelle funksjonsuttrykket er:

<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">
<tex> Y = aX + b </tex>
</blockquote>

a kalles for stigningstallet og b for konstantleddet. Dersom x er null er Y lik b. Konstantleddet b forteller hvor grafen krysser y-aksen. a forteller hvor mange enheter man beveger seg i y rettning (opp eller ned), når man beveger seg en enhet til høyre på x aksen.
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">
Dersom a er positiv betyr det at grafen stiger mot høyre, med økende x verdi. Desto høyere a verdi, desto brattere stiger grafen.

Dersom a er negativ betyr det at Y avtar mot høyre, eller med økende X verdi.

Tallet b forteller hvor grafen krysser Y aksen. Når grafen krysser Y aksen er X verdien lik null.
</blockquote>

<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
'''EKSEMPEL:''' Vi har funksjonsuttrykket:
<tex> Y = \frac12X + 2 </tex> Grafen ser slik ut: [[Bilde:linje.PNG]] 
Man observerer at grafen går gjennom punktet (0,2) på y aksen. Stigningstallet er <tex>\frac12</tex>. Det betyr at når man beveger seg en enhet til høyre må man bevege seg 0,5 (en halv) oppover i y rettning for å treffe grafen igjen.

</blockquote>

[http://www.matematikk.net/emner/applets/ggbApplet.php?appid=11 Lek med rette linjer]

[http://www.matematikk.net/ressurser/oppgaver/kari/vis_oppgaver.php?q=85A%2B85B%2B85C%2B85D%2B85E%7Ctimer_off%7Cshow_all%7Cnq%5B5%5D%7Ccat%5B35%5D%7Cdiff%5B0%5D%26quser_submit_step3 Test deg selv]

Dersom man har kontroll på stigningstall og konstantledd er det greit å tegne grafen med bare disse to størrelsene. Dersom man synes dette er vannskelig er det lurt å lage en verditabell.

==== Verditabell ====

Vi velger selv tilfeldige X verdier. Det er gjerne lurt å velge verdier som ligger nærheten av origo.

Når vi har valgt en X verdi setter vi den inn for X i funksjonstrykket (1). Da får vi en Y verdi som hører til X verdien.

Disse resultatene setter vi inn i en tabell. Ut i fra disse verdiene tegner vi grafen. I vårt eksempel kan verditabellen se slik ut:


Verditabell er en samling av punkter på grafen, altså sammhørende verdier av x og f(x). Formålet med å lage en verditabell er at du har nok punkter til å kunne tegn eller skissere grafen.

Det anbefales at du lærer deg å bruke kalkulatoren når du skal lage verditabeller.

Av og til er det imidlertid nødvendig å kunne lage tabellen manuelt. Det gjøres ved at du selv velger et antall x verdier i det området du skal tegne grafen. Du setter inn x verdiene i funksjonsuttrykket og finner sammhørende funksjonsverdier. Hvor mange verdier du velger kommer an på hvor nøyaktig du ønsker det. Flere verdier gir økt nøyaktighet.

 
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">

'''Eksempel:''' 
Vi ønsker å tegne grafen til f(x) = 2x -3 i området fra x = -2 til x = 2.

 Vi velger x lik -2, -1, 0, 1, 2 og får: 

<table border="1" cellpadding="10">

<tr>
<td> x </td>
<td> f(x)= 2x - 3 </td>
<td> f(x) </td>
<td>(x, f(x))</td>

</tr>
<tr>
<td> -2</td>
<td> f(-2) = 2 (-2) - 3 </td>
<td> f(-2)= -7</td>
<td> (-2, -7)</td>

</tr>
<tr>
<td>-1 </td>
<td> f(-1) = 2 (-1) – 3</td>
<td> f(-1) = -5</td>
<td> (-1,-5) </td>

</tr>
<tr>
<td> 0 </td>
<td> f(0) = 2 (0) – 3</td>
<td> f(0)= -3</td>
<td> (0, -3)</td>

</tr>
<tr>
<td> 1</td>
<td> f(1) = 2 (1)– 3</td>
<td> f(1)= - 1</td>
<td> (1, -1) </td>

</tr>
<tr>
<td> 2 </td>
<td> f(2) = 2 (2) – 3</td>
<td> f(2) = 1</td>
<td> (2, 1) </td>

</tr>

</table>

Og grafen ser slik ut:

[[Bilde:linje2.PNG]]
</blockquote>

====Ettpunktsformelen====

Dersom du kjenner et punkt på linjen og stigningstallet kan du finne funksjonsutrykket ved å bruke følgende formel: 
 
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">
<tex> y-y_1 = a(x-x_1) </tex>

a er stigningstallet og <tex>(x_1 , y_1) </tex> er koordinatene til punktet.

</blockquote>

<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
Hva er funksjonsuttrykket til en funksjon som har stigningstall 2 og går gjennom punktet (-2,
-1)?

<tex> y-(-1) = 2(x-(-2)) </tex>

<tex> y = 2x + 3 </tex>

</blockquote>

[http://www.matematikk.net/ressurser/oppgaver/kari/vis_oppgaver.php?q=85A%2B85B%2B85C%2B85D%2B85E%7Ctimer_off%7Cshow_all%7Cnq%5B5%5D%7Ccat%5B35%5D%7Cdiff%5B0%5D%26quser_submit_step3 Test deg selv]

====Topunktsformelen====

Dersom man kjenner to punkter på en rett linje er stigningstallet a gitt som:
 

<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">
<tex> a =\frac{\Delta y}{\Delta x}=\frac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1} </tex>
Desom man setter dette uttrykket inn i etpunktsformelen over får man:
<tex> y- y_1=\frac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1}(x-x_1) </tex>



</blockquote>

<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
<tex> EKSEMPEL </tex>
</blockquote>

===Andregradsfunksjoner===

Funksjonsuttrykket til en andregradsfunksjon er gitt som 
 
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">
<tex> f(x) = ax^2 + bx + c </tex>
</blockquote>

Gitt på denne formen er <tex>ax^2</tex> andregradsleddet, bx er førstegradsleddet og c er konstantleddet. Grafene til andregradsfunksjoner kalles parabler. Grafene krummer og er symmetriske om symmetriaksen som er gitt som:
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">
'''Symmetriakse:''' 
<tex> x = \frac{-b}{2a}</tex>
</blockquote>

<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
'''Eksempel:''' 
Finn symmetriaksen til funksjonen <tex> f(x) = -x^2 + 2x + 4 </tex> 
'''Løsning:''' 
<tex> x = \frac{-b}{2a} =\frac{-2}{2 \cdot (-1)} =1</tex>

</blockquote>
Dersom konstanten a i andregradsleddet er positiv vender grafen sin hule side oppover, den ”smiler”

Dersom konstanten er negativ vender grafen sin hule side nedover, den er ”sur”.

En andregradsfunksjon kan også være gitt på formen

 

<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">
<tex> f(x) = a(x + b)^2 + c </tex>
</blockquote>