<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://matematikk.net/w/api.php?action=feedcontributions&amp;feedformat=atom&amp;user=Kay</id>
	<title>Matematikk.net - Brukerbidrag [nb]</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://matematikk.net/w/api.php?action=feedcontributions&amp;feedformat=atom&amp;user=Kay"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://matematikk.net/side/Spesial:Bidrag/Kay"/>
	<updated>2026-04-21T08:31:04Z</updated>
	<subtitle>Brukerbidrag</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.42.3</generator>
	<entry>
		<id>https://matematikk.net/w/index.php?title=1T_2016_h%C3%B8st_L%C3%98SNING&amp;diff=18655</id>
		<title>1T 2016 høst LØSNING</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://matematikk.net/w/index.php?title=1T_2016_h%C3%B8st_L%C3%98SNING&amp;diff=18655"/>
		<updated>2016-11-23T10:27:52Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Kay: /* c */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[http://www.matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?t=44247&amp;amp;p=208974 Diskusjon av denne oppgaven på matteprat]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==DEL EN==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 1==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tar utgangspunkt i likning #2 og lager først et uttrykk for y&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[-y=-2x-9 \Leftrightarrow y=2x+9\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Setter det inn i likning #1&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[5x=-2(2x+9) \Leftrightarrow 5x=-4x-18\Leftrightarrow9x=-18\Leftrightarrow x=(-2)\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Setter så inn verdien for x inn i hvilken som helst vilkårlig likning, i dette tilfellet tar vi for oss likning 1 fordi den er enklest.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[5(-2)=-2y\Leftrightarrow -10=-2y \Leftrightarrow y=5\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor, \[x=(-2), y=5\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 2==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Først omskriver vi det litt med hensyn til faktorisering.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[\frac{2x^2-2}{x^2-2x+1}=\frac{2(x^2-1)}{x^2-2x+1}\Leftrightarrow \frac{2(x-1)(x+1)}{x^2-2x+1}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ser vi i nevneren vil vi se at vi har et andregradsuttrykk. Dette kan du faktorisere ved hjelp av abc-formelen. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Du finner fort ut at likninga kun har ett nullpunkt for \[x=1\]&lt;br /&gt;
Da kan du skrive nevneren som \[(x-1)^2\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
videre får du&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[\frac{2(x-1)(x+1)}{(x-1)^2}=\frac{2(x+1)}{x-1}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 3==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 4==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[lg(2x+\frac{3}{5})=-1\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ved hjelp av logaritmereglene vet vi at \[-1=lg(10^{-1})\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor kan vi si at &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[lg(2x+\frac{3}{5})=lg(10^{-1})\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ved hjelp av denne logaritmeregelen  \[lg(a)=lg(b)\Leftrightarrow a=b\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kan vi si at&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[2x+\frac{3}{5}=10^{-1}\Leftrightarrow2x+\frac{3}{5}=\frac{1}{10}\Leftrightarrow 2x=-\frac{5}{10}\Leftrightarrow 2x=-\frac{1}{2}\Leftrightarrow x=-\frac{1}{4}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 5==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[2^3\cdot 2^x=2^{2x}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vi kjenner til regelen \[a^n\cdot a^m=a^{n+m}\]&lt;br /&gt;
og sier at \[2^3\cdot2^x=2^{x+3}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor får vi at&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[2^{x+3}=2^{2x}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vi kjenner regelen \[a^n=a^m\Leftrightarrow n=m\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor kan vi si at \[x+3=2x\Leftrightarrow x=3\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 6==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\frac{\sqrt{48}}{\sqrt{54}} + 2^{\frac12} \cdot 3^{-1} = \\\frac{\sqrt{3 \cdot 16}}{\sqrt{6 \cdot 9}} + \sqrt 2 \cdot \frac 13 = \\\frac{4\sqrt{3 }}{3\sqrt{6 }} + \frac{\sqrt 2}{3}= \\\frac{4\sqrt{3 }}{3\sqrt{2 } \cdot \sqrt 3} + \frac{\sqrt 2 \cdot \sqrt 2}{3 \sqrt 2}=  \\ \frac{4+2}{3 \sqrt 2} = \\ \frac{2}{\sqrt 2} = \\ \sqrt{2} $&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 7==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 8==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 9==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==a==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Alle tre faktorene vil bli lik null som gir&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[f(x)=(x-1)(x-1)(x+2)\Leftrightarrow x-1=0, x+2=0 \Leftrightarrow x=1 \wedge x=-2\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==b==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[(x-1)(x-1)(x+2)=(x+2)(x-1)^2=(x+2)(x^2-2x+1)=x^3-3x+2\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==c==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vi finner topp og bunnpunkter når den deriverte = 0, dvs. ved 0 vekst. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[(x^3-3x+2)&#039; =3x^2-3x\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[3x^2-3=0\Leftrightarrow 3x^2=3\Leftrightarrow x^2=1\Leftrightarrow x=\pm1\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vi vet derfor at funksjonen har et ekstremalpunkt i \[(1,f(1))=(1,0)\] og \[(-1,f(-1))=(-1,4)\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==d==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Først finner vi stigningstallet &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[f&#039;(0)=a\Leftrightarrow 3\cdot0^2-3=a\Leftrightarrow a=-3\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Så finner vi likningen&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[(y-y_1)=a(x-x_1)\Leftrightarrow(y-2)=-3(x-0)\Leftrightarrow y=-3x+2\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 10==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 11==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[\frac{sin(u)}{cos(u)}=tan(u)\Leftrightarrow\frac{\frac{8}{17}}{\frac{15}{17}}=\frac{8}{15}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 12==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$a^2+b^2=c^2 \\ \frac{a^2}{c^2} + \frac{b^2}{c^2} = \frac{c^2}{c^2} \\ (\frac ac)^2 + (\frac bc)^2 =1 \\sin^2x + cos^2x = 1$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 13==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
P( BRR) = $P(B)\cdot P(R) \cdot P(R) = \frac 48 \cdot \frac 47 \cdot \frac 36= \frac 17$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 14==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==DEL TO==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 1==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===d)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 2==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 3==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 4==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 5 ==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 6==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Kay</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://matematikk.net/w/index.php?title=1T_2016_h%C3%B8st_L%C3%98SNING&amp;diff=18654</id>
		<title>1T 2016 høst LØSNING</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://matematikk.net/w/index.php?title=1T_2016_h%C3%B8st_L%C3%98SNING&amp;diff=18654"/>
		<updated>2016-11-23T10:20:02Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Kay: /* b */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[http://www.matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?t=44247&amp;amp;p=208974 Diskusjon av denne oppgaven på matteprat]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==DEL EN==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 1==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tar utgangspunkt i likning #2 og lager først et uttrykk for y&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[-y=-2x-9 \Leftrightarrow y=2x+9\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Setter det inn i likning #1&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[5x=-2(2x+9) \Leftrightarrow 5x=-4x-18\Leftrightarrow9x=-18\Leftrightarrow x=(-2)\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Setter så inn verdien for x inn i hvilken som helst vilkårlig likning, i dette tilfellet tar vi for oss likning 1 fordi den er enklest.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[5(-2)=-2y\Leftrightarrow -10=-2y \Leftrightarrow y=5\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor, \[x=(-2), y=5\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 2==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Først omskriver vi det litt med hensyn til faktorisering.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[\frac{2x^2-2}{x^2-2x+1}=\frac{2(x^2-1)}{x^2-2x+1}\Leftrightarrow \frac{2(x-1)(x+1)}{x^2-2x+1}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ser vi i nevneren vil vi se at vi har et andregradsuttrykk. Dette kan du faktorisere ved hjelp av abc-formelen. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Du finner fort ut at likninga kun har ett nullpunkt for \[x=1\]&lt;br /&gt;
Da kan du skrive nevneren som \[(x-1)^2\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
videre får du&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[\frac{2(x-1)(x+1)}{(x-1)^2}=\frac{2(x+1)}{x-1}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 3==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 4==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[lg(2x+\frac{3}{5})=-1\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ved hjelp av logaritmereglene vet vi at \[-1=lg(10^{-1})\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor kan vi si at &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[lg(2x+\frac{3}{5})=lg(10^{-1})\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ved hjelp av denne logaritmeregelen  \[lg(a)=lg(b)\Leftrightarrow a=b\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kan vi si at&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[2x+\frac{3}{5}=10^{-1}\Leftrightarrow2x+\frac{3}{5}=\frac{1}{10}\Leftrightarrow 2x=-\frac{5}{10}\Leftrightarrow 2x=-\frac{1}{2}\Leftrightarrow x=-\frac{1}{4}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 5==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[2^3\cdot 2^x=2^{2x}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vi kjenner til regelen \[a^n\cdot a^m=a^{n+m}\]&lt;br /&gt;
og sier at \[2^3\cdot2^x=2^{x+3}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor får vi at&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[2^{x+3}=2^{2x}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vi kjenner regelen \[a^n=a^m\Leftrightarrow n=m\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor kan vi si at \[x+3=2x\Leftrightarrow x=3\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 6==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\frac{\sqrt{48}}{\sqrt{54}} + 2^{\frac12} \cdot 3^{-1} = \\\frac{\sqrt{3 \cdot 16}}{\sqrt{6 \cdot 9}} + \sqrt 2 \cdot \frac 13 = \\\frac{4\sqrt{3 }}{3\sqrt{6 }} + \frac{\sqrt 2}{3}= \\\frac{4\sqrt{3 }}{3\sqrt{2 } \cdot \sqrt 3} + \frac{\sqrt 2 \cdot \sqrt 2}{3 \sqrt 2}=  \\ \frac{4+2}{3 \sqrt 2} = \\ \frac{2}{\sqrt 2} = \\ \sqrt{2} $&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 7==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 8==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 9==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==a==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Alle tre faktorene vil bli lik null som gir&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[f(x)=(x-1)(x-1)(x+2)\Leftrightarrow x-1=0, x+2=0 \Leftrightarrow x=1 \wedge x=-2\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==b==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[(x-1)(x-1)(x+2)=(x+2)(x-1)^2=(x+2)(x^2-2x+1)=x^3-3x+2\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==c==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vi finner topp og bunnpunkter når den deriverte = 0, dvs. ved 0 vekst. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[(x^3-3x+2)&#039; =3x^2-3x\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[3x^2-3=0\Leftrightarrow 3x^2=3\Leftrightarrow x^2=1\Leftrightarrow x=\pm1\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vi vet derfor at funksjonen har et ekstremalpunkt i \[(1,f(1))=(1,0)\] og \[(-1,f(-1))=(-1,4)\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 10==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 11==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[\frac{sin(u)}{cos(u)}=tan(u)\Leftrightarrow\frac{\frac{8}{17}}{\frac{15}{17}}=\frac{8}{15}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 12==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$a^2+b^2=c^2 \\ \frac{a^2}{c^2} + \frac{b^2}{c^2} = \frac{c^2}{c^2} \\ (\frac ac)^2 + (\frac bc)^2 =1 \\sin^2x + cos^2x = 1$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 13==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
P( BRR) = $P(B)\cdot P(R) \cdot P(R) = \frac 48 \cdot \frac 47 \cdot \frac 36= \frac 17$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 14==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==DEL TO==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 1==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===d)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 2==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 3==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 4==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 5 ==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 6==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Kay</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://matematikk.net/w/index.php?title=1T_2016_h%C3%B8st_L%C3%98SNING&amp;diff=18653</id>
		<title>1T 2016 høst LØSNING</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://matematikk.net/w/index.php?title=1T_2016_h%C3%B8st_L%C3%98SNING&amp;diff=18653"/>
		<updated>2016-11-22T20:48:01Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Kay: /* a */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[http://www.matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?t=44247&amp;amp;p=208974 Diskusjon av denne oppgaven på matteprat]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==DEL EN==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 1==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tar utgangspunkt i likning #2 og lager først et uttrykk for y&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[-y=-2x-9 \Leftrightarrow y=2x+9\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Setter det inn i likning #1&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[5x=-2(2x+9) \Leftrightarrow 5x=-4x-18\Leftrightarrow9x=-18\Leftrightarrow x=(-2)\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Setter så inn verdien for x inn i hvilken som helst vilkårlig likning, i dette tilfellet tar vi for oss likning 1 fordi den er enklest.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[5(-2)=-2y\Leftrightarrow -10=-2y \Leftrightarrow y=5\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor, \[x=(-2), y=5\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 2==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Først omskriver vi det litt med hensyn til faktorisering.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[\frac{2x^2-2}{x^2-2x+1}=\frac{2(x^2-1)}{x^2-2x+1}\Leftrightarrow \frac{2(x-1)(x+1)}{x^2-2x+1}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ser vi i nevneren vil vi se at vi har et andregradsuttrykk. Dette kan du faktorisere ved hjelp av abc-formelen. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Du finner fort ut at likninga kun har ett nullpunkt for \[x=1\]&lt;br /&gt;
Da kan du skrive nevneren som \[(x-1)^2\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
videre får du&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[\frac{2(x-1)(x+1)}{(x-1)^2}=\frac{2(x+1)}{x-1}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 3==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 4==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[lg(2x+\frac{3}{5})=-1\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ved hjelp av logaritmereglene vet vi at \[-1=lg(10^{-1})\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor kan vi si at &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[lg(2x+\frac{3}{5})=lg(10^{-1})\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ved hjelp av denne logaritmeregelen  \[lg(a)=lg(b)\Leftrightarrow a=b\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kan vi si at&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[2x+\frac{3}{5}=10^{-1}\Leftrightarrow2x+\frac{3}{5}=\frac{1}{10}\Leftrightarrow 2x=-\frac{5}{10}\Leftrightarrow 2x=-\frac{1}{2}\Leftrightarrow x=-\frac{1}{4}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 5==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[2^3\cdot 2^x=2^{2x}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vi kjenner til regelen \[a^n\cdot a^m=a^{n+m}\]&lt;br /&gt;
og sier at \[2^3\cdot2^x=2^{x+3}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor får vi at&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[2^{x+3}=2^{2x}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vi kjenner regelen \[a^n=a^m\Leftrightarrow n=m\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor kan vi si at \[x+3=2x\Leftrightarrow x=3\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 6==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\frac{\sqrt{48}}{\sqrt{54}} + 2^{\frac12} \cdot 3^{-1} = \\\frac{\sqrt{3 \cdot 16}}{\sqrt{6 \cdot 9}} + \sqrt 2 \cdot \frac 13 = \\\frac{4\sqrt{3 }}{3\sqrt{6 }} + \frac{\sqrt 2}{3}= \\\frac{4\sqrt{3 }}{3\sqrt{2 } \cdot \sqrt 3} + \frac{\sqrt 2 \cdot \sqrt 2}{3 \sqrt 2}=  \\ \frac{4+2}{3 \sqrt 2} = \\ \frac{2}{\sqrt 2} = \\ \sqrt{2} $&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 7==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 8==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 9==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==a==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Alle tre faktorene vil bli lik null som gir&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[f(x)=(x-1)(x-1)(x+2)\Leftrightarrow x-1=0, x+2=0 \Leftrightarrow x=1 \wedge x=-2\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==b==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[(x-1)(x-1)(x+2)=(x+2)(x-1)^2=(x+2)(x^2-2x+1)=x^3-3x+2\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 10==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 11==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[\frac{sin(u)}{cos(u)}=tan(u)\Leftrightarrow\frac{\frac{8}{17}}{\frac{15}{17}}=\frac{8}{15}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 12==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$a^2+b^2=c^2 \\ \frac{a^2}{c^2} + \frac{b^2}{c^2} = \frac{c^2}{c^2} \\ (\frac ac)^2 + (\frac bc)^2 =1 \\sin^2x + cos^2x = 1$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 13==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
P( BRR) = $P(B)\cdot P(R) \cdot P(R) = \frac 48 \cdot \frac 47 \cdot \frac 36= \frac 17$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 14==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==DEL TO==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 1==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===d)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 2==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 3==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 4==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 5 ==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 6==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Kay</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://matematikk.net/w/index.php?title=1T_2016_h%C3%B8st_L%C3%98SNING&amp;diff=18652</id>
		<title>1T 2016 høst LØSNING</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://matematikk.net/w/index.php?title=1T_2016_h%C3%B8st_L%C3%98SNING&amp;diff=18652"/>
		<updated>2016-11-22T20:42:00Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Kay: /* Oppgave 9 */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[http://www.matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?t=44247&amp;amp;p=208974 Diskusjon av denne oppgaven på matteprat]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==DEL EN==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 1==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tar utgangspunkt i likning #2 og lager først et uttrykk for y&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[-y=-2x-9 \Leftrightarrow y=2x+9\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Setter det inn i likning #1&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[5x=-2(2x+9) \Leftrightarrow 5x=-4x-18\Leftrightarrow9x=-18\Leftrightarrow x=(-2)\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Setter så inn verdien for x inn i hvilken som helst vilkårlig likning, i dette tilfellet tar vi for oss likning 1 fordi den er enklest.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[5(-2)=-2y\Leftrightarrow -10=-2y \Leftrightarrow y=5\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor, \[x=(-2), y=5\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 2==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Først omskriver vi det litt med hensyn til faktorisering.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[\frac{2x^2-2}{x^2-2x+1}=\frac{2(x^2-1)}{x^2-2x+1}\Leftrightarrow \frac{2(x-1)(x+1)}{x^2-2x+1}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ser vi i nevneren vil vi se at vi har et andregradsuttrykk. Dette kan du faktorisere ved hjelp av abc-formelen. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Du finner fort ut at likninga kun har ett nullpunkt for \[x=1\]&lt;br /&gt;
Da kan du skrive nevneren som \[(x-1)^2\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
videre får du&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[\frac{2(x-1)(x+1)}{(x-1)^2}=\frac{2(x+1)}{x-1}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 3==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 4==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[lg(2x+\frac{3}{5})=-1\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ved hjelp av logaritmereglene vet vi at \[-1=lg(10^{-1})\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor kan vi si at &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[lg(2x+\frac{3}{5})=lg(10^{-1})\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ved hjelp av denne logaritmeregelen  \[lg(a)=lg(b)\Leftrightarrow a=b\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kan vi si at&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[2x+\frac{3}{5}=10^{-1}\Leftrightarrow2x+\frac{3}{5}=\frac{1}{10}\Leftrightarrow 2x=-\frac{5}{10}\Leftrightarrow 2x=-\frac{1}{2}\Leftrightarrow x=-\frac{1}{4}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 5==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[2^3\cdot 2^x=2^{2x}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vi kjenner til regelen \[a^n\cdot a^m=a^{n+m}\]&lt;br /&gt;
og sier at \[2^3\cdot2^x=2^{x+3}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor får vi at&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[2^{x+3}=2^{2x}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vi kjenner regelen \[a^n=a^m\Leftrightarrow n=m\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor kan vi si at \[x+3=2x\Leftrightarrow x=3\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 6==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\frac{\sqrt{48}}{\sqrt{54}} + 2^{\frac12} \cdot 3^{-1} = \\\frac{\sqrt{3 \cdot 16}}{\sqrt{6 \cdot 9}} + \sqrt 2 \cdot \frac 13 = \\\frac{4\sqrt{3 }}{3\sqrt{6 }} + \frac{\sqrt 2}{3}= \\\frac{4\sqrt{3 }}{3\sqrt{2 } \cdot \sqrt 3} + \frac{\sqrt 2 \cdot \sqrt 2}{3 \sqrt 2}=  \\ \frac{4+2}{3 \sqrt 2} = \\ \frac{2}{\sqrt 2} = \\ \sqrt{2} $&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 7==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 8==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 9==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==a==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Alle tre faktorene vil bli lik null som gir&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[f(x)=(x-1)(x-1)(x+2)\Leftrightarrow x-1=0, x+2=0 \Leftrightarrow x=1 \wedge x=-2\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 10==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 11==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[\frac{sin(u)}{cos(u)}=tan(u)\Leftrightarrow\frac{\frac{8}{17}}{\frac{15}{17}}=\frac{8}{15}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 12==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$a^2+b^2=c^2 \\ \frac{a^2}{c^2} + \frac{b^2}{c^2} = \frac{c^2}{c^2} \\ (\frac ac)^2 + (\frac bc)^2 =1 \\sin^2x + cos^2x = 1$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 13==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
P( BRR) = $P(B)\cdot P(R) \cdot P(R) = \frac 48 \cdot \frac 47 \cdot \frac 36= \frac 17$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 14==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==DEL TO==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 1==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===d)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 2==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 3==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 4==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 5 ==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 6==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Kay</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://matematikk.net/w/index.php?title=1T_2016_h%C3%B8st_L%C3%98SNING&amp;diff=18651</id>
		<title>1T 2016 høst LØSNING</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://matematikk.net/w/index.php?title=1T_2016_h%C3%B8st_L%C3%98SNING&amp;diff=18651"/>
		<updated>2016-11-22T20:37:51Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Kay: /* Oppgave 11 */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[http://www.matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?t=44247&amp;amp;p=208974 Diskusjon av denne oppgaven på matteprat]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==DEL EN==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 1==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tar utgangspunkt i likning #2 og lager først et uttrykk for y&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[-y=-2x-9 \Leftrightarrow y=2x+9\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Setter det inn i likning #1&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[5x=-2(2x+9) \Leftrightarrow 5x=-4x-18\Leftrightarrow9x=-18\Leftrightarrow x=(-2)\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Setter så inn verdien for x inn i hvilken som helst vilkårlig likning, i dette tilfellet tar vi for oss likning 1 fordi den er enklest.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[5(-2)=-2y\Leftrightarrow -10=-2y \Leftrightarrow y=5\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor, \[x=(-2), y=5\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 2==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Først omskriver vi det litt med hensyn til faktorisering.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[\frac{2x^2-2}{x^2-2x+1}=\frac{2(x^2-1)}{x^2-2x+1}\Leftrightarrow \frac{2(x-1)(x+1)}{x^2-2x+1}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ser vi i nevneren vil vi se at vi har et andregradsuttrykk. Dette kan du faktorisere ved hjelp av abc-formelen. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Du finner fort ut at likninga kun har ett nullpunkt for \[x=1\]&lt;br /&gt;
Da kan du skrive nevneren som \[(x-1)^2\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
videre får du&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[\frac{2(x-1)(x+1)}{(x-1)^2}=\frac{2(x+1)}{x-1}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 3==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 4==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[lg(2x+\frac{3}{5})=-1\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ved hjelp av logaritmereglene vet vi at \[-1=lg(10^{-1})\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor kan vi si at &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[lg(2x+\frac{3}{5})=lg(10^{-1})\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ved hjelp av denne logaritmeregelen  \[lg(a)=lg(b)\Leftrightarrow a=b\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kan vi si at&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[2x+\frac{3}{5}=10^{-1}\Leftrightarrow2x+\frac{3}{5}=\frac{1}{10}\Leftrightarrow 2x=-\frac{5}{10}\Leftrightarrow 2x=-\frac{1}{2}\Leftrightarrow x=-\frac{1}{4}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 5==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[2^3\cdot 2^x=2^{2x}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vi kjenner til regelen \[a^n\cdot a^m=a^{n+m}\]&lt;br /&gt;
og sier at \[2^3\cdot2^x=2^{x+3}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor får vi at&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[2^{x+3}=2^{2x}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vi kjenner regelen \[a^n=a^m\Leftrightarrow n=m\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor kan vi si at \[x+3=2x\Leftrightarrow x=3\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 6==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\frac{\sqrt{48}}{\sqrt{54}} + 2^{\frac12} \cdot 3^{-1} = \\\frac{\sqrt{3 \cdot 16}}{\sqrt{6 \cdot 9}} + \sqrt 2 \cdot \frac 13 = \\\frac{4\sqrt{3 }}{3\sqrt{6 }} + \frac{\sqrt 2}{3}= \\\frac{4\sqrt{3 }}{3\sqrt{2 } \cdot \sqrt 3} + \frac{\sqrt 2 \cdot \sqrt 2}{3 \sqrt 2}=  \\ \frac{4+2}{3 \sqrt 2} = \\ \frac{2}{\sqrt 2} = \\ \sqrt{2} $&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 7==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 8==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 9==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 10==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 11==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[\frac{sin(u)}{cos(u)}=tan(u)\Leftrightarrow\frac{\frac{8}{17}}{\frac{15}{17}}=\frac{8}{15}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 12==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$a^2+b^2=c^2 \\ \frac{a^2}{c^2} + \frac{b^2}{c^2} = \frac{c^2}{c^2} \\ (\frac ac)^2 + (\frac bc)^2 =1 \\sin^2x + cos^2x = 1$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 13==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
P( BRR) = $P(B)\cdot P(R) \cdot P(R) = \frac 48 \cdot \frac 47 \cdot \frac 36= \frac 17$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 14==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==DEL TO==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 1==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===d)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 2==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 3==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 4==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 5 ==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 6==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Kay</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://matematikk.net/w/index.php?title=1T_2016_h%C3%B8st_L%C3%98SNING&amp;diff=18650</id>
		<title>1T 2016 høst LØSNING</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://matematikk.net/w/index.php?title=1T_2016_h%C3%B8st_L%C3%98SNING&amp;diff=18650"/>
		<updated>2016-11-22T20:22:56Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Kay: /* Oppgave 6 */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[http://www.matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?t=44247&amp;amp;p=208974 Diskusjon av denne oppgaven på matteprat]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==DEL EN==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 1==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tar utgangspunkt i likning #2 og lager først et uttrykk for y&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[-y=-2x-9 \Leftrightarrow y=2x+9\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Setter det inn i likning #1&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[5x=-2(2x+9) \Leftrightarrow 5x=-4x-18\Leftrightarrow9x=-18\Leftrightarrow x=(-2)\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Setter så inn verdien for x inn i hvilken som helst vilkårlig likning, i dette tilfellet tar vi for oss likning 1 fordi den er enklest.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[5(-2)=-2y\Leftrightarrow -10=-2y \Leftrightarrow y=5\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor, \[x=(-2), y=5\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 2==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Først omskriver vi det litt med hensyn til faktorisering.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[\frac{2x^2-2}{x^2-2x+1}=\frac{2(x^2-1)}{x^2-2x+1}\Leftrightarrow \frac{2(x-1)(x+1)}{x^2-2x+1}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ser vi i nevneren vil vi se at vi har et andregradsuttrykk. Dette kan du faktorisere ved hjelp av abc-formelen. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Du finner fort ut at likninga kun har ett nullpunkt for \[x=1\]&lt;br /&gt;
Da kan du skrive nevneren som \[(x-1)^2\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
videre får du&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[\frac{2(x-1)(x+1)}{(x-1)^2}=\frac{2(x+1)}{x-1}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 3==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 4==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[lg(2x+\frac{3}{5})=-1\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ved hjelp av logaritmereglene vet vi at \[-1=lg(10^{-1})\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor kan vi si at &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[lg(2x+\frac{3}{5})=lg(10^{-1})\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ved hjelp av denne logaritmeregelen  \[lg(a)=lg(b)\Leftrightarrow a=b\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kan vi si at&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[2x+\frac{3}{5}=10^{-1}\Leftrightarrow2x+\frac{3}{5}=\frac{1}{10}\Leftrightarrow 2x=-\frac{5}{10}\Leftrightarrow 2x=-\frac{1}{2}\Leftrightarrow x=-\frac{1}{4}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 5==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[2^3\cdot 2^x=2^{2x}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vi kjenner til regelen \[a^n\cdot a^m=a^{n+m}\]&lt;br /&gt;
og sier at \[2^3\cdot2^x=2^{x+3}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor får vi at&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[2^{x+3}=2^{2x}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vi kjenner regelen \[a^n=a^m\Leftrightarrow n=m\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor kan vi si at \[x+3=2x\Leftrightarrow x=3\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 6==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\frac{\sqrt{48}}{\sqrt{54}} + 2^{\frac12} \cdot 3^{-1} = \\\frac{\sqrt{3 \cdot 16}}{\sqrt{6 \cdot 9}} + \sqrt 2 \cdot \frac 13 = \\\frac{4\sqrt{3 }}{3\sqrt{6 }} + \frac{\sqrt 2}{3}= \\\frac{4\sqrt{3 }}{3\sqrt{2 } \cdot \sqrt 3} + \frac{\sqrt 2 \cdot \sqrt 2}{3 \sqrt 2}=  \\ \frac{4+2}{3 \sqrt 2} = \\ \frac{2}{\sqrt 2} = \\ \sqrt{2} $&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 7==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 8==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 9==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 10==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 11==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 12==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$a^2+b^2=c^2 \\ \frac{a^2}{c^2} + \frac{b^2}{c^2} = \frac{c^2}{c^2} \\ (\frac ac)^2 + (\frac bc)^2 =1 \\sin^2x + cos^2x = 1$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 13==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
P( BRR) = $P(B)\cdot P(R) \cdot P(R) = \frac 48 \cdot \frac 47 \cdot \frac 36= \frac 17$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 14==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==DEL TO==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 1==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===d)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 2==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 3==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 4==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 5 ==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 6==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Kay</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://matematikk.net/w/index.php?title=1T_2016_h%C3%B8st_L%C3%98SNING&amp;diff=18637</id>
		<title>1T 2016 høst LØSNING</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://matematikk.net/w/index.php?title=1T_2016_h%C3%B8st_L%C3%98SNING&amp;diff=18637"/>
		<updated>2016-11-22T17:24:57Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Kay: /* Oppgave 5 */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[http://www.matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?t=44247&amp;amp;p=208974 Diskusjon av denne oppgaven på matteprat]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==DEL EN==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 1==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tar utgangspunkt i likning #2 og lager først et uttrykk for y&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[-y=-2x-9 \Leftrightarrow y=2x+9\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Setter det inn i likning #1&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[5x=-2(2x+9) \Leftrightarrow 5x=-4x-18\Leftrightarrow9x=-18\Leftrightarrow x=(-2)\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Setter så inn verdien for x inn i hvilken som helst vilkårlig likning, i dette tilfellet tar vi for oss likning 1 fordi den er enklest.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[5(-2)=-2y\Leftrightarrow -10=-2y \Leftrightarrow y=5\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor, \[x=(-2), y=5\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 2==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Først omskriver vi det litt med hensyn til faktorisering.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[\frac{2x^2-2}{x^2-2x+1}=\frac{2(x^2-1)}{x^2-2x+1}\Leftrightarrow \frac{2(x-1)(x+1)}{x^2-2x+1}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ser vi i nevneren vil vi se at vi har et andregradsuttrykk. Dette kan du faktorisere ved hjelp av abc-formelen. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Du finner fort ut at likninga kun har ett nullpunkt for \[x=1\]&lt;br /&gt;
Da kan du skrive nevneren som \[(x-1)^2\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
videre får du&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[\frac{2(x-1)(x+1)}{(x-1)^2}=\frac{2(x+1)}{x-1}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 3==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 4==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[lg(2x+\frac{3}{5})=-1\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ved hjelp av logaritmereglene vet vi at \[-1=lg(10^{-1})\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor kan vi si at &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[lg(2x+\frac{3}{5})=lg(10^{-1})\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ved hjelp av denne logaritmeregelen  \[lg(a)=lg(b)\Leftrightarrow a=b\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kan vi si at&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[2x+\frac{3}{5}=10^{-1}\Leftrightarrow2x+\frac{3}{5}=\frac{1}{10}\Leftrightarrow 2x=-\frac{5}{10}\Leftrightarrow 2x=-\frac{1}{2}\Leftrightarrow x=-\frac{1}{4}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 5==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[2^3\cdot 2^x=2^{2x}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vi kjenner til regelen \[a^n\cdot a^m=a^{n+m}\]&lt;br /&gt;
og sier at \[2^3\cdot2^x=2^{x+3}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor får vi at&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[2^{x+3}=2^{2x}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vi kjenner regelen \[a^n=a^m\Leftrightarrow n=m\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor kan vi si at \[x+3=2x\Leftrightarrow x=3\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 6==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 7==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 8==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 9==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 10==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 11==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 12==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 13==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 14==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==DEL TO==&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Kay</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://matematikk.net/w/index.php?title=1T_2016_h%C3%B8st_L%C3%98SNING&amp;diff=18636</id>
		<title>1T 2016 høst LØSNING</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://matematikk.net/w/index.php?title=1T_2016_h%C3%B8st_L%C3%98SNING&amp;diff=18636"/>
		<updated>2016-11-22T17:19:13Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Kay: /* Oppgave 4 */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[http://www.matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?t=44247&amp;amp;p=208974 Diskusjon av denne oppgaven på matteprat]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==DEL EN==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 1==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tar utgangspunkt i likning #2 og lager først et uttrykk for y&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[-y=-2x-9 \Leftrightarrow y=2x+9\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Setter det inn i likning #1&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[5x=-2(2x+9) \Leftrightarrow 5x=-4x-18\Leftrightarrow9x=-18\Leftrightarrow x=(-2)\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Setter så inn verdien for x inn i hvilken som helst vilkårlig likning, i dette tilfellet tar vi for oss likning 1 fordi den er enklest.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[5(-2)=-2y\Leftrightarrow -10=-2y \Leftrightarrow y=5\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor, \[x=(-2), y=5\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 2==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Først omskriver vi det litt med hensyn til faktorisering.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[\frac{2x^2-2}{x^2-2x+1}=\frac{2(x^2-1)}{x^2-2x+1}\Leftrightarrow \frac{2(x-1)(x+1)}{x^2-2x+1}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ser vi i nevneren vil vi se at vi har et andregradsuttrykk. Dette kan du faktorisere ved hjelp av abc-formelen. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Du finner fort ut at likninga kun har ett nullpunkt for \[x=1\]&lt;br /&gt;
Da kan du skrive nevneren som \[(x-1)^2\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
videre får du&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[\frac{2(x-1)(x+1)}{(x-1)^2}=\frac{2(x+1)}{x-1}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 3==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 4==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[lg(2x+\frac{3}{5})=-1\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ved hjelp av logaritmereglene vet vi at \[-1=lg(10^{-1})\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor kan vi si at &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[lg(2x+\frac{3}{5})=lg(10^{-1})\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ved hjelp av denne logaritmeregelen  \[lg(a)=lg(b)\Leftrightarrow a=b\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kan vi si at&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[2x+\frac{3}{5}=10^{-1}\Leftrightarrow2x+\frac{3}{5}=\frac{1}{10}\Leftrightarrow 2x=-\frac{5}{10}\Leftrightarrow 2x=-\frac{1}{2}\Leftrightarrow x=-\frac{1}{4}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 5==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 6==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 7==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 8==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 9==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 10==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 11==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 12==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 13==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 14==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==DEL TO==&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Kay</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://matematikk.net/w/index.php?title=1T_2016_h%C3%B8st_L%C3%98SNING&amp;diff=18635</id>
		<title>1T 2016 høst LØSNING</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://matematikk.net/w/index.php?title=1T_2016_h%C3%B8st_L%C3%98SNING&amp;diff=18635"/>
		<updated>2016-11-22T17:11:28Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Kay: /* Oppgave 2 */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[http://www.matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?t=44247&amp;amp;p=208974 Diskusjon av denne oppgaven på matteprat]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==DEL EN==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 1==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tar utgangspunkt i likning #2 og lager først et uttrykk for y&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[-y=-2x-9 \Leftrightarrow y=2x+9\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Setter det inn i likning #1&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[5x=-2(2x+9) \Leftrightarrow 5x=-4x-18\Leftrightarrow9x=-18\Leftrightarrow x=(-2)\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Setter så inn verdien for x inn i hvilken som helst vilkårlig likning, i dette tilfellet tar vi for oss likning 1 fordi den er enklest.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[5(-2)=-2y\Leftrightarrow -10=-2y \Leftrightarrow y=5\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor, \[x=(-2), y=5\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 2==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Først omskriver vi det litt med hensyn til faktorisering.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[\frac{2x^2-2}{x^2-2x+1}=\frac{2(x^2-1)}{x^2-2x+1}\Leftrightarrow \frac{2(x-1)(x+1)}{x^2-2x+1}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ser vi i nevneren vil vi se at vi har et andregradsuttrykk. Dette kan du faktorisere ved hjelp av abc-formelen. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Du finner fort ut at likninga kun har ett nullpunkt for \[x=1\]&lt;br /&gt;
Da kan du skrive nevneren som \[(x-1)^2\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
videre får du&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[\frac{2(x-1)(x+1)}{(x-1)^2}=\frac{2(x+1)}{x-1}\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 3==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 4==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 5==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 6==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 7==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 8==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 9==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 10==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 11==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 12==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 13==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 14==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==DEL TO==&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Kay</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://matematikk.net/w/index.php?title=1T_2016_h%C3%B8st_L%C3%98SNING&amp;diff=18634</id>
		<title>1T 2016 høst LØSNING</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://matematikk.net/w/index.php?title=1T_2016_h%C3%B8st_L%C3%98SNING&amp;diff=18634"/>
		<updated>2016-11-22T17:00:43Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Kay: /* Oppgave 1 */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[http://www.matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?t=44247&amp;amp;p=208974 Diskusjon av denne oppgaven på matteprat]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==DEL EN==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 1==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tar utgangspunkt i likning #2 og lager først et uttrykk for y&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[-y=-2x-9 \Leftrightarrow y=2x+9\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Setter det inn i likning #1&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[5x=-2(2x+9) \Leftrightarrow 5x=-4x-18\Leftrightarrow9x=-18\Leftrightarrow x=(-2)\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Setter så inn verdien for x inn i hvilken som helst vilkårlig likning, i dette tilfellet tar vi for oss likning 1 fordi den er enklest.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
\[5(-2)=-2y\Leftrightarrow -10=-2y \Leftrightarrow y=5\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Derfor, \[x=(-2), y=5\]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 2==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 3==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 4==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 5==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 6==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 7==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 8==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 9==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 10==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 11==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 12==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 13==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 14==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==DEL TO==&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Kay</name></author>
	</entry>
</feed>