matematikk.net

Hei, jeg driver å leser fysikk(har prøve:S) i Ergo grunnbok Fy1, og sliter med å forstå blant annet hva newtons tredje lov egentlig betyr. Skjønner ikke helt hvordan den fungerer i praksis, sånn logisk sett. Og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal tegne krefter på gjenstander, med tanke på newtons tredje lov spesielt. Hvordan kan jeg f.eks. vite hvor en kraftvektor begynner og hvor den slutter osv? ... dette er nok relativt enkelt for mange av dere, men jeg skjønner ikke dette helt =/.

Her er oppgavene jeg trenger hjelp med!

1) Etlodd henger i ro i en kraftmåler. Tegn en figur som tydelig viser kreftene som virker på loddet. (..skjønner ikkehvordan jeg skal tegne dette, eks. i boka er dårlige..:/..).

2) Klossene på bildet ligger i ro. Hvilke krefter virker på kloss B. Tegn figur som viser disse kreftene og regn ut hvor store kreftene er.
(klikk på linken her nede for å se figuren. Det er noen blyantstreker på figuren, men ikke tenk på det).



Hadde satt VELDIG STOR PRIS at noen kunne forklare meg dette som er ganske grunnleggende ordentlig. Har prøve snart, og jeg trenger helst ganske raske svar!


(Jeg vet at dette ikke er et fysikkforum, men siden jeg ikke ser at jeg får hjelp noen andre steder, og tenker at folk her er veldig smarte, så postet jeg det. Håper det er greit. )

Takk på forhånd!

Tyngdekrefter vil virke fra massemiddelpunktet til en gjenstand.

Når du tegner kraftvektorer vil det kunne være lurt å la lengden angi størrelsen på kraften.

I oppgave 1 er det tyngdekraften og kraften på loddet fra vekta som virker.

Siden loddet vil henge i ro må disse to kreftene ha motsatt retning og være like i størrelse. Så du må altså tegne to piler fra loddets massemiddelpunkt, den ene er rettet nedover og den andre oppover. Begge skal ha samme lengde.

Kreftene som virker på kloss B er:

-Tyngdekraften til kloss B.

-Tyngden av kloss A på kloss B

-Normalkraften fra bakken, som er like stor i absoluttverdi som summen av tyngden av begge klossene

Newtons tredje omhandler kreftene mellom to gjenstander, til forskjell fra Newtons første og andre, som omhandler kreftene på én gjenstand.

[tex]\vec{F}*=-\vec{F}[/tex]

"Kraften på den ene fra den andre er like stor og motsatt rettet kraften på den andre fra den første."
Kreftene virker langs den rette linjen mellom gjenstandene.

Lenge leve dårlig døgnrytme før eksamen! Lykke til med prøven!

Edit: Lagde en liten illustrasjon av Newtons 3. lov.

Hei, takker for tilbakemelding!

Joda, jeg skjønner sånn hva 3.lov sier(setningene osv), men problemet er hvordan jeg skal tegne krefter og motkrefter mellom to slike gjenstander - det er det jeg ikke får til...

Hvis du/dere/noen kunne tegne krefter og motkrefter på de oppgavene jeg spurte om her, hadde det vært veldig fint(!) fordi det er det som er det største problemet, og så regne med alle disse kreftene og motkreftene. Med tegninger skjønner jeg dette bedre, fordi jeg møter på det samme "tegneprob." i alle 3.lovs oppgaver...

F.eks. du slår en spiker i en vegg med en hammer, hvordan vil tegningen med disse kreftene se ut da? Hva skal jeg tenke på når jg tegner krefter og motkrefter??

Hvordan brukes newtons tredje lov i disse tegningene for å finne krefter`? Skjønner at kraft=motkraft ..men som sagt tegningene trengs først.

Vet jeg spør mye, men dette er ganske grunnleggende og jeg sliter med å komme meg videre fordi jeg ikke får til tegningene! =/

Takker for raske og gode svar(helst tegninger) ^^

ER DET INGEN HJELP Å FÅ?? JEG SITTER SKIKKELIG FAST...

En viktig ting å notere seg med Newtons tredje er at den impliserer at alle, og da mener vi absolutt alle!, de indre kreftene på et sammensatt system er null.

Ytre krefter er krefter som virker på systemet fra omgivelsene.

Videre skiller man mellom to typer krefter. Første er kontaktkrefter, som friksjon eller normalkraften. Disse er like stor og motsatt rettet (selvfølgelig forutsatt at [tex]\sum \vec{F}=0[/tex]). Så, siden kraften på et underlag fra en gjenstand er tyngden (gjelder ikke i skråplan, da er [tex]G_y=N=Gcos(\alpha)[/tex]), må normalkraften være av samme størrelse og motsatt rettet for at det sammensatte systemets deler (gjenstanden og bakken) ikke skal få en akselerasjon i forhold til hverandre.

Ellers har man også avstandskrefter, krefter som virker over vilkårlig store avstander, som f.eks. mellom jorden og solen, eller bare noe så trivielt som mellom deg selv og stolen din (selv om du ikke sitter på den). At disse danner et sammensatt system innebærer at summen av kreftene mellom dem er null.

Så en kan si at Newtons tredje lov handler om at alle gjenstander med masse påvirker hverandre og danner solsystem, galakser og annet, og siden disse relativt sjeldent går i oppløsning eller eksploderer, må det følge at summen av kreftene mellom alle gjenstandene i systemet er null. Så egentlig følger det at hele universet utjevner seg selv, og at summen av alle kreftene i universet blir null. For praktiske formål, og hvis man ser på individuelle deler av maskinen, så er ikke summen av kreftene null, fordi deler av systemet akselerer, mens andre saktner.
Men for en utenforstående til universet vårt, vil denne tingen oppleve hele universet som én gjenstand, og for at gjenstanden ikke skal eksplodere eller gå i oppløsning, må summen av de indre kreftene være null.

Når det kommer til å tegne krefter må du tenke som plutarco skrev over:
1) Bruk massemiddelpunktet som utgangspunkt for avstandskrefter, og overflaten til gjenstanden som utgangspunkt for kontaktkrefter. Her hjelper bare øvelse. Hvis f.eks. farten er konstant og man ikke ser bort fra luftmotstand og friksjon er [tex]\sum F=F-L-R=ma=0[/tex] vha. første og andre lov.

2) Indiker kraftens størrelse med lengden av vektoren. Hvis f.eks. summen av kreftene på en gjenstand som blir påvirket av en kraft F framover og tyngden G nedover skal bli null, må det virke krefter i motsatt retning av h.h.vis F og G. Motsatt av G er normalkraften N. Motsatt av F kan det være både friksjon og luftmotstand, R og L.

Så, for å konkludere, øvelse gjør mester. Du må rett og slett selv vite hvilke krefter som virker på en gjenstand. Oppgaveteksten pleier å indikere om man skal se bort fra friksjon, luftmotstand etc. og om gjenstanden blir akselerert, beveger seg med konstant fart langs en rett linje, eller er i ro.

Håper dette hjelper Og hvis noen har noen innvendinger, enten til selve innholdet i loven, eller min tolkning av den, så må dere gjerne si fra. Er ikke bra å ha forstått noe feil.

plutarco wrote:
I oppgave 1 er det tyngdekraften og kraften på loddet fra vekta som virker.

Siden loddet vil henge i ro må disse to kreftene ha motsatt retning og være like i størrelse. Så du må altså tegne to piler fra loddets massemiddelpunkt, den ene er rettet nedover og den andre oppover. Begge skal ha samme lengde.

Teksten jeg har merket med rødt stemmer ikke helt. Krafta på loddet fra vekta (kraftmåleren loddet henger i) har angrepspunkt midt i mellom de to gjenstandene. Det er derimot vanlig å tegne angrepspunktet litt "inne i" den gjenstanden som krafta virker på. Dette for å vise hvilken gjenstand som krafta virker på.