matematikk.net

Heisann,

Hvor stor er egentlig overgangen fra R2 til matematikk universitetsnivå? Vil det være en lineær og enkelt progresjon om man har for eksempel 5 i R1/R2?

Jeg hører ulike ting, men har blitt litt skremt av en venn av meg som gjorde det rimelig greit på forkurs (B), men som nesten strøk i matematikkfagene på bachelor i ingeniør. I følge ham så er det 10 000 ganger vanskeligere.

Til orientering så skal jeg ikke studere på NTNU, som jeg hører virkelig er grusomt, men på UIB om jeg kommer inn.

http://www.uib.no/emne/MAT111

http://www.uib.no/emne/MAT112

http://www.uib.no/emne/MAT121

Mvh

Johan Nes

Forskjellen er at på universitetet så har du bare 3-4 emner samtidig, til forskjell fra en haug på VGS. Altså sier det seg selv at størrelsen på pensum og progresjonen er langt større på universitetet. Siden matte er et modningsfag som krever at man tenker over og absorberer mye nye begreper og matematisk notasjon, ligger vanskeligheten i å trene seg opp til å ta innover seg mer informasjon på kortere tid enn man er vant med, noe som krever bedre studieteknikk enn man kanskje har hatt før.

I tillegg er det mer fokus på bevisføring enn på VGS. Her skal det sies at det er en viss forskjell mellom ingeniørmatte og realfagsmatte. Jeg har gått både på ntnu siv-ing og på uio realfag, og jeg syns uio´s emner som regel har vanskeligere eksamener med mer bevisoppgaver, mens på ntnu er det mer regning (dog ikke nødvendigvis så enkel regning).

Nivåforskjellen mellom kalkulus på universitetet og r2 er likevel ikke så veldig stor. Jeg anbefaler at du skaffer deg Tom Lindstrøms bok Kalkulus og begynner å lese i den allerede nå. Det er kanskje den beste matteboken som fins på norsk (og en veldig god bok i kalkulus), og den er ikke uoverkommelig for de som har tatt r1. Da ser du fort hvor nivået ligger til neste år .

Jeg vil si meg veldig enig i plutarcos gode svar her. Hovedutfordringen i universitetsmatte er nok å holde tritt med den relativt raske progressjonen mens du samtidig løser nok oppgaver til at du får det litt under huden.

Kalkulus av Tom Lindstrøm er en veldig godt forklart, hvor hvert tema blir introdusert på R2-nivå og utvidet derifra og, er nok et veldig godt supplement når du leser R2!

Enig med både Plutarco og Dan her. Men du skal vite at R1 og R2 er god forberedelse til høyskolepensum. Uten R-fagene står du veldig øde når fagene starter på høyskolen.

Johan Nes wrote:Heisann,

Hvor stor er egentlig overgangen fra R2 til matematikk universitetsnivå? Vil det være en lineær og enkelt progresjon om man har for eksempel 5 i R1/R2?

Jeg hører ulike ting, men har blitt litt skremt av en venn av meg som gjorde det rimelig greit på forkurs (B), men som nesten strøk i matematikkfagene på bachelor i ingeniør. I følge ham så er det 10 000 ganger vanskeligere.

Til orientering så skal jeg ikke studere på NTNU, som jeg hører virkelig er grusomt, men på UIB om jeg kommer inn.

http://www.uib.no/emne/MAT111

http://www.uib.no/emne/MAT112

http://www.uib.no/emne/MAT121

Mvh

Johan Nes

Du er vel privatist i vgs-matten?
En som har 5 i de fagene fra privatisteksamen, vil nok klare seg godt i disse fagene som du nevner (så sant man ikke reduserer innsatsnivået betraktelig etter å ha begynt på UiB). Har inntrykk av at problemet med overgang til universitetsmatte er langt større for mange av dem som har vært elever og er vant til å få forklart samme ting mange ganger (men så er det jo også flest av dem som har vært elever...)

Noe av grunnen til dette kan være at det er mye mindre oppfølging underveis. MAT111 har to obligatoriske innleveringer, slik at for de som er vant med prøver og lekser får de lite som ligner på at noen passer på hvordan man ligger an. En del av studentene er også ganske uerfarne med å ha eksamen fra tidligere.

På de fleste retninger innen realfag på UiB, så kommer alle inn. Unntak jeg kan komme på er: nanoteknologi, petroleumsteknolgi, meteorologi, geofysikk og molekylærbiologi. I de nevnte kreves snitt på fra 4,5-høyere (varierer litt med retn.) ligger statistikk over disse få poenggrensene på Samordna Opptak sine nettsider.

F.eks. fysikk, kjemi og matematikk har ingen snittkrav, man kan i teorien komme inn med bare 2ere, men er det tvilsomt om man kan bli der lenge.


LItt om MAT111:

Hovedforskjellen på MAT111, som er første matematikkfag og R2, er at alt skal defineres grundigere enn tidligere. Blant annet har man formell definisjon av grenseverdier, som er et dårlig likt tema blant førsteårsstudentene.

Ellers er det en god del repetisjon fra R2, og noe nytt stoff, og mye av at det man lærte på videregående ikke er "godt nok" lenger.

(Skal ikke legge skjul på at strykprosenten i høst var 28%, pleier være ca. 20-25%, men jobber man godt går det bra) En del tar seg også for mye "fri" til å begynne med. Fadderuken og studentmottaksprogrammet har nok litt av skylden for det.

Det er m.a.o. viktig å prøve å ikke ligge noe vesentlig bak undervisningen fra første stund.

Kan nevne mer om fagene hvis du vil...

Interessante svar! Takk alle sammen!

Jeg mistenker at min kamerat som nesten strøk har en rimelig dårlig arbeidsmoral, så forhåpentligvis er det ikke så ille som han har gitt inntrykk av.

mstud wrote:Du er vel privatist i vgs-matten?
En som har 5 i de fagene fra privatisteksamen, vil nok klare seg godt i disse fagene som du nevner (så sant man ikke reduserer innsatsnivået betraktelig etter å ha begynt på UiB). Har inntrykk av at problemet med overgang til universitetsmatte er langt større for mange av dem som har vært elever og er vant til å få forklart samme ting mange ganger (men så er det jo også flest av dem som har vært elever...)

Noe av grunnen til dette kan være at det er mye mindre oppfølging underveis. MAT111 har to obligatoriske innleveringer, slik at for de som er vant med prøver og lekser får de lite som ligner på at noen passer på hvordan man ligger an. En del av studentene er også ganske uerfarne med å ha eksamen fra tidligere.

På de fleste retninger innen realfag på UiB, så kommer alle inn. Unntak jeg kan komme på er: nanoteknologi, petroleumsteknolgi, meteorologi, geofysikk og molekylærbiologi. I de nevnte kreves snitt på fra 4,5-høyere (varierer litt med retn.) ligger statistikk over disse få poenggrensene på Samordna Opptak sine nettsider.

F.eks. fysikk, kjemi og matematikk har ingen snittkrav, man kan i teorien komme inn med bare 2ere, men er det tvilsomt om man kan bli der lenge.


LItt om MAT111:

Hovedforskjellen på MAT111, som er første matematikkfag og R2, er at alt skal defineres grundigere enn tidligere. Blant annet har man formell definisjon av grenseverdier, som er et dårlig likt tema blant førsteårsstudentene.

Ellers er det en god del repetisjon fra R2, og noe nytt stoff, og mye av at det man lærte på videregående ikke er "godt nok" lenger.

(Skal ikke legge skjul på at strykprosenten i høst var 28%, pleier være ca. 20-25%, men jobber man godt går det bra) En del tar seg også for mye "fri" til å begynne med. Fadderuken og studentmottaksprogrammet har nok litt av skylden for det.

Det er m.a.o. viktig å prøve å ikke ligge noe vesentlig bak undervisningen fra første stund.

Kan nevne mer om fagene hvis du vil...

Nå har jeg ikke fått 5 enda, kan fort bli verre enn det, men jeg henger med fint så langt så jeg burde minimum få en 4-er. Begynner på R2 pensum om en uke, så om progresjonen er lineær fra R1, så tror jeg det skal gå bra.

At jeg er en privatiststudent tror jeg er en styrke, ja, dessuten har jeg alt nå lange dager på lesesal og tar R1/R2 på noen få måneder, så jeg tror det alene forbereder meg bra til intensive dager. Problemet er kanskje at jeg ikke får nok mengdetrening og modning på grunn av kort tid, men satser på det går greit. Kanskje jeg kan regne litt Kalkulus i sommerferien også om jeg får tid.

Vedrørende studier, så er det petroleumsteknologi jeg planlegger å søke. Jeg er akkurat i grenseland på snittet som var i fjor, så jeg håper virkelig jeg kommer inn, men vet det kan bli hardt. Jeg kom inn på et studium i fjor som hadde marginalt høyere poengkrav, så jeg har et håp.

Vet du noe om dette studiumet forresten? Tror det er den veien jeg ønsker å gå.

Fortell gjerne mer om fagene om du har noe du føler for å dele.

Jeg vet ikke så mye om PTEK-programmet siden det ikke er det jeg går selv. Det er bare matematikkfagene (og exphil) jeg har hatt. Ryktene sier at den linjen har ganske mye penger, siden oljeselskapene sponser rekruttering til petroleumsrelatert utdanning.

mstud wrote:Jeg vet ikke så mye om PTEK-programmet siden det ikke er det jeg går selv. Det er bare matematikkfagene (og exphil) jeg har hatt. Ryktene sier at den linjen har ganske mye penger, siden oljeselskapene sponser rekruttering til petroleumsrelatert utdanning.

Mye penger høres bra ut og en del av motivasjonen min er muligheten for å jobbe i rotasjon offshore. Men jeg har ikke 100% bestemt meg om det blir denne linjen, men det blir nok en ingeniørutdanning eller lignende.

Er alt av pensum i R1/R2 relevant for matematikkfagene på UIB eller HIB?

Det er ikke sikkert jeg gjør det så bra som jeg håpet i R1/R2, men jeg er motivert for å jobbe som et svin i sommer også slik at fundamentet for toppkarakter er på plass til høsten.

Slik jeg ser det ser det ut som om det meste er relevant, i hvert fall R2 pensum.

Dette er de relevante fagene på HIB.

http://student.hib.no/fagplaner-demo/ai ... T100&ver=1

http://student.hib.no/fagplaner-demo/ai ... T107&ver=1

http://student.hib.no/fagplaner-demo/ai ... T107&ver=1

Nesten alt er viktig for å kunne bygge videre på det på høyskole/universitet. I R1 går man kanskje mer inn på geometrien i to dimensjoner enn hva man gjør i de fagene du nevnte, men jeg ville gått gjennom det også, da det bør sitte i ryggmargen, spesielt ved jobbing i mer enn to dimensjoner

Statistikken ser det også ut som om du ikke trenger med det første, men det er ofte veldig sentralt på eksamen (videregående), så jeg ville ikke tatt så lett på det heller. I R2 bør du, som du selv sier, få med deg det meste

R1 er ALLTID relevant kunnskap å ha med seg på uni/høyskole. ALLTID! Overalt der du ser noe om derivasjon eller noe relatert (integrasjon, diff-likninger), eller numeriske metoder og vektorregning, så er R1 veldig, veldig greit å ha med seg.

R2 er også veldig godt å ha under beltet, men jeg vil sjelden si det er nødvendig. Du lærer grunnleggende integrasjon og diff-likninger, men det er så overfladisk at det nesten ikke teller. Det er fint hvis du har tid, men integralregning og differensiallikninger lærer du fra bunnen av på høyskolen uansett. Så R2 hvis du ønsker forsprang, men ikke se på det som et must.

Det er mine 2 cent, i alle fall.

Når det gjelder lineær algebra, så er det litt sidestilt. Det er snakk om helt nye typer regning som ikke gjennomgås på VGS i det hele tatt, nemlig matriseregning.

(Hvis du lurer: jeg er høyskolestudent ved ingeniørlinje.)

Aleks, jeg ville være litt forsiktig med å si at integrasjon blir lært fra bunnen av på universitetet. I alle fall i matte 1 på NTNU så ville jeg ikke følt meg komfortabel med integrasjon dersom jeg ikke visste noe særlig om det fra før av. Jeg følte at den grunnleggende undervisninga om integrering der var forholdsvis overfladisk.

Nå vet jeg ingenting om hvordan det er i Bergen, men det er noe du kan spørre dem om, så er du i hvert fall sikker

Takker folkens.

Litt motstridende svar her?

Men dere er enige om at solid R1 er et must i hvert fall? Jeg har brukt en del mer tid på R1 enn R2, så forhåpentligvis er jeg ikke helt håpløs der.

Derfor, først regne gjennom R1 boken en gang til og så jobbe med R2? Eller?

Er dette kun for å forberede deg til neste år eller også for en/to eksamener?

Jepp, er visst litt små uenighet her. Kan utdype litt.

Jeg får ganske mange tilbakemeldinger fra studenter på UDL, og liker å høre hvordan andre opplever skolegangen og overgangen fra trinn til trinn.

Noen synes at hoppet fra VGS til Høyskole er skummelt, og at de er litt uforberedt. Andre merker egentlig en ganske glatt overgang.

Man må forvente at det er et lite hopp, fordi når man tar flere fag på samme skole, så vet den nye læreren hva du har vært gjennom. Men når du starter på en ny skole, som har andre rutiner, så må man forvente at kanskje de sier "dette har dere lært på VGS" litt oftere enn det som er sant for akkurat deg.

Måten man håndterer slikt på, er ved å arbeide en del på egen hånd. Det lover veldig bra at du sitter på fritida og lærer matte, og kommer hit for å spørre om ting du lurer på. Selv om man har klart en oppgave, så er det enda bedre hvis du har skjønt konseptet som ligger bak. Det er enda mer viktig på høyskolen, og du MÅ arbeide på fritida for å lære alt.

Jeg gikk Forkurs for Ingeniørfag før jeg starta på dataingeniør, og det var lurt. Der er det et mattefag som tar for seg de emnene som er mest relevant for ingeniørkursene.

Hvis du ser her så finner du boka: http://sinus.cappelendamm.no/artikkel/v ... tid=617944

Denne tar for seg utvalgte kapitler fra T-fagene og R-fagene. Den inneholder litt fra R2, som integralregning og differensiallikninger også, som ER veldig viktig på høyskolen.

Hvis du vil, så kan jeg skrive ned kapittellista. Hvis du har både R1 og R2 og ikke vet hva som bør prioriteres, så kan det kanskje hjelpe til med å velge hva som trenger litt oppussing.