matematikk.net

1. i et galvanisk celle vil det stoffet med størst reduksjonspotensialet bli redusert og hos det andre så setter man - foran verdien på potensialet. Er det slik at i en elektrolyse, at da setter man minus foran det med høyest, fordi dette blir oksidert, mens det med minst reduksjonspotensialet blir redusert?

2. Er det mulig å lage en buffer av en amfotær forbindelse HCO3- --> CO3- +H+ eller HCO3-H2O->H2CO3 ?

3. Når man skal finne cellepotensialet i en elektrolyse og har flere kandidater ved anoden og elektroden, er det det paret som gir minst cellepotensialet som vil skje i praksis ?

4. Hvordan kan jeg vite/drøfte hva som skjer i en titrering når man varierer mengden standardløsning/tilsetter for mye prøveløsning osv. noen tips her? synes det er vanskelig å tenke seg til.

5. i MR spekter; hvordan vet jeg at hvilke deler av molekylet som splittes opp? Antar at jeg må se litt på elektronegativtetsverdier her? Vet at det finnes noen vanlige oppsplittinter som CHO, CH3, CH3CH2, men utover det sliter jeg.


6. Når man har en buffer med en sterk base/syre og den andre korresponderende paret, er det slik at du alltid må ha halvparten så mye sterk komponent så svak for å få en buffer, eller er dette kun for at du skal få størst bufferkapasitet?, jeg forstår at hvis du har mer av den sterke enn den svake, da vil bufferen sprenges..

noen?

I et basseng med svovelsyre, saltsyre og store mengder jern(II)sulfat kan man trygt også helle i salpetersyre.

+ denne oppgaven,

må jeg se i spenningsrekken og bunnfall?

Gjest wrote:1. i et galvanisk celle vil det stoffet med størst reduksjonspotensialet bli redusert og hos det andre så setter man - foran verdien på potensialet. Er det slik at i en elektrolyse, at da setter man minus foran det med høyest, fordi dette blir oksidert, mens det med minst reduksjonspotensialet blir redusert?

2. Er det mulig å lage en buffer av en amfotær forbindelse HCO3- --> CO3- +H+ eller HCO3-H2O->H2CO3 ?

3. Når man skal finne cellepotensialet i en elektrolyse og har flere kandidater ved anoden og elektroden, er det det paret som gir minst cellepotensialet som vil skje i praksis ?

4. Hvordan kan jeg vite/drøfte hva som skjer i en titrering når man varierer mengden standardløsning/tilsetter for mye prøveløsning osv. noen tips her? synes det er vanskelig å tenke seg til.

5. i MR spekter; hvordan vet jeg at hvilke deler av molekylet som splittes opp? Antar at jeg må se litt på elektronegativtetsverdier her? Vet at det finnes noen vanlige oppsplittinter som CHO, CH3, CH3CH2, men utover det sliter jeg.


6. Når man har en buffer med en sterk base/syre og den andre korresponderende paret, er det slik at du alltid må ha halvparten så mye sterk komponent så svak for å få en buffer, eller er dette kun for at du skal få størst bufferkapasitet?, jeg forstår at hvis du har mer av den sterke enn den svake, da vil bufferen sprenges..

1) Jeg skjønte ikke helt spørsmålet ditt, men det er bare å se på halv reaksjonene og se hvilken av "veiene" som passer inn i spenningsrekken. Går den mot høyre da er det den verdien som står der. Går den mot venstre så da bytter du fortegnet.

2) For å lage en amfotærbuffer så må det være mulig gå både mot syre og base delen, dersom reaksjonen går kun en vei, så er ikke bufferen amfotær.

F.eks. $HCO_3^- + H+ \rightleftharpoons H_2CO_3$ , $ HCO_3^- + OH^- \rightleftharpoons CO_3^{2-} + H_2O$

$H_2CO_3 + H+ \rightleftharpoons Ingenting$ Vi ser at den siste ikke kan gå mot sur del, ergo ingen amfotær buffer.


3) Du må se på hvilket at stoffene som er enklest å oksidere og redusere.

4) Hvis du tilsetter for mye standardløsning, så tilsetter vi mer mol av et gitt stoff, dette betyr at vi dermed får et høyere konsentrasjon fordi vi har tilsatt for mye, og tilsetter vi for lite så vil vi få for svak konsentrasjon. Hvis det er fortsatt vanskelig å forstå dette så gjør en oppgave som sier at forbruket var f.eks. 30 mL av standardløsning, mens du bruker f.eks. verdier av 25 mL og 35 mL. Se på slutt resultatet, det tror jeg vil få deg til å forstå.


5) Antar at du mener NMR, Det som avgjør splittingsmønstretet, er hvor mange nabo H-atomer det H-atomet du analyserer har.
Eks. $CH_3-CH_2-COH$.
Vi ser at H-atomene på $CH_3-$ delen vil være splittet i en triplett (n+1), fordi, dens nabo(CH_2-) har kun 2 H-atomer. Integralet for den vil være 3, da det selv inneholder 3 H-atomer. $CH_2-$ delen vil være splittet i en kvintett (5 topper) da den har en nabo på "venstre" siden som inneholder 3 H-atomer, og på høyre siden har vi 1 H-atom som. Videre vil aldehydet være splittet i en triplett, da det H-atomet atomet har 2 H-atomer naboer.

6) http://matematikk.net/matteprat/viewtop ... 7&p=209973

Gjest wrote:I et basseng med svovelsyre, saltsyre og store mengder jern(II)sulfat kan man trygt også helle i salpetersyre.

+ denne oppgaven,

må jeg se i spenningsrekken og bunnfall?

Du må se i spenningsrekken, og se etter om noen reaksjoner er spontane

Kjemikern wrote:

Gjest wrote:I et basseng med svovelsyre, saltsyre og store mengder jern(II)sulfat kan man trygt også helle i salpetersyre.

+ denne oppgaven,

må jeg se i spenningsrekken og bunnfall?

Du må se i spenningsrekken, og se etter om noen reaksjoner er spontane

saltpetersyre, er jo oksiderende syre, for e=0.96 V

o ser at jern kan bli redusert? men hvordan jeg at dette er trygt? menes at man skal unngå at et metal reagerer med vann, som natrium i vann=eksplosjon?

Kjemikern wrote:

Gjest wrote:1. i et galvanisk celle vil det stoffet med størst reduksjonspotensialet bli redusert og hos det andre så setter man - foran verdien på potensialet. Er det slik at i en elektrolyse, at da setter man minus foran det med høyest, fordi dette blir oksidert, mens det med minst reduksjonspotensialet blir redusert?

2. Er det mulig å lage en buffer av en amfotær forbindelse HCO3- --> CO3- +H+ eller HCO3-H2O->H2CO3 ?

3. Når man skal finne cellepotensialet i en elektrolyse og har flere kandidater ved anoden og elektroden, er det det paret som gir minst cellepotensialet som vil skje i praksis ?

4. Hvordan kan jeg vite/drøfte hva som skjer i en titrering når man varierer mengden standardløsning/tilsetter for mye prøveløsning osv. noen tips her? synes det er vanskelig å tenke seg til.

5. i MR spekter; hvordan vet jeg at hvilke deler av molekylet som splittes opp? Antar at jeg må se litt på elektronegativtetsverdier her? Vet at det finnes noen vanlige oppsplittinter som CHO, CH3, CH3CH2, men utover det sliter jeg.


6. Når man har en buffer med en sterk base/syre og den andre korresponderende paret, er det slik at du alltid må ha halvparten så mye sterk komponent så svak for å få en buffer, eller er dette kun for at du skal få størst bufferkapasitet?, jeg forstår at hvis du har mer av den sterke enn den svake, da vil bufferen sprenges..

1) Jeg skjønte ikke helt spørsmålet ditt, men det er bare å se på halv reaksjonene og se hvilken av "veiene" som passer inn i spenningsrekken. Går den mot høyre da er det den verdien som står der. Går den mot venstre så da bytter du fortegnet.

2) For å lage en amfotærbuffer så må det være mulig gå både mot syre og base delen, dersom reaksjonen går kun en vei, så er ikke bufferen amfotær.

F.eks. $HCO_3^- + H+ \rightleftharpoons H_2CO_3$ , $ HCO_3^- + OH^- \rightleftharpoons CO_3^{2-} + H_2O$

$H_2CO_3 + H+ \rightleftharpoons Ingenting$ Vi ser at den siste ikke kan gå mot sur del, ergo ingen amfotær buffer.


3) Du må se på hvilket at stoffene som er enklest å oksidere og redusere.

4) Hvis du tilsetter for mye standardløsning, så tilsetter vi mer mol av et gitt stoff, dette betyr at vi dermed får et høyere konsentrasjon fordi vi har tilsatt for mye, og tilsetter vi for lite så vil vi få for svak konsentrasjon. Hvis det er fortsatt vanskelig å forstå dette så gjør en oppgave som sier at forbruket var f.eks. 30 mL av standardløsning, mens du bruker f.eks. verdier av 25 mL og 35 mL. Se på slutt resultatet, det tror jeg vil få deg til å forstå.


5) Antar at du mener NMR, Det som avgjør splittingsmønstretet, er hvor mange nabo H-atomer det H-atomet du analyserer har.
Eks. $CH_3-CH_2-COH$.
Vi ser at H-atomene på $CH_3-$ delen vil være splittet i en triplett (n+1), fordi, dens nabo(CH_2-) har kun 2 H-atomer. Integralet for den vil være 3, da det selv inneholder 3 H-atomer. $CH_2-$ delen vil være splittet i en kvintett (5 topper) da den har en nabo på "venstre" siden som inneholder 3 H-atomer, og på høyre siden har vi 1 H-atom som. Videre vil aldehydet være splittet i en triplett, da det H-atomet atomet har 2 H-atomer naboer.

6) http://matematikk.net/matteprat/viewtop ... 7&p=209973

1. Fant ut av d

2. takk!

3. Men vil vi ikke ønske en celle som har minst mulig cellepotensialet (dvs. krever minst energi for å få i gang elekrolysen)?

4. Beklager formulingen, mente liksom hva skjer dersom man tilsetter av standardløsningen, og fikk oppgitt en lavere konsentrasjon/større konsentrasjon, enn det det var i realiteten?

jeg tenker at hvis det er lavere enn konsentrasjon det det er i realiteten, får vi for høy konsetrasjon av det ukjente stoffet?

5. Mente egentlig MS

men vil ikke CH2 kun vær splittet i en kvartett, fordi OH vil ikke ha innvirkning på finstrukturen siden denne kan være bundet til andre Oh på etanmolekyler?

Men når det det kommer til MS

hvordan vet jeg liksom hva som er en typisk fragmenering?
ofte foreslår jeg ting som ikke er å finne i spekteret

feks.

CH2COOH
eller benzen-cooh
osv.

Hadde vært kjekt hvis du hadde svart før dagen er omme