<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://matematikk.net/w/api.php?action=feedcontributions&amp;feedformat=atom&amp;user=Jonbo</id>
	<title>Matematikk.net - Brukerbidrag [nb]</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://matematikk.net/w/api.php?action=feedcontributions&amp;feedformat=atom&amp;user=Jonbo"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://matematikk.net/side/Spesial:Bidrag/Jonbo"/>
	<updated>2026-04-17T09:40:09Z</updated>
	<subtitle>Brukerbidrag</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.42.3</generator>
	<entry>
		<id>https://matematikk.net/w/index.php?title=2PY_2022_v%C3%A5r_L%C3%98SNING_K06&amp;diff=28572</id>
		<title>2PY 2022 vår LØSNING K06</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://matematikk.net/w/index.php?title=2PY_2022_v%C3%A5r_L%C3%98SNING_K06&amp;diff=28572"/>
		<updated>2023-05-28T21:04:34Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Jonbo: &lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[https://matematikk.net/matteprat/download/file.php?id=4672 oppgaven som pdf]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?f=13&amp;amp;t=54330 Diskusjon av oppgaven på matteprat]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://matematikk.net/matteprat/download/file.php?id=4733 Løsningsforslag laget av Jon Bjarne Bø]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Jonbo</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://matematikk.net/w/index.php?title=2PY_2023_v%C3%A5r_L%C3%98SNING_LK20&amp;diff=28472</id>
		<title>2PY 2023 vår LØSNING LK20</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://matematikk.net/w/index.php?title=2PY_2023_v%C3%A5r_L%C3%98SNING_LK20&amp;diff=28472"/>
		<updated>2023-05-26T08:54:19Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Jonbo: &lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[https://matematikk.net/matteprat/download/file.php?id=4673 oppgaven som pdf]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?f=13&amp;amp;t=54330 Diskusjon av oppgaven på matteprat]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://matematikk.net/matteprat/download/file.php?id=4712 Løsningsforslag av Jon Bjarne Bø]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Jonbo</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://matematikk.net/w/index.php?title=2PY_2023_v%C3%A5r_L%C3%98SNING_LK20&amp;diff=28471</id>
		<title>2PY 2023 vår LØSNING LK20</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://matematikk.net/w/index.php?title=2PY_2023_v%C3%A5r_L%C3%98SNING_LK20&amp;diff=28471"/>
		<updated>2023-05-26T08:51:07Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Jonbo: Laget løsningsforslag til 2P-Y eksamen V2023&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[https://matematikk.net/matteprat/download/file.php?id=4673 oppgaven som pdf]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?f=13&amp;amp;t=54330 Diskusjon av oppgaven på matteprat]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://drive.google.com/file/d/1qXyoC8iMBjb-5F3iapq6rM3qOOHAyGhc/view?usp=sharing Løsningsforslag av Jon Bjarne Bø]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Jonbo</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://matematikk.net/w/index.php?title=2PY_2019_v%C3%A5r_L%C3%98SNING&amp;diff=23076</id>
		<title>2PY 2019 vår LØSNING</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://matematikk.net/w/index.php?title=2PY_2019_v%C3%A5r_L%C3%98SNING&amp;diff=23076"/>
		<updated>2019-08-12T12:20:17Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Jonbo: &lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[https://matematikk.net/matteprat/download/file.php?id=2412 oppgaven som pdf]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?f=13&amp;amp;t=49193 Diskusjon av oppgaven på matteprat]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?f=13&amp;amp;t=49193#p229261 Løsningsforslag laget av mattepratbruker Mygeh]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://matematikk.net/matteprat/download/file.php?id=2509 Løsningsforslag laget av Jon Bjarne Bø]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Jonbo</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://matematikk.net/w/index.php?title=2PY_2019_v%C3%A5r_L%C3%98SNING&amp;diff=22841</id>
		<title>2PY 2019 vår LØSNING</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://matematikk.net/w/index.php?title=2PY_2019_v%C3%A5r_L%C3%98SNING&amp;diff=22841"/>
		<updated>2019-05-27T06:26:56Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Jonbo: Mitt løsningsforslag lå inne med en indirekte lenke, så fikset dette&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[https://matematikk.net/matteprat/download/file.php?id=2412 oppgaven som pdf]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?f=13&amp;amp;t=49193 Diskusjon av oppgaven på matteprat]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?f=13&amp;amp;t=49193#p229261 Løsningsforslag laget av mattepratbruker Mygeh]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://matematikk.net/matteprat/download/file.php?id=2415 Løsningsforslag laget av Jon Bjarne Bø]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Jonbo</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://matematikk.net/w/index.php?title=2PY_2018_v%C3%A5r_L%C3%98SNING&amp;diff=22245</id>
		<title>2PY 2018 vår LØSNING</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://matematikk.net/w/index.php?title=2PY_2018_v%C3%A5r_L%C3%98SNING&amp;diff=22245"/>
		<updated>2019-01-10T10:19:16Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Jonbo: &lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;*[https://matematikk.net/matteprat/download/file.php?id=2190 oppgaven som pdf]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*[https://goo.gl/5CpKop Løsningsforslag (pdf)] fra joes. Send gjerne en [mailto:espen.johanssen+matematikknet@gmail.com?subject=Kommentar%20til%202PY%20V18%20fasit melding] hvis du oppdager feil i akkurat dette løsningsforslaget. På forhånd, takk.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*[https://drive.google.com/file/d/1KfnZbzsnn-y6U-rEcYf-cz_3uqGzYcoe/view?usp=sharing Løsningsforslag eksamen 2PY V18 (pdf)] laget av Jon Bjarne Bø.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
* [https://www.matematikk.net/matteprat/download/file.php?id=2138 Løsningsforslag laget av LektorNilsen (pdf)]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=DEL EN=&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 1==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Variasjonsbredde: $30-(-24) = 30 + 24 = 54$ poeng&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Gjennomsnitt: $\frac{20-15+5+15-8-3-24+30}{8} = \frac{20}{8} = \frac{5}{2} = 2,5 $ poeng&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 2==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\frac{20}{100} \cdot 25 = \frac{500}{100} = 5 $ &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
5 elever i klassen til Mats har bodd i Norge i mindre enn fire år.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 3==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\frac{5 \cdot 10^6}{2 \cdot 10^{-8}} = \frac{5}{2} \cdot 10^{6-(-8)} = 2,5 \cdot 10^{14} $&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 4==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File:1-4a.png]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
80 personer har fedme.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
520 personer er undervektige eller normalvektige.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
40% av personene er overvektige.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
92% av personene er undervektige, normalvektige eller overvektige.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Medianen er vekten til personen mellom nr. 500 og 501 (siden det er 1000 personer med i undersøkelsen), og vi ser i den kumulative frekvensen at denne personen befinner seg i klassen for normalvektige.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 5==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File:1-5a.png]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Antall sirkler i ytterste sekskant er 246. Vi bruker formelen for antall sirkler i ytterste sekstant, og setter den lik 246:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$6 \cdot (n-1) = 246 \\ n-1 = \frac{246}{6} \\ n-1 = 41 $&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Formel for antall sekskanter i en figur er $n-1$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Dermed vet vi at det er 41 sekskanter i figuren.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File:1-5b.png]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===d)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Bruker formelen for antall sirkler i figuren og setter inn n=100.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$2 \cdot n^2 - n \\ = 2 \cdot 100^2 -100 \\ = 2 \cdot 10000 - 100 \\ = 20000 - 100 \\ = 19900$ &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Det vil være 19 900 sirkler i figur nr. 100.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 6==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
En lineær modell skrives $y=a \cdot x + b$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vi vet at konstantleddet b = 12 000 fordi dyrebestanden i dag er 12 000 dyr.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vi finner stigningstallet $a = \frac{y_2-y_1}{x_2-x_1} = \frac{6000-12000}{10-0} = \frac{-6000}{10} = -600$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Modellen som viser hvor mange dyr det vil være i bestanden om &#039;&#039;x&#039;&#039; år er $y=-600x+12000$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\frac{11400}{12000}=0,95$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
11 400 dyr tilsvarer 95% av 12 000 dyr. Det betyr at vekstfaktoren for ett år er 0,95.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Den eksponentielle modellen som viser hvor mange dyr det vil være i bestanden om x år er $f(x)=12000 \cdot 0,95^x$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I den lineære modellen avtar bestanden med 600 dyr hvert år. Det første året tilsvarer det 5% av startverdien på 12 000 dyr. Bestanden vil fortsette å avta med 600 dyr hvert år, og det vil tilsvare en større og større prosentandel av dyrene som er igjen hvert år.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I den eksponentielle modellen avtar bestanden med 5% av antall dyr som er igjen hvert år. Det første året tilsvarer det 600 dyr, men de neste årene vil bestanden minke med færre og færre dyr, fordi 5% av en stadig minkende bestand, tilsvarer et mindre og mindre antall dyr. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Det vil si at det vil være færrest dyr igjen om 10 år ifølge den lineære modellen.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==DEL TO==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 1==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File: 1a.png]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tegner funksjonen i Geogebra.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File: 1b.png]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tegner linja y=10 og bruker &#039;&#039;Skjæring mellom to objekt&#039;&#039; for å finne punkt B=(5,35, 10) og C=(11,55, 10), se figur. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
5,35 måneder etter 1. januar tilsvarer litt ut i juni måned. 11,55 måneder etter 1. januar tilsvarer midten av desember (husk at x=0 den 1.januar, x=1 den 1. februar osv.). Det vil si at det varte i 11,55-5,35=6,2 måneder.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Det var mer enn 10 millioner kvadratkilometer dekket av havis fra litt ut i juni til midten av desember, i 6,2 måneder.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File: 1c.png]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
1. mars tilsvarer x=2 (2 måneder etter 1. januar). 1. september tilsvarer x= 8 (8 måneder etter 1. januar). &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tegnet punktene D=(2,A(2)) og E=(8,A(8)). Brukte knappen &amp;quot;linje&amp;quot; til å tegne en linje &#039;&#039;i&#039;&#039; som går gjennom punkt D og E. Brukte knappen &amp;quot;Stigning&amp;quot; til å finne stigningen til linjen &#039;&#039;i&#039;&#039;. Stigningen a=2,28.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Det betyr at den gjennomsnittlige økningen i antall kvadratkilometer dekket av havvis fra 1. mars til 1. september var 2,28 millioner kvadratkilometer per måned.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===d)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File: 1d.png]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Lagde punktet F=(5,A(5)). Brukte knappen &amp;quot;Tangent&amp;quot; til å lage en tangent til funksjonen A(x) i punktet F. Brukte knappen &amp;quot;Stigning&amp;quot; til å finne stigningen til tangenten. Stigningen a=3.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Den momentane vekstfarten når x=5 var 3 millioner kvadratkilometer per måned. Det vil si at havisen vokste med en fart på 3 millioner kvadratkilometer per måned den 1. juni.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 2==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Setter om et funksjonsuttrykk &#039;&#039;f(x)&#039;&#039; for verdien av bilen om &#039;&#039;x&#039;&#039; år. En årlig nedgang i verdien på 12% tilsvarer en årlig vekstfaktor på 0,88.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$f(x)=300000 \cdot 0,88^x$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Om 5 år er bilen verdt:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$f(5)=300000 \cdot 0,88^5 \approx 158320 kr$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
For 5 år siden var bilen verdt:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$f(-5)=300000 \cdot 0,88^{-5} \approx 568470 kr$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 3==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
For å finne antall personer i boligområdet finner vi frekvensen i hver aldersgruppe (klassebredden ganget med histogramhøyden), og legger sammen frekvensen i alle aldersgruppene.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$15 \cdot 3 + 5 \cdot 5 + 10 \cdot 7 + 20 \cdot 5 + 30 \cdot 1 = 270$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Det bor 270 personer i boligområdet.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Bruker Excel til å lage et søylediagram.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File: 3b.png]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I et søylediagram er det lettere å se antall personer i hver aldersgruppe. Mange vil kanskje foretrekke søylediagram, da antall personer i hver aldersgruppe blir lett å sammenligne.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I et histogram er det lettere å se bredden på de ulike aldersgruppene.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Valg av diagram kommer altså an på hvilken informasjon man vil legge vekt på.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 4==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File: 2-4a.png]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Legger inn verdiene i regnearket i Geogebra og bruker &#039;&#039;Regresjonsanalyse&#039;&#039; for å finne en eksponentiell modell. Husk at x=0 i 1920, x=20 i 1940 osv.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vi har vist at modellen $f(x)=1775,6 \cdot 1,015^x$ passer fint med tallene i tabellen.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vekstfaktoren i modellen er 1,015, det betyr at folketall øker med 1,5% per år ifølge modellen.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File: 4c.png]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tegner funksjonen f(x) i Geogebra. Lager punktene A=(70,f(70)) og B=(95, f(95)). Bruker knappen &#039;&#039;Linje&#039;&#039; til å lage linja &#039;&#039;h&#039;&#039; som går gjennom punkt A og B. Bruker knappen &#039;&#039;Stigning&#039;&#039; til å finne stigninga til linjen &#039;&#039;h&#039;&#039;. Stigningen a=90,8. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Det vil si at folketallet steg med gjennomsnittlig 90,8 millioner per år fra 1990 til 2015.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===d)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File: 4d.png]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
År 2050 tilsvarer x=130. Et folketall på 9,8 milliarder tilsvarer y= 9800. År 2100 tilsvarer x=180.  Et folketall på 11,2 milliarder tilsvarer y= 11200.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Lager punktet C1=(130, (f(130)) og C2=(130, 9800). Vi ser at modellen ikke stemmer helt med FNs prognoser for år 2050. Vår modell forutsier 12,3 milliarder mennesker i 2050, som er et noe høyere folketall enn FNs prognoser på 9,8 milliarder.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Lager punktet D1=(180, (f(180)) og D2=(180, 11200). Vi ser at modellen ikke stemmer i det hele tatt med FNs prognoser for år 2100. Vår modell forutsier 25,9 milliarder mennesker i 2100, som er over dobbelt så høyt folketall som FNs prognoser på 11,2 milliarder.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 5==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\frac{5+20+40}{5+20+40+65+55+15} = \frac{65}{200} = 0,352 = 32,5$%&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
32,5% av elevene fikk karakter 4 eller bedre.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Bruker Excel.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File: 5b.png]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Med formler:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File: 5b2.png]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
For hvert av de to årene ganger vi gjennomsnittet med frekvensen for å få summen av karakterene:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
År 1: $3,05 \cdot 200 = 610$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
År 2: $3,25 \cdot 180 = 585$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
For å finne det nye gjennomsnittet legger vi sammen summen av karakterene og deler på summen av antall elever:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Gjennomsnitt for begge årene = $\frac{610+585}{200+180} = 3,145$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 6==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File: 6a.png]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
P(to kuler med samme farge) = $\frac{1}{6} + \frac{1}{6} = \frac{2}{6} = \frac{1}{3}$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
P(to kuler med ulik farge) = $\frac{2}{6} + \frac{2}{6} = \frac{4}{6} = \frac{2}{3}$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Påstand 2 er riktig, det er mest sannsynlig at hun kommer til å trekke to kuler med ulik farge.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File: 6b.png]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
P(to kuler med samme farge) = $\frac{1}{2}$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
P(to kuler med ulik farge) = $\frac{1}{4} + \frac{1}{4} = \frac{2}{4} = \frac{1}{2}$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Påstand 3 er riktig, sannsynligheten for at hun kommer til å trekke to kuler med samme farge, er like stor som sannsynligheten for at hun kommer til å trekke to kuler med ulik farge.&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Jonbo</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://matematikk.net/w/index.php?title=2PY_2018_v%C3%A5r_L%C3%98SNING&amp;diff=20945</id>
		<title>2PY 2018 vår LØSNING</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://matematikk.net/w/index.php?title=2PY_2018_v%C3%A5r_L%C3%98SNING&amp;diff=20945"/>
		<updated>2018-05-22T23:36:10Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Jonbo: &lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;*[https://goo.gl/5CpKop Løsningsforslag (pdf)] fra joes. Dette er foreløpig en rask kladd. Send gjerne en [mailto:espen.johanssen+matematikknet@gmail.com?subject=Kommentar%20til%202PY%20V18%20fasit melding] hvis du oppdager feil i akkurat dette løsningsforslaget. På forhånd, takk.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*[https://drive.google.com/open?id=1b0XhaSX0UOPLJIR51XUHWL9zlDBtxiU0 Løsningsforslag eksamen 2PY V18 (pdf)] laget av Jon Bjarne Bø.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==DEL EN==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Oppgave 1===&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Jonbo</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://matematikk.net/w/index.php?title=2PY_2018_v%C3%A5r_L%C3%98SNING&amp;diff=20944</id>
		<title>2PY 2018 vår LØSNING</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://matematikk.net/w/index.php?title=2PY_2018_v%C3%A5r_L%C3%98SNING&amp;diff=20944"/>
		<updated>2018-05-22T23:35:33Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Jonbo: &lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;*[https://goo.gl/5CpKop Løsningsforslag (pdf)] fra joes. Dette er foreløpig en rask kladd. Send gjerne en [mailto:espen.johanssen+matematikknet@gmail.com?subject=Kommentar%20til%202PY%20V18%20fasit melding] hvis du oppdager feil i akkurat dette løsningsforslaget. På forhånd, takk.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*[https://drive.google.com/open?id=1b0XhaSX0UOPLJIR51XUHWL9zlDBtxiU0 Løsningsforslag eksamen 2PY V18 (pdf)] fra Jon Bjarne.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==DEL EN==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Oppgave 1===&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Jonbo</name></author>
	</entry>
</feed>