<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://matematikk.net/w/api.php?action=feedcontributions&amp;feedformat=atom&amp;user=Aleks855</id>
	<title>Matematikk.net - Brukerbidrag [nb]</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://matematikk.net/w/api.php?action=feedcontributions&amp;feedformat=atom&amp;user=Aleks855"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://matematikk.net/side/Spesial:Bidrag/Aleks855"/>
	<updated>2026-04-18T02:17:07Z</updated>
	<subtitle>Brukerbidrag</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.42.3</generator>
	<entry>
		<id>https://matematikk.net/w/index.php?title=R1_2020_h%C3%B8st_L%C3%98SNING&amp;diff=25049</id>
		<title>R1 2020 høst LØSNING</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://matematikk.net/w/index.php?title=R1_2020_h%C3%B8st_L%C3%98SNING&amp;diff=25049"/>
		<updated>2020-11-13T01:01:56Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Aleks855: &lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[https://matematikk.net/matteprat/download/file.php?id=3249 Oppgaven som pdf]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?f=13&amp;amp;t=52339 Diskusjon av denne oppgaven på matteprat]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://www.youtube.com/playlist?list=PLIrUJXSXz9cntxGGgrv9N2KWLVikmY3gB Løsningsforslag i videoer av UDL]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Aleks855</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://matematikk.net/w/index.php?title=R1_2020_h%C3%B8st_L%C3%98SNING&amp;diff=25048</id>
		<title>R1 2020 høst LØSNING</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://matematikk.net/w/index.php?title=R1_2020_h%C3%B8st_L%C3%98SNING&amp;diff=25048"/>
		<updated>2020-11-13T01:01:30Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Aleks855: La til UDL&amp;#039;s løsningsforslag&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[https://matematikk.net/matteprat/download/file.php?id=3249 Oppgaven som pdf]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?f=13&amp;amp;t=52339 Diskusjon av denne oppgaven på matteprat]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[Løsningsforslag i videoer av UDL.no https://www.youtube.com/playlist?list=PLIrUJXSXz9cntxGGgrv9N2KWLVikmY3gB]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Aleks855</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://matematikk.net/w/index.php?title=R1_2020_v%C3%A5r_L%C3%98SNING&amp;diff=25038</id>
		<title>R1 2020 vår LØSNING</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://matematikk.net/w/index.php?title=R1_2020_v%C3%A5r_L%C3%98SNING&amp;diff=25038"/>
		<updated>2020-11-12T17:32:25Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Aleks855: La til UDL&amp;#039;s løsningsforslag&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[https://matematikk.net/matteprat/download/file.php?id=3063 oppgave]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?f=13&amp;amp;t=51506 Diskusjon av denne oppgaven på matteprat]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?f=13&amp;amp;t=51506&amp;amp;start=45#p238234  Løsningsforslag til del 1 av Kristian Saug]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?f=13&amp;amp;t=51506&amp;amp;start=45#p238262 Løsningsforslag del 2 av Kristian Saug]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://udl.no/p/r1-matematikk/r1-eksamen-var-2020 Video-løsninger av UDL.no]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://matematikk.net/matteprat/download/file.php?id=3119 Løsningsforslag av Svein Arneson]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://matematikk.net/matteprat/download/file.php?id=3146 Løsningsforslag laget av Marius Nilsen ved Bergen Private Gymnas]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://www.youtube.com/watch?v=RR3pE4upTOQ&amp;amp;list=PLplkS_rtcCHWcQGvwbL3hrC7W4DCMx1i4 Videoløsninger til del 1 laget av Lektor Håkon Raustøl]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://www.youtube.com/playlist?list=PLplkS_rtcCHVthlz3_Jv43ChBpZzzkD8l Videoløsninger til del 2 laget av Lektor Håkon Raustøl]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 1==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$f(x)=x^6 + 3x^5 + ln(x) \\ f&#039;(x)= 6x^5+15x^4 + \frac{1}{x}$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$g(x)=2x^2 \cdot e^{2x-1}\\ g&#039;(x) = 4x \cdot e^{2x-1} + 2x^2 \cdot 2 \cdot e^{2x-1} = (1+x)4x \cdot e^{2x-1}$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$h(x) = \frac{4x-1}{x+2} \\ h&#039;(x) = \frac{4(x+2) - (4x-1)}{(x+2)^2} = \frac{9}{(x+2)^2}$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 2==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$ln(x^2) + ln(x) = 12 \\ 2 ln(x) + ln(x) = 12 \\ 3 ln(x) = 12 \\ e^{ln(x)} = e^4 \\ x = e^4 $&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$e^{2x}-e^x =6 \\(e^x)^2 - e^x - 6 =0 \\ u = e^x \\ u^2-u-6=0 \\ u = 3 \vee u = -2 \\ e^x = 3 \vee e^x = -2 \\ x = ln(3)$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$e^x =-2$ har ingen løsning.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 3==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\vec{u} \cdot \vec{v } =-2$ og  $|\vec u  | = 3$ og $  |\vec v  | = 2$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\vec a = 2 \vec u + 3 \vec v$ og $ \vec b = t \cdot \vec u + 5 \vec v$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Dersom to vektorer er parallelle:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$ k \vec{a} =  \vec{b} \\  k(2 \vec u + 3 \vec v) = t  \cdot \vec u + 5 \vec v \\ 2k \vec u = t \cdot u  \wedge  3k \cdot \vec v = 5 \vec v \\ t = 2k  \wedge k = \frac 53 \\ t = \frac{10}{3}$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Når to vektorer står normalt på hverandre er skalarproduktet null:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$ (2 \vec{ u} + 3 \vec {v})(t \cdot \vec u + 5 \vec v )= 0 \\ 2 \cdot t  \cdot \vec {u^2} + 10 \cdot \vec{ u} \cdot \vec v + 3 \cdot t \cdot \vec u \cdot \vec v + 15 \vec{ v^2}$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Fra oppgaveteksten vet vi at: $\vec{u^2} = | \vec {u} | \cdot |\vec {u} |  =9 \\ \vec{v^2} = | \vec{v} | \cdot | \vec{v}  | = 4 \\ \vec{u} \cdot \vec{v} = -2$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Setter inn og får:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$2 \cdot t \cdot 9 +10 \cdot (-2) + 3 \cdot t \cdot(-2) + 15 \cdot 4 =0 \\  12t = -40 \\ t = - \frac{10}{3}$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 4==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Dersom polynomet går opp i (x-1) må P(1) være lik null:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$P(1) = 6 \cdot 1^3-5 \cdot 1^2-2 \cdot 1 +1 = 6-5 -2+1=0$, altså går divisjonen P(x) : (x-1) opp.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File: r1-v2020-1-4b.png ]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Faktoriserer så $6x^2+x-1$:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$x= \frac{-1 \pm \sqrt{1-4 \cdot 6 \cdot (-1)}}{12} =\frac{-1 \pm 5}{12} \\ x = - \frac 12 \vee x= \frac 13  $&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$6x^2+ x -1 = 6(x + \frac 12)(x - \frac 13) = (2x+1)(3x-1)$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Altså kan man skrive:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$P(x)= (x-1)(2x+1)(3x-1)$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$F(x) = \frac{P(x)}{(x^2-1)} = \frac{(2x+1)(3x-1)}{(x+1)}$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Nå må vi huske at nevneren fører til at F(x) ikke er definert for x = -1 eller for x = 1.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Setter inn i et fortegnsskjema, for å drøfte fortegnet til F(x):&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File: r1-v2020-2-1-4c2.png  ]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vi får tre områder der F er større eller lik null:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$x \in &amp;lt; -1, - \frac 12] \cup [ \frac 13 , 1&amp;gt; \cup &amp;lt; 1, \rightarrow&amp;gt;$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===d)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$P(x)= (x-1)(2x+1)(3x-1)$  og  $F(x)= \frac{P(x)}{x^2-1} = \frac{(x-1)(2x+1)(3x-1)}{(x+1)(x-1)} = \frac{(2x+1)(3x-1)}{(x+1)}$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\lim\limits_{x \to 1} F(x) = \frac{(2 \cdot 1+1)(3 \cdot 1-1)}{(1+1)} = \frac 62 =3$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\lim\limits_{x \to -1} F(x) = \frac{(2 \cdot -1+1)(3 \cdot -1-1)}{(-1+1)} = $&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Når x går mot -1 går telleren mot 4 og nevneren mot 0. Grensen eksisterer ikke.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 5==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vi velger 3 av 8 bøker. Rekkefølgen vi trekker i har ikke betydning. Hvor mange kombinasjoner finnes? : &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$3C8 = \frac{8!}{5! \cdot 3!} = \frac {8 \cdot 7 \cdot 6}{3 \cdot 2 \cdot 1} = 8 \cdot 7 = 56$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Det er mulig å velge 56 kombinasjoner av bøker.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Dette er en hypergeometrisk situasjon. Vi trekker 4 og 3 skal være riktige:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\frac{\binom{3}{3} \binom{5}{1}}{ \binom{8}{4}}  = \frac{1 \cdot 5 }{70} = \frac {1}{14}  $&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Det &amp;quot;motsatte&amp;quot; av minst to er null og en; dersom drikke får minst to, får du enten null eller en.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vi finner P (minst to bøker) = 1 - ( P( null bøker) + P( en bok) )&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
På matematikkspråk er dette sannsynligheten av komplementære hendelser, og ikke &amp;quot;motsatte&amp;quot; som vi skrev over.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$P(x=0) = \frac{\binom{3}{0} \binom{5}{4}}{ \binom{8}{4}}  = \frac{1 \cdot 5 }{70} = \frac {1}{14}  $&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$P(x=1) = \frac{\binom{3}{1} \binom{5}{3}}{ \binom{8}{4}}  = \frac{1 \cdot 5 }{70} = \frac {3}{7}  $&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vi får da P( minst to riktige bøker) = $1- \frac {1}{14} - \frac 37 = 0,5$ , altså 50 % sjanse for minst to riktige.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vi kunne også ha regnet ut sannsynligheten for to riktige og lagt det til sannsynligheten for tre, som vi regnet ut i b, kanskje litt tidsbesparende.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 6==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
AB har lengden 6 og DC har lengden 2x. Høyden er f(x): &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$F(x) = \frac{6+2x}{2} \cdot (9-x^2) = -x^3 - 3x^2 +9x+ 27$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$F&#039;(x) = -3x^2-6x+9$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$F&#039;(x) = 0  $ gir x= -3 eller x = 1.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Av uttrykket for den deriverte ser man at den deriverte går fra positv til negativ i nullpunktet x = 1 ( parabelen vender sin hule side ned.)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$F(1)= -1-3 + 9 + 27 = 32$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Størst areal er 32, når x = 1.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 7==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vinkel D er 65 grader, da er vinkel w = 130 grader. (periferi / sentral vinkel) Av samme grunn er u = 65 grader. I trekanten BCE er vinkelen i E (180-35-65) grader = 80 grader. Det gjør at vinkel v = 100 grader.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 8==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Linjen l har parameterfremstilling:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$ l:    \left\{ \begin{array}{rcl} x=t  \\ y=2t+1 \end{array}\right. $&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
For en vilkårlig t verdi er  D (t, 2t + 1)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\vec{AD} = [ t - (-1), (2t+1) - 1 ] = [ t+1 , 2t]$, som skulle vises.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\vec{AD} = [t+1, 2t  ]$ og  $\vec {CD} = [t-7, 2t - 4]$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Lengden av AD og CD vektor skal være like.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$|\vec{AD}|^2 =   |\vec{CD}|^2 \\ (t+1)^2+ 4t^2 = (t-7)^2 + (2t-4)^2 \\ t^2+2t+1+4t^2 = t^2-14t+49+4t^2-16t+16 \\32t =64 \\ t=2  $&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Som innsatt gir D (2, 5)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Koordinatene til punkt B:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\vec{OB} = \vec{OA} + \vec{AB} = \vec{OA} -  \vec {CD} = [-1, 1] - [-5, 0]  = [4, 1]$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Punktet B har koordinatene (4, 1).&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==DEL TO==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 1==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Situasjonen er i utgangspunktet hypergeometrisk.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
For å kunne regne binomisk:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tellingen av en bil skal ikke påvirke den neste. Dersom hun teller bilene i en &amp;quot;elbil kortesje&amp;quot; blir det feil.  Hun må anta at populasjonen av biler er stor i forhold til de 100 hun teller, slik at det ikke endrer sannsynligheten (man kan tenke at å telle en bil er det samme som å trekke ut, uten tilbakelegging. Dersom populasjonen er stor i forhold til utvalget vil ikke sannsynligheten påvirkes i nevneverdig grad.)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[ File:r1-v2020-2-1b1.png]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[ File:r1-v2020-2-1b2.png]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
[[ File:r1-v2020-2-1c.png]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 2==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[ File:r1-v2020-2-2a.png]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Begge linjene har stigningstall 5, altså er de parallelle.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File: r1-v2020-2-2b.png ]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Som skulle vises.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 3==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File: r1-v2020-2-3a.png  ]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vi finner fartsvektorene ved å derivere posisjonsvektorene:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\vec{v_1 (t)} = (\vec{r_1(t)})&#039; = [2t,3t^2-2 ] \\ \vec{v_2 (t)} = (\vec{r_2(t)})&#039; = [2,4-8t ]$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Banefarten til partikkel 1 blir da: $ | \vec{v_1(-1) }| = \sqrt{4 +1} = \sqrt 5$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Banefart partikkel 2: $ | \vec{v_2(-1) }| = \sqrt{4 +144} = \sqrt{148} = 2 \sqrt{37}$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Banefarten er henholdsvis ca. 2,2 m/s og ca. 12,2 m/s når t = - 1.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Dersom begge partiklene skal ha samme fartsrettning må forholdet mellom fartskomponentene i x retning og y- retning være den samme:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File: R1-v2020-2-3c.png  ]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Fartsretningen er den samme ved t = - 0,28 sek og ved t = 0,65 sek.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===d)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File: R1-v2020-2-3d1.png  ]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File: R1-v2020-2-3d2.png  ]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 4==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Trekanten ABC er formlik med ADC og med BCD, fordi alle tre har en vinkel på 90 grader, og en annen vinkel felles. Alle vinklene ti trekantene er derved like.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Trekantene AEB, CBF og ACG er speilinger av de før nevnte, altså har de samme form - formlike. Når man speiler endres ikke vinkler i trekantene, eller lengder, man kan tenke seg at man forandrer betraktningspunjtet, altså fra hvor man ser objektet.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Siden de omtalte trekantene er formlike vil forholdet mellom samsvarende sider være konstant, k.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Dersom vi bretter inn &amp;quot;flikene&amp;quot; F, G og E i trekanten ABC, ser vi at trekantene BCF og ACG akkurat dekker trekanten ABC, arealene er like store. Det samme gjør trekanten ABE.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Da får man:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$A_{\triangle BCF} + A_{\triangle ACG} = A_{\triangle ABE}  \\ $&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Aleks855</name></author>
	</entry>
</feed>