Hei Halle!
Du er nok langt ifra alene om å ha denne følelsen. Matematikk er et fag som krever arbeid og forståelse. Det er ikke som mange andre fag hvor man bare trenger å huske det man leser for så å gjengi det siden. I matematikk må man kunne reglene, og i tillegg kunne bruke dem i oppgaveløsning. Jeg var tidligere håpløs i matte og hadde faktisk bånnkarakter i åttende klasse. Men det finnes håp! Ofte er det tidsbegrensningen på skolen som gjør elever frustrerte. Hadde man bare kunnet bruke så mye tid man trengte på stoffet ville man jo lært det til slutt. Og når man føler man ikke takler det, da blir det ikke jobbet noe særlig hjemme heller. Det som skjedde med meg var at jeg klarte å tvinge meg selv til å lese/regne for å forbedre meg. Etterhvert som flere små tester viste en aldri så liten forbedring steg jo selvtilliten, og da året var slutt tok jeg meg selv i å fortsette å lese når eksamen var over. Da var det liksom "befriende" å kunne regne uten at det liksom var for å stå på eksamen men bare for egen skyld, det stoffet som passet meg, når det passet meg! Gøy ble det også da jeg plutselig snublet innom dette forumet, og fant ut at jeg kunne hjelpe andre som lurte på ting jeg faktisk kunne! Og da jeg til og med fikk tilsendt en oppgave på mail fra en annen frustrert bruker av forumet, hvor han ba meg personlig om hjelp, DA steg selvtilliten betraktelig! Men som sagt, det krever at man regner oppgaver, uansett hvor lite motivert man er må man bare løse noen til man klarer det, og så øke vanskelighetsgraden bittelitt, og fortsette... Kan ta mye tid, men tro meg; når du plutselig innser at du kan stoffet, og du i tillegg kan komme hit å treffe folk som
ikke kan det slik at du kan hjelpe dem, da får du selvtillitt! Bruk forumet masse, både spør og svar. Ingen spørsmål er for dumme! Stay in there!
