R1 2025 Høst LØSNING
Diskusjon av oppgaven på matteprat
DEL 1
Oppgave 1 (5 poeng)
a) Deriver funksjonen <math>f</math>
Funksjonen er gitt ved
<math> f(x)=\frac13x^3+\sqrt{x}+2. </math>
Vi deriverer ledd for ledd.
- <math>\left(\frac13x^3\right)'=x^2</math>
- <math>(\sqrt{x})'=\frac1{2\sqrt{x}}</math>
- Konstanten 2 har den deriverte 0.
Dermed blir
<math> \boxed{ f'(x)=x^2+\frac1{2\sqrt{x}} } </math>
b) Bestem <math>g'(2)</math> og <math>g'(3)</math>.
Funksjonen er
<math> g(x)=\frac{2x-3}{e^x} =(2x-3)e^{-x}. </math>
Vi deriverer ved produktregelen.
<math> g'(x) =2e^{-x}-(2x-3)e^{-x} </math>
<math> =e^{-x}(5-2x) =\frac{5-2x}{e^x}. </math>
Setter inn de oppgitte verdiene.
For <math>x=2</math>:
<math> g'(2) =\frac{5-4}{e^2} =\frac1{e^2}. </math>
For <math>x=3</math>:
<math> g'(3) =\frac{5-6}{e^3} =-\frac1{e^3}. </math>
Svar:
<math> \boxed{g'(2)=\frac1{e^2}} </math>
<math> \boxed{g'(3)=-\frac1{e^3}} </math>
c) Hva forteller svarene i oppgave b om grafen til <math>g</math> når <math>x\in[2,3]</math>?
Vi fant at
<math> g'(2)>0 </math>
og
<math> g'(3)<0. </math>
Den deriverte går altså fra positiv til negativ.
Siden <math>g</math> er kontinuerlig og deriverbar, må det finnes minst ett punkt mellom 2 og 3 der
<math> g'(x)=0. </math>
Grafen går derfor fra å være voksende til å være avtagende.
Det betyr at funksjonen har et toppunkt i intervallet.
Faktisk er
<math> g'(x)=\frac{5-2x}{e^x}, </math>
så
<math> g'(x)=0 \Longleftrightarrow 5-2x=0 \Longleftrightarrow x=\frac52. </math>
Grafen har altså et toppunkt når
<math> x=\frac52. </math>
Oppgave 2 (3 poeng)
a) Løs likningen
<math> (\lg x)^2-2\lg x=8. </math>
Sett
<math> u=\lg x. </math>
Da får vi
<math> u^2-2u=8 </math>
eller
<math> u^2-2u-8=0. </math>
Vi faktoriserer:
<math> (u-4)(u+2)=0. </math>
Dermed er
<math> u=4 </math>
eller
<math> u=-2. </math>
Setter tilbake
<math> \lg x=4 </math>
eller
<math> \lg x=-2. </math>
Dette gir
<math> x=10^4=10000 </math>
eller
<math> x=10^{-2}=0,01. </math>
Svar:
<math> \boxed{x=10000 \text{ eller } x=0,01} </math>
b) Bestem <math>a</math> slik at
<math> \log_a\!\left(\frac1{64}\right)=-3. </math>
Vi bruker definisjonen av logaritmen.
<math> \log_a\!\left(\frac1{64}\right)=-3 </math>
betyr at
<math> a^{-3}=\frac1{64}. </math>
Dermed
<math> a^3=64. </math>
Tar tredje roten:
<math> a=4. </math>
Svar:
<math> \boxed{a=4} </math>
Oppgave 3 (3 poeng)
a) Bestem grenseverdien dersom den eksisterer
Vi skal bestemme
<math> \lim\limits_{x\to2}\frac{x^2-4x+2}{x^2-2x-8}. </math>
Setter først inn <math>x=2</math>.
Telleren blir
<math> 2^2-4\cdot2+2=4-8+2=-2. </math>
Nevneren blir
<math> 2^2-2\cdot2-8=4-4-8=-8. </math>
Siden nevneren ikke er null, kan vi sette inn direkte.
Dermed får vi
<math> \lim\limits_{x\to2}\frac{x^2-4x+2}{x^2-2x-8} = \frac{-2}{-8} = \frac14. </math>
Svar:
<math> \boxed{\frac14} </math>
b1) Bestem <math>a</math> slik at grenseverdien eksisterer
Vi skal bestemme
<math> \lim\limits_{x\to2}\frac{x^2+ax+2}{x^2-2x-8}. </math>
Nevneren er
<math> x^2-2x-8=(x-4)(x+2). </math>
Når
<math> x=2, </math>
er nevneren
<math> -8\neq0. </math>
Grenseverdien eksisterer derfor for alle verdier av <math>a</math>.
Svar:
<math> \boxed{a\in\mathbb R} </math>
b2) Bestem grenseverdien for denne verdien av <math>a</math>.
Siden grenseverdien eksisterer for alle <math>a</math>, kan vi sette inn <math>x=2</math>.
Telleren blir
<math> 2^2+2a+2 =6+2a. </math>
Nevneren blir
<math> -8. </math>
Dermed
<math> \lim\limits_{x\to2}\frac{x^2+ax+2}{x^2-2x-8} = \frac{6+2a}{-8} = -\frac{a+3}{4}. </math>
Svar:
<math> \boxed{-\frac{a+3}{4}} </math>
Oppgave 4 (6 poeng)
Vi har punktene
<math> A(-2,3) </math>
og
<math> B(3,2). </math>
a) Bestem lengden av linjestykket <math>AB</math>.
Vi bruker avstandsformelen.
<math> AB = \sqrt{(3-(-2))^2+(2-3)^2} </math>
<math> = \sqrt{5^2+(-1)^2} </math>
<math> = \sqrt{25+1} = \sqrt{26}. </math>
Svar:
<math> \boxed{|AB|=\sqrt{26}} </math>
b) Linja gjennom <math>A</math> og <math>B</math> skjærer x-aksen i punktet <math>C</math>. Bestem koordinatene til <math>C</math>.
Først finner vi stigningstallet.
<math> m = \frac{2-3}{3-(-2)} = -\frac15. </math>
Likningen for linja blir
<math> y-3 = -\frac15(x+2). </math>
Vi setter
<math> y=0 </math>
siden punktet ligger på x-aksen.
<math> -3 = -\frac15(x+2). </math>
Multipliserer med 5:
<math> -15 = -(x+2). </math>
<math> x+2=15. </math>
<math> x=13. </math>
Dermed er
<math> \boxed{C=(13,0)}. </math>
c) Bestem <math>t</math> slik at <math>\angle ABD</math> blir <math>90^\circ</math>.
Punktet er
<math> D(2,t). </math>
Vinkelen er ved punktet <math>B</math>, derfor må vektorene
<math> \overrightarrow{BA} </math>
og
<math> \overrightarrow{BD} </math>
stå vinkelrett.
Vi finner vektorene.
<math> \overrightarrow{BA} =(-2-3,\;3-2) =(-5,1) </math>
<math> \overrightarrow{BD} =(2-3,\;t-2) =(-1,t-2) </math>
Skalarproduktet skal være null.
<math> (-5)(-1)+1(t-2)=0 </math>
<math> 5+t-2=0 </math>
<math> t+3=0 </math>
<math> t=-3. </math>
Svar:
<math> \boxed{t=-3} </math>
Oppgave 5 (4 poeng)
Funksjonen er gitt ved
<math> f(x)=4x^2\ln x, \qquad x>0. </math>
a) Bestem koordinatene til eventuelle topp- og bunnpunkt.
Vi deriverer funksjonen.
Vi bruker produktregelen.
La
<math> u=4x^2,\qquad v=\ln x. </math>
Da er
<math> u'=8x, \qquad v'=\frac1x. </math>
Produktregelen gir
<math> f'(x) =u'v+uv' </math>
<math> =8x\ln x+4x^2\cdot\frac1x </math>
<math> =8x\ln x+4x </math>
Faktoriserer ut <math>4x</math>:
<math> f'(x) =4x(2\ln x+1). </math>
Finn kritiske punkter
Vi setter
<math> f'(x)=0. </math>
Siden
<math> 4x>0 </math>
for alle
<math> x>0, </math>
må
<math> 2\ln x+1=0. </math>
<math> \ln x=-\frac12. </math>
Dermed
<math> x=e^{-1/2} =\frac1{\sqrt e}. </math>
Avgjør om punktet er topp- eller bunnpunkt
Vi undersøker fortegnet til den deriverte.
- Når
<math> x<\frac1{\sqrt e}, </math>
er
<math> 2\ln x+1<0, </math>
så
<math> f'(x)<0. </math>
Funksjonen avtar.
- Når
<math> x>\frac1{\sqrt e}, </math>
er
<math> 2\ln x+1>0, </math>
så
<math> f'(x)>0. </math>
Funksjonen vokser.
Grafen går altså fra avtagende til voksende.
Punktet er derfor et bunnpunkt.
Finn y-koordinaten
<math> f\!\left(\frac1{\sqrt e}\right) = 4\left(\frac1e\right)\left(-\frac12\right) = -\frac2e. </math>
Svar:
Grafen har ett bunnpunkt
<math> \boxed{\left(\frac1{\sqrt e},-\frac2e\right)}. </math>
Det finnes ingen toppunkt.
b) Programmet
Hva ønsker eleven å finne?
Programmet bruker halveringsmetoden (biseksjonsmetoden).
Det starter med intervallet
<math> [0,1,\;3] </math>
og halverer intervallet gjentatte ganger til intervallet er svært lite.
Eleven ønsker derfor å finne nullpunktet til funksjonen
<math> f(x)=4x^2\ln x. </math>
Forklar linje 11–20
- Linje 11:
Midtpunktet i intervallet beregnes:
<syntaxhighlight lang="python"> m = (a + b)/2 </syntaxhighlight>
- Linje 13:
Løkken fortsetter så lenge intervallet er større enn toleransen.
<syntaxhighlight lang="python"> while abs(f(m)) >= maks_avvik: </syntaxhighlight>
- Linje 15–18:
Programmet undersøker om nullpunktet ligger mellom
<math>a</math> og <math>m</math> eller mellom <math> m </math> og <math>b.</math>
Hvis
<math> f(a)\cdot f(m)<0, </math>
ligger nullpunktet i venstre halvdel, og
<math> b=m. </math>
Ellers ligger nullpunktet i høyre halvdel, og
<math> a=m. </math>
- Linje 20:
Et nytt midtpunkt beregnes.
Dette gjentas til
<math> |f(m)|<0,0001. </math>
Hvilken verdi skrives ut?
Funksjonen er
<math> f(x)=4x^2\ln x. </math>
Nullpunktene oppfyller
<math> 4x^2\ln x=0. </math>
Siden
<math> 4x^2>0, </math>
må
<math> \ln x=0. </math>
Dermed
<math> x=1. </math>
Programmet vil derfor skrive ut en verdi svært nær
<math> 1. </math>
Siden 1 ligger nøyaktig midt i intervallet
<math> [0,1,3], </math>
blir første midtpunkt
<math> m=\frac{0,1+3}{2}=1,55, </math>
og etter flere halveringer konvergerer programmet mot
<math> 1. </math>
Verdien som skrives ut er derfor tilnærmet
<math> \boxed{1,0}. </math>
Svar
- a) Bunnpunkt:
<math> \boxed{\left(\frac1{\sqrt e},-\frac2e\right)} </math>
Ingen toppunkt.
- b) Programmet bruker halveringsmetoden for å finne nullpunktet til funksjonen. Verdien som skrives ut er
<math> \boxed{x\approx1}. </math>
Svar
- a) <math>\boxed{|AB|=\sqrt{26}}</math>
- b) <math>\boxed{C=(13,0)}</math>
- c) <math>\boxed{t=-3}</math>
DEL 2
Oppgave 1 (6 poeng)
a)
Oppgaven bruker funksjonsnavn F og variabel t. (ikke g og x som her)
Det har skjedd noe helt spesielt i bygda i denne 20 års perioden. Normalt skulle det ta ca 125 år å femdobble befolkningen, men her har det skjedd på under 20 år. Det blir vanskelig å vurdere modellens gyldighetsområde dels fordi vi ikke kjenner historien, og fordi det er vanskelig å si noen om fremtiden. Men, dersom man legger stabile forhold til grunn, med en vekst på 1,3% ville jeg brukt modeller 5-6 år, altså til 1985 - 86.
b)
Den deriverte gir vekstfarten.
Den dobbelderiverte gir endringen i vekstfart.
I 1972 vokser befolkningen med 114 personer, men veksten avtar med 17 personer.
c)
Vi ser at vekstfarten er større enn 150 fra våren 1963 til høsten 1969.
Oppgave 2 (4 poeng)
Funksjonen er gitt ved
<math> f(x)= \begin{cases} ax+b, & x\le -2\\ 2x^3+2x^2-2x, & -2<x<k\\ c, & x\ge k \end{cases} </math>
der
<math> a,b,c\in\mathbb{R} </math>
og
<math> k\in(-2,\infty). </math>
a) Avgjør om <math>f</math> er kontinuerlig når <math>x=-2</math> dersom <math>a=2</math> og <math>b=-2</math>.
Venstre funksjonsuttrykk er
<math> f(x)=2x-2. </math>
Verdien i
<math> x=-2 </math>
blir
<math> f(-2)=2(-2)-2=-6. </math>
Grenseverdien fra høyre er
<math> 2(-2)^3+2(-2)^2-2(-2) =-16+8+4 =-4. </math>
Siden
<math> -6\neq-4, </math>
er ikke funksjonen kontinuerlig.
Svar:
<math> \boxed{\text{Funksjonen er ikke kontinuerlig når }x=-2.} </math>
b) Bestem <math>a</math>, <math>b</math>, <math>c</math> og <math>k</math> slik at <math>f</math> er kontinuerlig og deriverbar når <math>x=-2</math> og <math>x=k</math>.
Ved <math>x=-2</math>
Kontinuitet krever
<math> -2a+b = 2(-2)^3+2(-2)^2-2(-2) =-4. </math>
Vi får
<math> -2a+b=-4. </math>
Deriverer midterste uttrykk:
<math> (2x^3+2x^2-2x)' = 6x^2+4x-2. </math>
Ved
<math> x=-2 </math>
er den deriverte
<math> 6\cdot4+4(-2)-2 =24-8-2 =14. </math>
Den venstre delen har derivert
<math> a. </math>
Dermed
<math> a=14. </math>
Setter inn i kontinuitetslikningen:
<math> -28+b=-4 </math>
<math> b=24. </math>
Ved <math>x=k</math>
Kontinuitet krever
<math> c = 2k^3+2k^2-2k. </math>
Deriverbarhet krever
<math> 6k^2+4k-2=0. </math>
Vi løser andregradslikningen.
Dividerer med 2:
<math> 3k^2+2k-1=0. </math>
Faktoriserer:
<math> (3k-1)(k+1)=0. </math>
Dermed
<math> k=\frac13 </math>
eller
<math> k=-1. </math>
Begge ligger i intervallet
<math> (-2,\infty). </math>
For
<math> k=\frac13 </math>
blir
<math> c = 2\left(\frac13\right)^3 + 2\left(\frac13\right)^2 - 2\left(\frac13\right) </math>
<math> = \frac2{27} +\frac29 -\frac23 = -\frac{10}{27}. </math>
For
<math> k=-1 </math>
blir
<math> c = 2(-1)^3+2(-1)^2-2(-1) =2. </math>
Svar:
Det finnes to løsninger:
<math> \boxed{ a=14,\; b=24,\; k=-1,\; c=2 } </math>
eller
<math> \boxed{ a=14,\; b=24,\; k=\frac13,\; c=-\frac{10}{27} } </math>
Oppgave 3 (4 poeng)
Sammenhengen mellom luktverdi <math>C</math> og luktintensitet <math>I</math> er
<math> I=1,4\lg(C)-0,3. </math>
a) Har beboerne grunnlag for å klage?
Målingene viser
<math> 500\le C\le1400. </math>
Vi finner luktintensiteten.
For
<math> C=500 </math>
får vi
<math> I = 1,4\lg(500)-0,3 </math>
<math> \approx 1,4\cdot2,699-0,3 \approx3,48. </math>
For
<math> C=1400 </math>
får vi
<math> I = 1,4\lg(1400)-0,3 </math>
<math> \approx 1,4\cdot3,146-0,3 \approx4,10. </math>
Luktintensiteten ligger altså mellom
<math> 3,48 </math>
og
<math> 4,10. </math>
Ifølge tabellen betyr dette
- mellom 3 og 4: plagsom lukt, bør begrenses
- over 4: plagsomt, tiltak kreves.
Svar:
Ja. Målingene viser plagsom lukt, og ved de høyeste verdiene kreves tiltak.
b) Hvilken luktverdi må nye prøver vise for at luktintensiteten skal bli akseptabel?
Akseptabel lukt betyr
<math> I\le2. </math>
Vi setter
<math> I=2. </math>
<math> 2 = 1,4\lg(C)-0,3. </math>
Legger til 0,3:
<math> 2,3 = 1,4\lg(C). </math>
<math> \lg(C) = \frac{2,3}{1,4} \approx1,643. </math>
Opphøyer med 10:
<math> C = 10^{1,643} \approx44. </math>
Svar:
Luktverdien må være
<math> \boxed{C\le44\text{ OU/m}^3} </math>
for at luktintensiteten skal være akseptabel.
Oppgave 4 (6 poeng)
Hytta ligger i punktet
<math> H(0,300) </math>
og utsiktspunktet i
<math> U(1200,400). </math>
Parametriseringen er
<math> l:\; \begin{cases} x=1200s\\ y=300+100s \end{cases} \qquad s\in[0,1]. </math>
a) Forklar hvorfor parameterframstillingen beskriver den rette linja mellom hytta og utsiktspunktet.
Når
<math> s=0, </math>
får vi
<math> x=0,\qquad y=300, </math>
altså punktet
<math> H(0,300). </math>
Når
<math> s=1, </math>
får vi
<math> x=1200,\qquad y=400, </math>
altså punktet
<math> U(1200,400). </math>
Koordinatene endrer seg lineært med parameteren <math>s</math>, og derfor beskriver parameterframstillingen den rette linja mellom de to punktene.
b) Bestem posisjonen til Ina etter 5 minutter.
Hele turen tar <math> 20</math> minutter. Etter <math>5</math> minutter har hun gått <math>\frac5{20}=\frac14</math> av strekningen. Dermed er <math>s=\frac14.</math>
Setter inn:
<math> x=1200\cdot\frac14=300, </math>
<math> y=300+100\cdot\frac14=325. </math>
Svar:
<math> \boxed{(300,325)} </math>
c) Regn ut farten til Ina.
Avstanden mellom hytta og utsiktspunktet er
<math> \sqrt{1200^2+100^2} = \sqrt{1450000} = 100\sqrt{145}\text{ m}. </math>
Dette er omtrent
<math> 1204,16\text{ m}. </math>
Turen varer
<math> 20\text{ min}=1200\text{ s}. </math>
Farten blir
<math> v = \frac{100\sqrt{145}}{1200} = \frac{\sqrt{145}}{12} \text{ m/s}. </math>
Numerisk:
<math> v\approx1,00\text{ m/s}. </math>
Svar:
<math> \boxed{\frac{\sqrt{145}}{12}\text{ m/s}\approx1,00\text{ m/s}} </math>
d) Hvor langt har Ina gått når hun møter Jonas?
Ina har parameterframstillingen
<math> \begin{cases} x=1200s\\ y=300+100s \end{cases} </math>
og Jonas har parameterframstillingen
<math> \begin{cases} x=520-20t\\ y=310+5t. \end{cases} </math>
Når de møtes, må de ha samme koordinater. Vi setter derfor opp likningssystemet
<math> \begin{cases} 1200s=520-20t\\ 300+100s=310+5t. \end{cases} </math>
Fra den andre likningen får vi
<math> 100s-5t=10. </math>
Dividerer vi med 5, får vi
<math> 20s-t=2, </math>
eller
<math> t=20s-2. </math>
Vi setter dette inn i den første likningen:
<math> 1200s=520-20(20s-2). </math>
Utregning:
<math> \begin{aligned} 1200s &=520-400s+40\\ 1600s &=560\\ s&=\frac{560}{1600}=\frac{7}{20}. \end{aligned} </math>
Møtepunktet er dermed
<math> \begin{aligned} x&=1200\cdot\frac{7}{20}=420,\\ y&=300+100\cdot\frac{7}{20}=335. \end{aligned} </math>
Ina starter i punktet <math>(0,300)</math>. Avstanden hun har gått fram til møtepunktet er derfor
<math> \begin{aligned} d&=\sqrt{(420-0)^2+(335-300)^2}\\ &=\sqrt{420^2+35^2}\\ &=\sqrt{177625}\\ &=35\sqrt{145}\\ &\approx421,5\text{ m}. \end{aligned} </math>
Svar:
<math> \boxed{\text{Ina har gått }35\sqrt{145}\text{ m}\approx421,5\text{ m}.} </math>
Oppgave 5 (4 poeng)
Vi har
<math> |\vec a|=4, \qquad |\vec b|=2\sqrt3, </math>
og vinkelen mellom dem er
<math> 30^\circ. </math>
Videre er
<math> \vec p=\vec a+\vec b. </math>
a) Regn ut den eksakte lengden av <math>\vec p</math>.
Vi bruker formelen
<math> |\vec a+\vec b|^2 = |\vec a|^2 + |\vec b|^2 + 2|\vec a||\vec b|\cos30^\circ. </math>
Setter inn:
<math> |\vec p|^2 = 4^2 + (2\sqrt3)^2 + 2\cdot4\cdot2\sqrt3\cdot\frac{\sqrt3}{2}. </math>
<math> = 16+12+24 =52. </math>
Dermed
<math> |\vec p| = \sqrt{52} = 2\sqrt{13}. </math>
Svar:
<math> \boxed{|\vec p|=2\sqrt{13}} </math>
b) Bestem <math>t</math> slik at <math>\vec p</math> og <math>\vec q</math> er ortogonale.
Vi har
<math> \vec q=t\vec a+\vec b. </math>
Ortogonalitet betyr
<math> \vec p\cdot\vec q=0. </math>
Vi regner ut skalarproduktet.
Først
<math> \vec a\cdot\vec a =16. </math>
Videre
<math> \vec b\cdot\vec b =12. </math>
Dessuten
<math> \vec a\cdot\vec b = 4\cdot2\sqrt3\cdot\frac{\sqrt3}{2} =12. </math>
Da blir
<math> (\vec a+\vec b)\cdot(t\vec a+\vec b) = 16t+12+12t+12. </math>
<math> = 28t+24. </math>
Setter lik null:
<math> 28t+24=0. </math>
<math> t=-\frac{24}{28} =-\frac67. </math>
Svar:
<math> \boxed{t=-\frac67} </math>
Oppgave 6
a)
B er funksjonen. C er den dobbelderiverte.
Eks:
F er funksjonen. D er den dobbelderiverte.
Eks:
G er funksjonen. A er den dobbelderiverte.
Eks:
E er funksjonen. H er den dobbelderiverte.
Eks:
b) Hvilke grafer er grafer til funksjoner som har en omvendt funksjon?
En funksjon har en omvendt funksjon dersom enhver horisontal linje skjærer grafen høyst én gang.
Vi vurderer grafene:
- Graf A er strengt voksende og har en omvendt funksjon.
- Graf B er strengt voksende og har en omvendt funksjon.
- Graf C er en rett linje med positiv stigning og har en omvendt funksjon.
- Graf G er strengt voksende og har en omvendt funksjon.
- Graf D er ikke entydig.
- Graf E er ikke entydig.
- Graf F er ikke entydig.
- Graf H er konstant og har ikke en omvendt funksjon.
Svar:
<math> \boxed{\text{Grafene A, B, C og G har en omvendt funksjon.}} </math>