Fysikk 1 - Sideversjonshistorikk

Vaktmester på 29. feb. 2020 kl. 19:06

2020-02-29T19:06:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2020 kl. 19:06
Linje 13:		Linje 13:
	$t [s]$ tid,		$t [s]$ tid,

	$a [m/s^2]$ ~~Akslerasjon~~, fartsendring per sekund og		$a [m/s^2]$ Akselerasjon, fartsendring per sekund og

	$s [m]$ strekning i meter		$s [m]$ strekning i meter

	Følgende gjelder ved konstant ~~akslerasjon~~:		Følgende gjelder ved konstant akselerasjon:
	<table border="1" cellpadding="10">		<table border="1" cellpadding="10">
	<tr>		<tr>
	<th> ~~Akslerarsjaon~~: $a= \frac{v-v_0}{t} \quad (gjennomsnittlig)\\ v = v_0 +at \quad ({\color{red}fartsformel}) \\ momentan: a = v´(t)$ </th>		<th> Akselerasjon: $a= \frac{v-v_0}{t} \quad (gjennomsnittlig)\\ v = v_0 +at \quad ({\color{red}fartsformel}) \\ momentan: a = v´(t)$ </th>
	<th> Gjennomsnittsfart: $\overline v = \frac st \\ s= \overline vt \\ \overline v= \frac{v_0+v}{2} = \frac12(v_0+v) \\ s = \overline vt = \frac12(v_0+v)t\quad (veiformel 1)$ </th>		<th> Gjennomsnittsfart: $\overline v = \frac st \\ s= \overline vt \\ \overline v= \frac{v_0+v}{2} = \frac12(v_0+v) \\ s = \overline vt = \frac12(v_0+v)t\quad (veiformel 1)$ </th>

Linje 26:		Linje 26:
	</tr>		</tr>
	<tr>		<tr>
	<th>Dersom man ønsker en veiformel med ~~akslerasjon~~		<th>Dersom man ønsker en veiformel med akselerasjon
	kan man kombinere de to over, ved å sette inn for v i veiformel 1:		kan man kombinere de to over, ved å sette inn for v i veiformel 1:

Linje 41:		Linje 41:
	Masse: m [kg],		Masse: m [kg],

	~~Akslerasjon~~: a [$m/s^2$],		Akselerasjon: a [$m/s^2$],

	Kraft: F [$\frac{kg \cdot m}{s^2} = N$] (Newton).		Kraft: F [$\frac{kg \cdot m}{s^2} = N$] (Newton).

Administrator: /* Tyngde i homogent magnetfelt */

2019-11-16T06:04:59Z

Tyngde i homogent magnetfelt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2019 kl. 06:04
Linje 61:		Linje 61:
	$ R = \mu N$		$ R = \mu N$

	===Tyngde i homogent ~~magnetfelt~~===		===Tyngde i homogent tyngdefelt===

	$G = mg$		$G = mg$

Administrator: /* Bevegelse */

2019-11-16T06:03:59Z

Bevegelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2019 kl. 06:03
Linje 20:		Linje 20:
	<table border="1" cellpadding="10">		<table border="1" cellpadding="10">
	<tr>		<tr>
	<th> Akslerarsjaon: $a= \frac{v-v_0}{t} /quad (gjennomsnittlig)\\ v = v_0 +at \quad ({\color{red}fartsformel}) \\ momentan: a = v´(t)$ </th>		<th> Akslerarsjaon: $a= \frac{v-v_0}{t} \quad (gjennomsnittlig)\\ v = v_0 +at \quad ({\color{red}fartsformel}) \\ momentan: a = v´(t)$ </th>
	<th> Gjennomsnittsfart: $\overline v = \frac st \\ s= \overline vt \\ \overline v= \frac{v_0+v}{2} = \frac12(v_0+v) \\ s = \overline vt = \frac12(v_0+v)t\quad (veiformel 1)$ </th>		<th> Gjennomsnittsfart: $\overline v = \frac st \\ s= \overline vt \\ \overline v= \frac{v_0+v}{2} = \frac12(v_0+v) \\ s = \overline vt = \frac12(v_0+v)t\quad (veiformel 1)$ </th>

Administrator: /* Bevegelse */

2019-11-16T06:03:12Z

Bevegelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2019 kl. 06:03
Linje 20:		Linje 20:
	<table border="1" cellpadding="10">		<table border="1" cellpadding="10">
	<tr>		<tr>
	<th> Akslerarsjaon: $a= \frac{v-v_0}{t} \\ v = v_0 +at \quad ({\color{red}fartsformel})$ </th>		<th> Akslerarsjaon: $a= \frac{v-v_0}{t} /quad (gjennomsnittlig)\\ v = v_0 +at \quad ({\color{red}fartsformel}) \\ momentan: a = v´(t)$ </th>
	<th> Gjennomsnittsfart: $\overline v = \frac st \\ s= \overline vt \\ \overline v= \frac{v_0+v}{2} = \frac12(v_0+v) \\ s = \overline vt = \frac12(v_0+v)t\quad (veiformel 1)$ </th>		<th> Gjennomsnittsfart: $\overline v = \frac st \\ s= \overline vt \\ \overline v= \frac{v_0+v}{2} = \frac12(v_0+v) \\ s = \overline vt = \frac12(v_0+v)t\quad (veiformel 1)$ </th>

Administrator: /* Astronomi, kosmologi, og litt termofysikk.. */

2018-09-08T04:38:22Z

Astronomi, kosmologi, og litt termofysikk..

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2018 kl. 04:38
Linje 273:		Linje 273:

	Lambda er observert bølgelengde.		Lambda er observert bølgelengde.

	Lambda null er laboratoriebølgelengde, altså når lyskilden er i ro.		Lambda null er laboratoriebølgelengde, altså når lyskilden er i ro.
	</th>		</th>

Administrator: /* Astronomi, kosmologi, og litt termofysikk.. */

2018-09-08T04:38:02Z

Astronomi, kosmologi, og litt termofysikk..

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2018 kl. 04:38
Linje 272:		Linje 272:
	$v = \frac{\lambda - \lambda_0}{\lambda_0}c$		$v = \frac{\lambda - \lambda_0}{\lambda_0}c$

	Lambda er observert bølgelengde. Lambda null er laboratoriebølgelengde, altså når lyskilden er i ro.		Lambda er observert bølgelengde.
			Lambda null er laboratoriebølgelengde, altså når lyskilden er i ro.
	</th>		</th>
	<th> </th>		<th> </th>

Administrator: /* Astronomi, kosmologi, og litt termofysikk.. */

2018-09-08T04:37:28Z

Astronomi, kosmologi, og litt termofysikk..

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2018 kl. 04:37
Linje 268:		Linje 268:
	<tr>		<tr>
	<th>		<th>
			Dopplereffekt:

			$v = \frac{\lambda - \lambda_0}{\lambda_0}c$

			Lambda er observert bølgelengde. Lambda null er laboratoriebølgelengde, altså når lyskilden er i ro.
	</th>		</th>
	<th> </th>		<th> </th>

Administrator: /* Målinger og usikkerhet */

2018-05-29T11:02:53Z

Målinger og usikkerhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2018 kl. 11:02
Linje 278:		Linje 278:

	Dersom linjalen din måler riktig, men du leser av feil er det en kilde til ''måleusikkerhet''. Man prøver å få usikkerheten ved målinger så liten som mulig, men det er umulig å unngå den helt.		Dersom linjalen din måler riktig, men du leser av feil er det en kilde til ''måleusikkerhet''. Man prøver å få usikkerheten ved målinger så liten som mulig, men det er umulig å unngå den helt.

			Vi har måleserien: 173, 173, 175, 172, 174.

			'''Middelverdi''' av ''n'' målte verdier:

Administrator: /* Målinger og usikkerhet */

2018-05-29T11:00:00Z

Målinger og usikkerhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2018 kl. 11:00
Linje 275:		Linje 275:

	==Målinger og usikkerhet==		==Målinger og usikkerhet==
	Dersom linjalen din måler en desimeter for lang, vil du systematisk måle for kort. Det kalles en målefeil.		Dersom linjalen din måler en desimeter for lang, vil du systematisk måle for kort. Det kalles en ''målefeil''.

	Dersom linjalen din måler riktig, men du leser av feil er det en kilde til måleusikkerhet. Man prøver å få usikkerheten ved målinger så liten som mulig, men det er umulig å unngå den helt.		Dersom linjalen din måler riktig, men du leser av feil er det en kilde til ''måleusikkerhet''. Man prøver å få usikkerheten ved målinger så liten som mulig, men det er umulig å unngå den helt.

Administrator: /* Astronomi, kosmologi, og litt termofysikk.. */

2018-05-29T10:55:50Z

Astronomi, kosmologi, og litt termofysikk..

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2018 kl. 10:55
Linje 273:		Linje 273:
	</tr>		</tr>
	</table>		</table>

			==Målinger og usikkerhet==
			Dersom linjalen din måler en desimeter for lang, vil du systematisk måle for kort. Det kalles en målefeil.

			Dersom linjalen din måler riktig, men du leser av feil er det en kilde til måleusikkerhet. Man prøver å få usikkerheten ved målinger så liten som mulig, men det er umulig å unngå den helt.