matematikk.net

Hei! Jeg studerer Fysikk og Matematikk ved NTNU (sivilingeniør), men synes det blir litt mye fysikk-fag og er egentlig mye mer glad i matte. Får følelsen av at studiet heller mer i fysikk-retningen enn matematikk-retningen de første årene. Det fine med linjen er selvfølgelig å få tittelen "sivilingenør" som da kanskje er lettere å ansette for en arbeidsgiver etter endt studietid. Synes det er litt dumt å måtte vente helt til starten av 4` året for å velge retningen industriell matematikk hvor jeg nok har flere fag jeg er interessert i bare for å utdannes som ingeniør. Jeg er 23 år og føler meg allerede for "gammel" til å fag jeg ikke synes er relevante/interessante.

Håpet er, da jeg er ferdig, å kunne jobbe innen IT og/eller finans (fintech). Å være analytiker i bank ser spennende ut. Senere i karrieren ser det jo fint ut å bli for eksempel realfagslærer, men må kanskje da ha noen ekstra pedagogikkfag?

Jeg vurderer derfor å bytte til matematikk bachelor på NTNU (vet også UIO har matematikk og økonomi bachelor), men er usikker på om det er lurt. Masteren som jeg ser på da er enten analyse, anvendt matematikk eller statistikk kombinert med noe økonomi eller IT etter bachelor. Er dette noe som er ettertraktet i arbeidslivet? Eller må man rett og slett ta ren økonomi for å jobbe innen bank og finans? Jeg vet at rene matematikk-retninger (pur matematikk) kanskje ikke er like ettertraktet innen det jeg har lyst til å jobbe med (selv om det ser veldig spennende ut).


Vet liknende spørsmål har blitt stilt på forumet for mange år siden, men vil gjerne høre noen nye innspill. Jeg stiller spørsmålet her for i kretsen min er det ikke mange som studerer realfag og ser i hvert fall ikke på "kompleksanalyse visualisert" på YouTube på lørdagskvelden hahaha . Jeg er heller ikke et under i matematikk, men er veldig tiltrukket av faget og synes det er veldig spennende. Jeg kan fort ende opp å sitte med matte eller som sagt se på videoer/lese om matte på fritiden (sært jeg vet).

Beklager for langt innlegg og mange spørsmål, men det er fint å lufte tankene mine til noen av dere her som kanskje er litt likere meg

23 år er da ingen alder! Fikk ikke med meg hvilket år du går, men jeg ville bare fortsatt på studiet og valgt industriell matematikk hvor du får mer matematikkemner å velge i. Siv.ing. i fysikk og matematikk har vel generelt en temmelig høy status i arbeidslivet utfra min erfaring, og tror det skal være muligheter innen bank og finans med en slik utdanning, spesielt hvis du skriver master i et relevant tema. Jeg ville nok ikke fokusert så mye på hvilken linje som gir best muligheter i forskjellige yrker, men heller gjennomført det du har begynt på til normert tid. Det er jo også en litt misforstått oppfatning blant endel unge at du skal lære deg yrket mens du studerer. I realiteten skal du bare lære analytisk tenkning som er mer eller mindre relevant for en gruppe av yrker. Hvis du gjennomfører fysmat på normert tid og med relativt gode karakterer, viser jo det at du er kapabel til en stilling som krever analytiske/akademiske evner. Yrket du ender med vil du hovedsaklig lære i løpet av de første årene etter du er ansatt.


Edit: kan nevne at jeg selv gikk fysmat (teknisk fysikk) for en god del år siden, og tok etter det matematikk på uio, og så pedagogikk og ble lærer. Nå jobber jeg med noe helt annet, der ingen av de studiene har noe som helst relevans utenom at jeg lærte meg analytisk tenkning.

Gustav wrote: 06/01-2022 22:00 23 år er da ingen alder! Fikk ikke med meg hvilket år du går, men jeg ville bare fortsatt på studiet og valgt industriell matematikk hvor du får mer matematikkemner å velge i. Siv.ing. i fysikk og matematikk har vel generelt en temmelig høy status i arbeidslivet utfra min erfaring, og tror det skal være muligheter innen bank og finans med en slik utdanning, spesielt hvis du skriver master i et relevant tema. Jeg ville nok ikke fokusert så mye på hvilken linje som gir best muligheter i forskjellige yrker, men heller gjennomført det du har begynt på til normert tid. Det er jo også en litt misforstått oppfatning blant endel unge at du skal lære deg yrket mens du studerer. I realiteten skal du bare lære analytisk tenkning som er mer eller mindre relevant for en gruppe av yrker. Hvis du gjennomfører fysmat på normert tid og med relativt gode karakterer, viser jo det at du er kapabel til en stilling som krever analytiske/akademiske evner. Yrket du ender med vil du hovedsaklig lære i løpet av de første årene etter du er ansatt.


Edit: kan nevne at jeg selv gikk fysmat (teknisk fysikk) for en god del år siden, og tok etter det matematikk på uio, og så pedagogikk og ble lærer. Nå jobber jeg med noe helt annet, der ingen av de studiene har noe som helst relevans utenom at jeg lærte meg analytisk tenkning.

Hei Gustav og tusen takk for langt og fyldig svar! Er bare på første året så har ikke så mye å tape på å gå over til ren matematikk! Jeg prøvde meg på en annen ingeniørlinje før jeg begynte på NTNU i Trondheim. Stoppet også der på fysikken. Tror bare jeg heller såpass mye mot matte at jeg synes fysikk-fagene er litt i veien (selv om mye er kjempespennende). Men som du sier har det kanskje ikke så mye å si. Master i industriell matematikk eller master i analyse/statistikk er kanskje like fint på CV’n?

Enig i det at man ikke lærer selve "faget" før man har vært litt ute i arbeidslivet. Det er vel sånn at dem ser etter gode problemløsere. Men det er jo både ingeniører og rene fysikere/matematikere.

Takk igjen for svaret! Fint å høre med folk som har litt erfaring av både litt av hvert.

Laduaks wrote: 07/01-2022 00:11 Tror bare jeg heller såpass mye mot matte at jeg synes fysikk-fagene er litt i veien (selv om mye er kjempespennende). Men som du sier har det kanskje ikke så mye å si. Master i industriell matematikk eller master i analyse/statistikk er kanskje like fint på CV’n?

Enig i det at man ikke lærer selve "faget" før man har vært litt ute i arbeidslivet. Det er vel sånn at dem ser etter gode problemløsere. Men det er jo både ingeniører og rene fysikere/matematikere.

Jeg kjenner meg igjen mtp. å gå fysmat og helle mer mot matematikken. I min tid på gløs var det iallfall overraskende få obligatoriske matematikkemner i de første tre årene, og endel obligatoriske emner jeg ikke likte i det hele tatt (kjemi A og kjemi B, teknologiledelse mm). Hvis du er mer interessert i matematikk enn fysikk ville jeg nok vurdert å skifte til en ren matematikklinje, ja. Men det handler ikke om å få bedre jobbmuligheter, men mer om å trives på studiet. Om du har en master i industriell matematikk eller en bachelor+master i matematikk/statistikk tviler jeg litt på at har signifikant forskjellig anerkjennelse hos arbeidsgivere. Problemet med å drive og skifte linjer gang på gang er at din cv vil preges av diskontinuitet og vakling, og av den grunn skrev jeg i mitt første innlegg at jeg bare ville kjørt på og fullført det du har begynt på innen normert tid.

For øvrig er inntrykket mitt at man får en bedre og grundigere innføring i den grunnleggende matematikken ved å gå på bachelor+master-studiene, fremfor fysmat/industriell matematikk, spesielt i de tre første studieårene. Da sammenligner jeg ntnu mot uio. I det lange løp tviler jeg kanskje på at det spiller så stor rolle, og det viktigste er å fullføre graden.