R1 2025 Høst LØSNING

Fra Matematikk.net
Hopp til: navigasjon, søk

oppgaven som pdf

Diskusjon av oppgaven på matteprat

Løsning på Eksamenssett.no


DEL 1

Oppgave 1 (5 poeng)

a) Deriver funksjonen <math>f</math>

Funksjonen er gitt ved

<math> f(x)=\frac13x^3+\sqrt{x}+2. </math>

Vi deriverer ledd for ledd.

  • <math>\left(\frac13x^3\right)'=x^2</math>
  • <math>(\sqrt{x})'=\frac1{2\sqrt{x}}</math>
  • Konstanten 2 har den deriverte 0.

Dermed blir

<math> \boxed{ f'(x)=x^2+\frac1{2\sqrt{x}} } </math>


b) Bestem <math>g'(2)</math> og <math>g'(3)</math>.

Funksjonen er

<math> g(x)=\frac{2x-3}{e^x} =(2x-3)e^{-x}. </math>

Vi deriverer ved produktregelen.

<math> g'(x) =2e^{-x}-(2x-3)e^{-x} </math>

<math> =e^{-x}(5-2x) =\frac{5-2x}{e^x}. </math>

Setter inn de oppgitte verdiene.

For <math>x=2</math>:

<math> g'(2) =\frac{5-4}{e^2} =\frac1{e^2}. </math>

For <math>x=3</math>:

<math> g'(3) =\frac{5-6}{e^3} =-\frac1{e^3}. </math>

Svar:

<math> \boxed{g'(2)=\frac1{e^2}} </math>

<math> \boxed{g'(3)=-\frac1{e^3}} </math>


c) Hva forteller svarene i oppgave b om grafen til <math>g</math> når <math>x\in[2,3]</math>?

Vi fant at

<math> g'(2)>0 </math>

og

<math> g'(3)<0. </math>

Den deriverte går altså fra positiv til negativ.

Siden <math>g</math> er kontinuerlig og deriverbar, må det finnes minst ett punkt mellom 2 og 3 der

<math> g'(x)=0. </math>

Grafen går derfor fra å være voksende til å være avtagende.

Det betyr at funksjonen har et toppunkt i intervallet.

Faktisk er

<math> g'(x)=\frac{5-2x}{e^x}, </math>

<math> g'(x)=0 \Longleftrightarrow 5-2x=0 \Longleftrightarrow x=\frac52. </math>

Grafen har altså et toppunkt når

<math> x=\frac52. </math>

Oppgave 2 (3 poeng)

a) Løs likningen

<math> (\lg x)^2-2\lg x=8. </math>

Sett

<math> u=\lg x. </math>

Da får vi

<math> u^2-2u=8 </math>

eller

<math> u^2-2u-8=0. </math>

Vi faktoriserer:

<math> (u-4)(u+2)=0. </math>

Dermed er

<math> u=4 </math>

eller

<math> u=-2. </math>

Setter tilbake

<math> \lg x=4 </math>

eller

<math> \lg x=-2. </math>

Dette gir

<math> x=10^4=10000 </math>

eller

<math> x=10^{-2}=0,01. </math>

Svar:

<math> \boxed{x=10000 \text{ eller } x=0,01} </math>

b) Bestem <math>a</math> slik at

<math> \log_a\!\left(\frac1{64}\right)=-3. </math>

Vi bruker definisjonen av logaritmen.

<math> \log_a\!\left(\frac1{64}\right)=-3 </math>

betyr at

<math> a^{-3}=\frac1{64}. </math>

Dermed

<math> a^3=64. </math>

Tar tredje roten:

<math> a=4. </math>

Svar:

<math> \boxed{a=4} </math>


Oppgave 3 (3 poeng)

a) Bestem grenseverdien dersom den eksisterer

Vi skal bestemme

<math> \lim\limits_{x\to2}\frac{x^2-4x+2}{x^2-2x-8}. </math>

Setter først inn <math>x=2</math>.

Telleren blir

<math> 2^2-4\cdot2+2=4-8+2=-2. </math>

Nevneren blir

<math> 2^2-2\cdot2-8=4-4-8=-8. </math>

Siden nevneren ikke er null, kan vi sette inn direkte.

Dermed får vi

<math> \lim\limits_{x\to2}\frac{x^2-4x+2}{x^2-2x-8} = \frac{-2}{-8} = \frac14. </math>

Svar:

<math> \boxed{\frac14} </math>


b1) Bestem <math>a</math> slik at grenseverdien eksisterer

Vi skal bestemme

<math> \lim\limits_{x\to2}\frac{x^2+ax+2}{x^2-2x-8}. </math>

Nevneren er

<math> x^2-2x-8=(x-4)(x+2). </math>

Når

<math> x=2, </math>

er nevneren

<math> -8\neq0. </math>

Grenseverdien eksisterer derfor for alle verdier av <math>a</math>.

Svar:

<math> \boxed{a\in\mathbb R} </math>


b2) Bestem grenseverdien for denne verdien av <math>a</math>.

Siden grenseverdien eksisterer for alle <math>a</math>, kan vi sette inn <math>x=2</math>.

Telleren blir

<math> 2^2+2a+2 =6+2a. </math>

Nevneren blir

<math> -8. </math>

Dermed

<math> \lim\limits_{x\to2}\frac{x^2+ax+2}{x^2-2x-8} = \frac{6+2a}{-8} = -\frac{a+3}{4}. </math>

Svar:

<math> \boxed{-\frac{a+3}{4}} </math>

Oppgave 4 (6 poeng)

Vi har punktene

<math> A(-2,3) </math>

og

<math> B(3,2). </math>


a) Bestem lengden av linjestykket <math>AB</math>.

Vi bruker avstandsformelen.

<math> AB = \sqrt{(3-(-2))^2+(2-3)^2} </math>

<math> = \sqrt{5^2+(-1)^2} </math>

<math> = \sqrt{25+1} = \sqrt{26}. </math>

Svar:

<math> \boxed{|AB|=\sqrt{26}} </math>


b) Linja gjennom <math>A</math> og <math>B</math> skjærer x-aksen i punktet <math>C</math>. Bestem koordinatene til <math>C</math>.

Først finner vi stigningstallet.

<math> m = \frac{2-3}{3-(-2)} = -\frac15. </math>

Likningen for linja blir

<math> y-3 = -\frac15(x+2). </math>

Vi setter

<math> y=0 </math>

siden punktet ligger på x-aksen.

<math> -3 = -\frac15(x+2). </math>

Multipliserer med 5:

<math> -15 = -(x+2). </math>

<math> x+2=15. </math>

<math> x=13. </math>

Dermed er

<math> \boxed{C=(13,0)}. </math>


c) Bestem <math>t</math> slik at <math>\angle ABD</math> blir <math>90^\circ</math>.

Punktet er

<math> D(2,t). </math>

Vinkelen er ved punktet <math>B</math>, derfor må vektorene

<math> \overrightarrow{BA} </math>

og

<math> \overrightarrow{BD} </math>

stå vinkelrett.

Vi finner vektorene.

<math> \overrightarrow{BA} =(-2-3,\;3-2) =(-5,1) </math>

<math> \overrightarrow{BD} =(2-3,\;t-2) =(-1,t-2) </math>

Skalarproduktet skal være null.

<math> (-5)(-1)+1(t-2)=0 </math>

<math> 5+t-2=0 </math>

<math> t+3=0 </math>

<math> t=-3. </math>

Svar:

<math> \boxed{t=-3} </math>


Oppgave 5 (4 poeng)

Funksjonen er gitt ved

<math> f(x)=4x^2\ln x, \qquad x>0. </math>


a) Bestem koordinatene til eventuelle topp- og bunnpunkt.

Vi deriverer funksjonen.

Vi bruker produktregelen.

La

<math> u=4x^2,\qquad v=\ln x. </math>

Da er

<math> u'=8x, \qquad v'=\frac1x. </math>

Produktregelen gir

<math> f'(x) =u'v+uv' </math>

<math> =8x\ln x+4x^2\cdot\frac1x </math>

<math> =8x\ln x+4x </math>

Faktoriserer ut <math>4x</math>:

<math> f'(x) =4x(2\ln x+1). </math>


Finn kritiske punkter

Vi setter

<math> f'(x)=0. </math>

Siden

<math> 4x>0 </math>

for alle

<math> x>0, </math>

<math> 2\ln x+1=0. </math>

<math> \ln x=-\frac12. </math>

Dermed

<math> x=e^{-1/2} =\frac1{\sqrt e}. </math>


Avgjør om punktet er topp- eller bunnpunkt

Vi undersøker fortegnet til den deriverte.

  • Når

<math> x<\frac1{\sqrt e}, </math>

er

<math> 2\ln x+1<0, </math>

<math> f'(x)<0. </math>

Funksjonen avtar.

  • Når

<math> x>\frac1{\sqrt e}, </math>

er

<math> 2\ln x+1>0, </math>

<math> f'(x)>0. </math>

Funksjonen vokser.

Grafen går altså fra avtagende til voksende.

Punktet er derfor et bunnpunkt.


Finn y-koordinaten

<math> f\!\left(\frac1{\sqrt e}\right) = 4\left(\frac1e\right)\left(-\frac12\right) = -\frac2e. </math>

Svar:

Grafen har ett bunnpunkt

<math> \boxed{\left(\frac1{\sqrt e},-\frac2e\right)}. </math>

Det finnes ingen toppunkt.


b) Programmet
Hva ønsker eleven å finne?

Programmet bruker halveringsmetoden (biseksjonsmetoden).

Det starter med intervallet

<math> [0,1,\;3] </math>

og halverer intervallet gjentatte ganger til intervallet er svært lite.

Eleven ønsker derfor å finne nullpunktet til funksjonen

<math> f(x)=4x^2\ln x. </math>


Forklar linje 11–20

  • Linje 11:

Midtpunktet i intervallet beregnes:

<syntaxhighlight lang="python"> m = (a + b)/2 </syntaxhighlight>

  • Linje 13:

Løkken fortsetter så lenge intervallet er større enn toleransen.

<syntaxhighlight lang="python"> while abs(f(m)) >= maks_avvik: </syntaxhighlight>

  • Linje 15–18:

Programmet undersøker om nullpunktet ligger mellom

<math>a</math> og <math>m</math> eller mellom <math> m </math> og <math>b.</math>

Hvis

<math> f(a)\cdot f(m)<0, </math>

ligger nullpunktet i venstre halvdel, og

<math> b=m. </math>

Ellers ligger nullpunktet i høyre halvdel, og

<math> a=m. </math>

  • Linje 20:

Et nytt midtpunkt beregnes.

Dette gjentas til

<math> |f(m)|<0,0001. </math>


Hvilken verdi skrives ut?

Funksjonen er

<math> f(x)=4x^2\ln x. </math>

Nullpunktene oppfyller

<math> 4x^2\ln x=0. </math>

Siden

<math> 4x^2>0, </math>

<math> \ln x=0. </math>

Dermed

<math> x=1. </math>

Programmet vil derfor skrive ut en verdi svært nær

<math> 1. </math>

Siden 1 ligger nøyaktig midt i intervallet

<math> [0,1,3], </math>

blir første midtpunkt

<math> m=\frac{0,1+3}{2}=1,55, </math>

og etter flere halveringer konvergerer programmet mot

<math> 1. </math>

Verdien som skrives ut er derfor tilnærmet

<math> \boxed{1,0}. </math>

Svar
  • a) Bunnpunkt:

<math> \boxed{\left(\frac1{\sqrt e},-\frac2e\right)} </math>

Ingen toppunkt.

  • b) Programmet bruker halveringsmetoden for å finne nullpunktet til funksjonen. Verdien som skrives ut er

<math> \boxed{x\approx1}. </math>

Svar
  • a) <math>\boxed{|AB|=\sqrt{26}}</math>
  • b) <math>\boxed{C=(13,0)}</math>
  • c) <math>\boxed{t=-3}</math>

DEL 2

Oppgave 1 (6 poeng)

a)

Oppgaven bruker funksjonsnavn F og variabel t. (ikke g og x som her)


Det har skjedd noe helt spesielt i bygda i denne 20 års perioden. Normalt skulle det ta ca 125 år å femdobble befolkningen, men her har det skjedd på under 20 år. Det blir vanskelig å vurdere modellens gyldighetsområde dels fordi vi ikke kjenner historien, og fordi det er vanskelig å si noen om fremtiden. Men, dersom man legger stabile forhold til grunn, med en vekst på 1,3% ville jeg brukt modeller 5-6 år, altså til 1985 - 86.

b)

Den deriverte gir vekstfarten.

Den dobbelderiverte gir endringen i vekstfart.

I 1972 vokser befolkningen med 114 personer, men veksten avtar med 17 personer.

c)

Vi ser at vekstfarten er større enn 150 fra våren 1963 til høsten 1969.

Oppgave 2 (4 poeng)

Funksjonen er gitt ved

<math> f(x)= \begin{cases} ax+b, & x\le -2\\ 2x^3+2x^2-2x, & -2<x<k\\ c, & x\ge k \end{cases} </math>

der

<math> a,b,c\in\mathbb{R} </math>

og

<math> k\in(-2,\infty). </math>


a) Avgjør om <math>f</math> er kontinuerlig når <math>x=-2</math> dersom <math>a=2</math> og <math>b=-2</math>.

Venstre funksjonsuttrykk er

<math> f(x)=2x-2. </math>

Verdien i

<math> x=-2 </math>

blir

<math> f(-2)=2(-2)-2=-6. </math>

Grenseverdien fra høyre er

<math> 2(-2)^3+2(-2)^2-2(-2) =-16+8+4 =-4. </math>

Siden

<math> -6\neq-4, </math>

er ikke funksjonen kontinuerlig.

Svar:

<math> \boxed{\text{Funksjonen er ikke kontinuerlig når }x=-2.} </math>


b) Bestem <math>a</math>, <math>b</math>, <math>c</math> og <math>k</math> slik at <math>f</math> er kontinuerlig og deriverbar når <math>x=-2</math> og <math>x=k</math>.
Ved <math>x=-2</math>

Kontinuitet krever

<math> -2a+b = 2(-2)^3+2(-2)^2-2(-2) =-4. </math>

Vi får

<math> -2a+b=-4. </math>

Deriverer midterste uttrykk:

<math> (2x^3+2x^2-2x)' = 6x^2+4x-2. </math>

Ved

<math> x=-2 </math>

er den deriverte

<math> 6\cdot4+4(-2)-2 =24-8-2 =14. </math>

Den venstre delen har derivert

<math> a. </math>

Dermed

<math> a=14. </math>

Setter inn i kontinuitetslikningen:

<math> -28+b=-4 </math>

<math> b=24. </math>


Ved <math>x=k</math>

Kontinuitet krever

<math> c = 2k^3+2k^2-2k. </math>

Deriverbarhet krever

<math> 6k^2+4k-2=0. </math>

Vi løser andregradslikningen.

Dividerer med 2:

<math> 3k^2+2k-1=0. </math>

Faktoriserer:

<math> (3k-1)(k+1)=0. </math>

Dermed

<math> k=\frac13 </math>

eller

<math> k=-1. </math>

Begge ligger i intervallet

<math> (-2,\infty). </math>

For

<math> k=\frac13 </math>

blir

<math> c = 2\left(\frac13\right)^3 + 2\left(\frac13\right)^2 - 2\left(\frac13\right) </math>

<math> = \frac2{27} +\frac29 -\frac23 = -\frac{10}{27}. </math>

For

<math> k=-1 </math>

blir

<math> c = 2(-1)^3+2(-1)^2-2(-1) =2. </math>

Svar:

Det finnes to løsninger:

<math> \boxed{ a=14,\; b=24,\; k=-1,\; c=2 } </math>

eller

<math> \boxed{ a=14,\; b=24,\; k=\frac13,\; c=-\frac{10}{27} } </math>


Oppgave 3 (4 poeng)

Sammenhengen mellom luktverdi <math>C</math> og luktintensitet <math>I</math> er

<math> I=1,4\lg(C)-0,3. </math>


a) Har beboerne grunnlag for å klage?

Målingene viser

<math> 500\le C\le1400. </math>

Vi finner luktintensiteten.

For

<math> C=500 </math>

får vi

<math> I = 1,4\lg(500)-0,3 </math>

<math> \approx 1,4\cdot2,699-0,3 \approx3,48. </math>

For

<math> C=1400 </math>

får vi

<math> I = 1,4\lg(1400)-0,3 </math>

<math> \approx 1,4\cdot3,146-0,3 \approx4,10. </math>

Luktintensiteten ligger altså mellom

<math> 3,48 </math>

og

<math> 4,10. </math>

Ifølge tabellen betyr dette

  • mellom 3 og 4: plagsom lukt, bør begrenses
  • over 4: plagsomt, tiltak kreves.

Svar:

Ja. Målingene viser plagsom lukt, og ved de høyeste verdiene kreves tiltak.


b) Hvilken luktverdi må nye prøver vise for at luktintensiteten skal bli akseptabel?

Akseptabel lukt betyr

<math> I\le2. </math>

Vi setter

<math> I=2. </math>

<math> 2 = 1,4\lg(C)-0,3. </math>

Legger til 0,3:

<math> 2,3 = 1,4\lg(C). </math>

<math> \lg(C) = \frac{2,3}{1,4} \approx1,643. </math>

Opphøyer med 10:

<math> C = 10^{1,643} \approx44. </math>

Svar:

Luktverdien må være

<math> \boxed{C\le44\text{ OU/m}^3} </math>

for at luktintensiteten skal være akseptabel.


Oppgave 4 (6 poeng)

Hytta ligger i punktet

<math> H(0,300) </math>

og utsiktspunktet i

<math> U(1200,400). </math>

Parametriseringen er

<math> l:\; \begin{cases} x=1200s\\ y=300+100s \end{cases} \qquad s\in[0,1]. </math>


a) Forklar hvorfor parameterframstillingen beskriver den rette linja mellom hytta og utsiktspunktet.

Når

<math> s=0, </math>

får vi

<math> x=0,\qquad y=300, </math>

altså punktet

<math> H(0,300). </math>

Når

<math> s=1, </math>

får vi

<math> x=1200,\qquad y=400, </math>

altså punktet

<math> U(1200,400). </math>

Koordinatene endrer seg lineært med parameteren <math>s</math>, og derfor beskriver parameterframstillingen den rette linja mellom de to punktene.


b) Bestem posisjonen til Ina etter 5 minutter.

Hele turen tar <math> 20</math> minutter. Etter <math>5</math> minutter har hun gått <math>\frac5{20}=\frac14</math> av strekningen. Dermed er <math>s=\frac14.</math>

Setter inn:

<math> x=1200\cdot\frac14=300, </math>

<math> y=300+100\cdot\frac14=325. </math>

Svar:

<math> \boxed{(300,325)} </math>


c) Regn ut farten til Ina.

Avstanden mellom hytta og utsiktspunktet er

<math> \sqrt{1200^2+100^2} = \sqrt{1450000} = 100\sqrt{145}\text{ m}. </math>

Dette er omtrent

<math> 1204,16\text{ m}. </math>

Turen varer

<math> 20\text{ min}=1200\text{ s}. </math>

Farten blir

<math> v = \frac{100\sqrt{145}}{1200} = \frac{\sqrt{145}}{12} \text{ m/s}. </math>

Numerisk:

<math> v\approx1,00\text{ m/s}. </math>

Svar:

<math> \boxed{\frac{\sqrt{145}}{12}\text{ m/s}\approx1,00\text{ m/s}} </math>


d) Hvor langt har Ina gått når hun møter Jonas?

Ina har parameterframstillingen

<math> \begin{cases} x=1200s\\ y=300+100s \end{cases} </math>

og Jonas har parameterframstillingen

<math> \begin{cases} x=520-20t\\ y=310+5t. \end{cases} </math>

Når de møtes, må de ha samme koordinater. Vi setter derfor opp likningssystemet

<math> \begin{cases} 1200s=520-20t\\ 300+100s=310+5t. \end{cases} </math>

Fra den andre likningen får vi

<math> 100s-5t=10. </math>

Dividerer vi med 5, får vi

<math> 20s-t=2, </math>

eller

<math> t=20s-2. </math>

Vi setter dette inn i den første likningen:

<math> 1200s=520-20(20s-2). </math>

Utregning:

<math> \begin{aligned} 1200s &=520-400s+40\\ 1600s &=560\\ s&=\frac{560}{1600}=\frac{7}{20}. \end{aligned} </math>

Møtepunktet er dermed

<math> \begin{aligned} x&=1200\cdot\frac{7}{20}=420,\\ y&=300+100\cdot\frac{7}{20}=335. \end{aligned} </math>

Ina starter i punktet <math>(0,300)</math>. Avstanden hun har gått fram til møtepunktet er derfor

<math> \begin{aligned} d&=\sqrt{(420-0)^2+(335-300)^2}\\ &=\sqrt{420^2+35^2}\\ &=\sqrt{177625}\\ &=35\sqrt{145}\\ &\approx421,5\text{ m}. \end{aligned} </math>

Svar:

<math> \boxed{\text{Ina har gått }35\sqrt{145}\text{ m}\approx421,5\text{ m}.} </math>


Oppgave 5 (4 poeng)

Vi har

<math> |\vec a|=4, \qquad |\vec b|=2\sqrt3, </math>

og vinkelen mellom dem er

<math> 30^\circ. </math>

Videre er

<math> \vec p=\vec a+\vec b. </math>


a) Regn ut den eksakte lengden av <math>\vec p</math>.

Vi bruker formelen

<math> |\vec a+\vec b|^2 = |\vec a|^2 + |\vec b|^2 + 2|\vec a||\vec b|\cos30^\circ. </math>

Setter inn:

<math> |\vec p|^2 = 4^2 + (2\sqrt3)^2 + 2\cdot4\cdot2\sqrt3\cdot\frac{\sqrt3}{2}. </math>

<math> = 16+12+24 =52. </math>

Dermed

<math> |\vec p| = \sqrt{52} = 2\sqrt{13}. </math>

Svar:

<math> \boxed{|\vec p|=2\sqrt{13}} </math>


b) Bestem <math>t</math> slik at <math>\vec p</math> og <math>\vec q</math> er ortogonale.

Vi har

<math> \vec q=t\vec a+\vec b. </math>

Ortogonalitet betyr

<math> \vec p\cdot\vec q=0. </math>

Vi regner ut skalarproduktet.

Først

<math> \vec a\cdot\vec a =16. </math>

Videre

<math> \vec b\cdot\vec b =12. </math>

Dessuten

<math> \vec a\cdot\vec b = 4\cdot2\sqrt3\cdot\frac{\sqrt3}{2} =12. </math>

Da blir

<math> (\vec a+\vec b)\cdot(t\vec a+\vec b) = 16t+12+12t+12. </math>

<math> = 28t+24. </math>

Setter lik null:

<math> 28t+24=0. </math>

<math> t=-\frac{24}{28} =-\frac67. </math>

Svar:

<math> \boxed{t=-\frac67} </math>

Oppgave 6

a)

B er funksjonen. C er den dobbelderiverte.

Eks:

F er funksjonen. D er den dobbelderiverte.

Eks:

G er funksjonen. A er den dobbelderiverte.

Eks:

E er funksjonen. H er den dobbelderiverte.

Eks:

b) Hvilke grafer er grafer til funksjoner som har en omvendt funksjon?

En funksjon har en omvendt funksjon dersom enhver horisontal linje skjærer grafen høyst én gang.

Vi vurderer grafene:

  • Graf A er strengt voksende og har en omvendt funksjon.
  • Graf B er strengt voksende og har en omvendt funksjon.
  • Graf C er en rett linje med positiv stigning og har en omvendt funksjon.
  • Graf G er strengt voksende og har en omvendt funksjon.
  • Graf D er ikke entydig.
  • Graf E er ikke entydig.
  • Graf F er ikke entydig.
  • Graf H er konstant og har ikke en omvendt funksjon.

Svar:

<math> \boxed{\text{Grafene A, B, C og G har en omvendt funksjon.}} </math>