Formel og formelomforming - Sideversjonshistorikk

Vaktmester: Teksterstatting – «» til «»

2013-02-05T20:58:35Z

Teksterstatting – «</tex>» til «</math>»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2013 kl. 20:58
Linje 8:		Linje 8:
	Formlene for areal og omkrets av en sirkel er:		Formlene for areal og omkrets av en sirkel er:

	<math>A = \pi r^2</~~tex~~> og <math> O = 2 \pi r \quad \quad \quad(\pi = pi = 3,14)</~~tex~~>		<math>A = \pi r^2</math> og <math> O = 2 \pi r \quad \quad \quad(\pi = pi = 3,14)</math>

	• Uttrykk radiusen som en funksjon av omkretsen.		• Uttrykk radiusen som en funksjon av omkretsen.
Linje 19:		Linje 19:

	Alle de tre setningene betyr det samme: få r alene på venstre side av likhetstegne.		Alle de tre setningene betyr det samme: få r alene på venstre side av likhetstegne.
	Vi må bruke formelen som inneholder O (omkrets) og r (radius), altså <math>O=2 \pi r</~~tex~~>		Vi må bruke formelen som inneholder O (omkrets) og r (radius), altså <math>O=2 \pi r</math>

	Vi observerer at for å få r alene må man dividere med 2π på begge sider av likhetstegnet:		Vi observerer at for å få r alene må man dividere med 2π på begge sider av likhetstegnet:

	<math>r=\frac{O}{2 \pi}</~~tex~~>		<math>r=\frac{O}{2 \pi}</math>


Linje 34:		Linje 34:
	Finn sammenhengen mellom arealet og omkretsen av en sirkel.		Finn sammenhengen mellom arealet og omkretsen av en sirkel.

	<math>A = \pi r^2</~~tex~~> og <math> O = 2 \pi r </~~tex~~>		<math>A = \pi r^2</math> og <math> O = 2 \pi r </math>

	Ingen av formlene gir en slik sammenheng. Løsningen blir da å se etter en størrelse som er felles i begge formlene.		Ingen av formlene gir en slik sammenheng. Løsningen blir da å se etter en størrelse som er felles i begge formlene.
Linje 42:		Linje 42:
	Vi løser den ene formelen med hensyn på r og setter det uttrykket inn i den andre formelen.		Vi løser den ene formelen med hensyn på r og setter det uttrykket inn i den andre formelen.

	<math> r = \frac{O}{2\pi} </~~tex~~> som gir <math>A =\pi r^2 =\pi ( \frac {O}{2 \pi})^2		<math> r = \frac{O}{2\pi} </math> som gir <math>A =\pi r^2 =\pi ( \frac {O}{2 \pi})^2
	= \frac{O^2}{4 \pi}</~~tex~~>		= \frac{O^2}{4 \pi}</math>


Linje 51:		Linje 51:

	'''Eks:'''<p></p>		'''Eks:'''<p></p>
	<math>S = \frac 12gt^2</~~tex~~> og <math>F = ma</~~tex~~> er to eksempler på formler hentet fra fysikken, der det er mange av dem. Den første forteller oss at ved fritt fall er lengden noe faller gitt ved tyngdeakslerasjonen multiplisert med kvadratet av tiden, delt på to. Den andre forteller oss at kraft (F) er lik masse gange akslerasjon.		<math>S = \frac 12gt^2</math> og <math>F = ma</math> er to eksempler på formler hentet fra fysikken, der det er mange av dem. Den første forteller oss at ved fritt fall er lengden noe faller gitt ved tyngdeakslerasjonen multiplisert med kvadratet av tiden, delt på to. Den andre forteller oss at kraft (F) er lik masse gange akslerasjon.

	Vi bruker regnereglene for ligninger når vi ønsker å løse en ligning med hensyn på noe annet enn den er gitt ved. Dersom vi foreksempel ønsker å finne a (akslerasjon) i den andre ligningen, deler vi på m for å få a alene.		Vi bruker regnereglene for ligninger når vi ønsker å løse en ligning med hensyn på noe annet enn den er gitt ved. Dersom vi foreksempel ønsker å finne a (akslerasjon) i den andre ligningen, deler vi på m for å få a alene.
	Vi får <math>a = \frac Fm </~~tex~~>		Vi får <math>a = \frac Fm </math>

	----		----
	[[Kategori:lex]]		[[Kategori:lex]]

Vaktmester: Teksterstatting – «» til « $»$

2013-02-05T20:57:23Z

Teksterstatting – «<tex>» til «<math>»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2013 kl. 20:57
Linje 8:		Linje 8:
	Formlene for areal og omkrets av en sirkel er:		Formlene for areal og omkrets av en sirkel er:

	<~~tex~~>A = \pi r^2</tex> og <~~tex~~> O = 2 \pi r \quad \quad \quad(\pi = pi = 3,14)</tex>		<math>A = \pi r^2</tex> og <math> O = 2 \pi r \quad \quad \quad(\pi = pi = 3,14)</tex>

	• Uttrykk radiusen som en funksjon av omkretsen.		• Uttrykk radiusen som en funksjon av omkretsen.
Linje 19:		Linje 19:

	Alle de tre setningene betyr det samme: få r alene på venstre side av likhetstegne.		Alle de tre setningene betyr det samme: få r alene på venstre side av likhetstegne.
	Vi må bruke formelen som inneholder O (omkrets) og r (radius), altså <~~tex~~>O=2 \pi r</tex>		Vi må bruke formelen som inneholder O (omkrets) og r (radius), altså <math>O=2 \pi r</tex>

	Vi observerer at for å få r alene må man dividere med 2π på begge sider av likhetstegnet:		Vi observerer at for å få r alene må man dividere med 2π på begge sider av likhetstegnet:

	<~~tex~~>r=\frac{O}{2 \pi}</tex>		<math>r=\frac{O}{2 \pi}</tex>


Linje 34:		Linje 34:
	Finn sammenhengen mellom arealet og omkretsen av en sirkel.		Finn sammenhengen mellom arealet og omkretsen av en sirkel.

	<~~tex~~>A = \pi r^2</tex> og <~~tex~~> O = 2 \pi r </tex>		<math>A = \pi r^2</tex> og <math> O = 2 \pi r </tex>

	Ingen av formlene gir en slik sammenheng. Løsningen blir da å se etter en størrelse som er felles i begge formlene.		Ingen av formlene gir en slik sammenheng. Løsningen blir da å se etter en størrelse som er felles i begge formlene.
Linje 42:		Linje 42:
	Vi løser den ene formelen med hensyn på r og setter det uttrykket inn i den andre formelen.		Vi løser den ene formelen med hensyn på r og setter det uttrykket inn i den andre formelen.

	<~~tex~~> r = \frac{O}{2\pi} </tex> som gir <~~tex~~>A =\pi r^2 =\pi ( \frac {O}{2 \pi})^2		<math> r = \frac{O}{2\pi} </tex> som gir <math>A =\pi r^2 =\pi ( \frac {O}{2 \pi})^2
	= \frac{O^2}{4 \pi}</tex>		= \frac{O^2}{4 \pi}</tex>

Linje 51:		Linje 51:

	'''Eks:'''<p></p>		'''Eks:'''<p></p>
	<~~tex~~>S = \frac 12gt^2</tex> og <~~tex~~>F = ma</tex> er to eksempler på formler hentet fra fysikken, der det er mange av dem. Den første forteller oss at ved fritt fall er lengden noe faller gitt ved tyngdeakslerasjonen multiplisert med kvadratet av tiden, delt på to. Den andre forteller oss at kraft (F) er lik masse gange akslerasjon.		<math>S = \frac 12gt^2</tex> og <math>F = ma</tex> er to eksempler på formler hentet fra fysikken, der det er mange av dem. Den første forteller oss at ved fritt fall er lengden noe faller gitt ved tyngdeakslerasjonen multiplisert med kvadratet av tiden, delt på to. Den andre forteller oss at kraft (F) er lik masse gange akslerasjon.

	Vi bruker regnereglene for ligninger når vi ønsker å løse en ligning med hensyn på noe annet enn den er gitt ved. Dersom vi foreksempel ønsker å finne a (akslerasjon) i den andre ligningen, deler vi på m for å få a alene.		Vi bruker regnereglene for ligninger når vi ønsker å løse en ligning med hensyn på noe annet enn den er gitt ved. Dersom vi foreksempel ønsker å finne a (akslerasjon) i den andre ligningen, deler vi på m for å få a alene.
	Vi får <~~tex~~>a = \frac Fm </tex>		Vi får <math>a = \frac Fm </tex>

	----		----
	[[Kategori:lex]]		[[Kategori:lex]]

Administrator på 29. aug. 2011 kl. 11:25

2011-08-29T11:25:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2011 kl. 11:25
Linje 50:		Linje 50:
	Eller rett og slett: Uttykk arealet i en sirkel som en funksjon av omkretsen.		Eller rett og slett: Uttykk arealet i en sirkel som en funksjon av omkretsen.

	'''Eks:'''		'''Eks:'''<p></p>
	<tex>S = \frac 12gt^2</tex> og <tex>F = ma</tex> er to eksempler på formler hentet fra fysikken, der det er mange av dem. Den første forteller oss at ved fritt fall er lengden noe faller gitt ved tyngdeakslerasjonen multiplisert med kvadratet av tiden, delt på to. Den andre forteller oss at kraft (F) er lik masse gange akslerasjon.		<tex>S = \frac 12gt^2</tex> og <tex>F = ma</tex> er to eksempler på formler hentet fra fysikken, der det er mange av dem. Den første forteller oss at ved fritt fall er lengden noe faller gitt ved tyngdeakslerasjonen multiplisert med kvadratet av tiden, delt på to. Den andre forteller oss at kraft (F) er lik masse gange akslerasjon.

Administrator på 29. aug. 2011 kl. 11:24

2011-08-29T11:24:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2011 kl. 11:24
Linje 50:		Linje 50:
	Eller rett og slett: Uttykk arealet i en sirkel som en funksjon av omkretsen.		Eller rett og slett: Uttykk arealet i en sirkel som en funksjon av omkretsen.

	Eks~~. 3~~:		'''Eks:'''
			<tex>S = \frac 12gt^2</tex> og <tex>F = ma</tex> er to eksempler på formler hentet fra fysikken, der det er mange av dem. Den første forteller oss at ved fritt fall er lengden noe faller gitt ved tyngdeakslerasjonen multiplisert med kvadratet av tiden, delt på to. Den andre forteller oss at kraft (F) er lik masse gange akslerasjon.
	S = 1/~~2gt2~~ og F = ma er to eksempler på formler hentet fra fysikken, der det er mange av dem. Den første forteller oss at ved fritt fall er lengden noe faller gitt ved tyngdeakslerasjonen multiplisert med kvadratet av tiden, delt på to. Den andre forteller oss at kraft (F) er lik masse gange akslerasjon.

	Vi bruker regnereglene for ligninger når vi ønsker å løse en ligning med hensyn på noe annet enn den er gitt ved. Dersom vi foreksempel ønsker å finne a (akslerasjon) i den andre ligningen, deler vi på m for å få a alene.		Vi bruker regnereglene for ligninger når vi ønsker å løse en ligning med hensyn på noe annet enn den er gitt ved. Dersom vi foreksempel ønsker å finne a (akslerasjon) i den andre ligningen, deler vi på m for å få a alene.
	Vi får a = F/m		Vi får <tex>a = \frac Fm </tex>

	----		----
	[[Kategori:lex]]		[[Kategori:lex]]

Administrator på 29. aug. 2011 kl. 11:19

2011-08-29T11:19:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2011 kl. 11:19
Linje 42:		Linje 42:
	Vi løser den ene formelen med hensyn på r og setter det uttrykket inn i den andre formelen.		Vi løser den ene formelen med hensyn på r og setter det uttrykket inn i den andre formelen.

	<tex> r = \frac{O}{2\pi} </tex> som gir <tex>A =\pi r^2 =\pi ( \frac {O}{2 \pi})^2</tex>		<tex> r = \frac{O}{2\pi} </tex> som gir <tex>A =\pi r^2 =\pi ( \frac {O}{2 \pi})^2
			= \frac{O^2}{4 \pi}</tex>

Administrator på 26. aug. 2011 kl. 06:06

2011-08-26T06:06:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2011 kl. 06:06
Linje 42:		Linje 42:
	Vi løser den ene formelen med hensyn på r og setter det uttrykket inn i den andre formelen.		Vi løser den ene formelen med hensyn på r og setter det uttrykket inn i den andre formelen.

	<tex> r = \frac{O}{2\pi} </tex> som gir <tex>A =\pi r2 =π(O~~/(2π)~~)2 ~~= O2/(4π)~~</tex>		<tex> r = \frac{O}{2\pi} </tex> som gir <tex>A =\pi r^2 =\pi ( \frac {O}{2 \pi})^2</tex>
	~~A = O2/(4π)~~

	Et spørsmål der denne kombinasjonen skulle brukes kunne være: En sirkel har omkrets 102cm. Hva er arealet?		Et spørsmål der denne kombinasjonen skulle brukes kunne være: En sirkel har omkrets 102cm. Hva er arealet?

Administrator på 26. aug. 2011 kl. 06:00

2011-08-26T06:00:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2011 kl. 06:00
Linje 42:		Linje 42:
	Vi løser den ene formelen med hensyn på r og setter det uttrykket inn i den andre formelen.		Vi løser den ene formelen med hensyn på r og setter det uttrykket inn i den andre formelen.

	r= O/~~(2π)~~ som gir A =~~πr2~~ =π(O/(2π))2 = O2/(4π)		<tex> r = \frac{O}{2\pi} </tex> som gir <tex>A =\pi r2 =π(O/(2π))2 = O2/(4π)</tex>

	A = O2/(4π)		A = O2/(4π)

Administrator på 25. aug. 2011 kl. 07:14

2011-08-25T07:14:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2011 kl. 07:14
Linje 5:		Linje 5:
	Man får også bruk for regnereglene for brøkregning.		Man får også bruk for regnereglene for brøkregning.

	'''Eks:'''		'''Eks:''' <p></p>
	Formlene for areal og omkrets av en sirkel er:		Formlene for areal og omkrets av en sirkel er:

Linje 29:		Linje 29:
	Dette er løsningen på alle tre setningen over (siden de betyr det samme).		Dette er løsningen på alle tre setningen over (siden de betyr det samme).

	Eks~~. 2~~:		'''Eks:'''<p></p>

	Kombinering av to eller flere formler.		Kombinering av to eller flere formler.

	Finn sammenhengen mellom arealet og omkretsen av en sirkel.		Finn sammenhengen mellom arealet og omkretsen av en sirkel.

	A = ~~πr2~~ og O =~~2πr~~		<tex>A = \pi r^2</tex> og <tex> O = 2 \pi r </tex>

	Ingen av formlene gir en slik sammenheng. Løsningen blir da å se etter en størrelse som er felles i begge formlene.		Ingen av formlene gir en slik sammenheng. Løsningen blir da å se etter en størrelse som er felles i begge formlene.

Administrator på 25. aug. 2011 kl. 07:11

2011-08-25T07:11:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2011 kl. 07:11
Linje 8:		Linje 8:
	Formlene for areal og omkrets av en sirkel er:		Formlene for areal og omkrets av en sirkel er:

	<tex>A = \pi r^2</tex> og <tex>O =2 \pi r \quad \quad \quad(\pi = pi = 3,14)</tex>		<tex>A = \pi r^2</tex> og <tex> O = 2 \pi r \quad \quad \quad(\pi = pi = 3,14)</tex>

	• Uttrykk radiusen som en funksjon av omkretsen.		• Uttrykk radiusen som en funksjon av omkretsen.
Linje 16:		Linje 16:
	• Løs (formelen) med hensyn på r.		• Løs (formelen) med hensyn på r.

	Alle de tre ~~befalende~~ setningene betyr det samme: få r alene på venstre side av likhetstegne.

			Alle de tre setningene betyr det samme: få r alene på venstre side av likhetstegne.
			Vi må bruke formelen som inneholder O (omkrets) og r (radius), altså <tex>O=2 \pi r</tex>

	Vi observerer at for å få r alene må man dividere med 2π på begge sider av likhetstegnet:		Vi observerer at for å få r alene må man dividere med 2π på begge sider av likhetstegnet:

Administrator på 25. aug. 2011 kl. 07:07

2011-08-25T07:07:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2011 kl. 07:07
Linje 8:		Linje 8:
	Formlene for areal og omkrets av en sirkel er:		Formlene for areal og omkrets av en sirkel er:

	<tex>A = \pi r^2</tex> og <tex>O =2 \pi r (\pi = pi = 3,14)</tex>		<tex>A = \pi r^2</tex> og <tex>O =2 \pi r \quad \quad \quad(\pi = pi = 3,14)</tex>

	• Uttrykk radiusen som en funksjon av omkretsen.		• Uttrykk radiusen som en funksjon av omkretsen.