Jeg er langt ifra ekspert på utdanningsystemet i USA, men får vel komme med mine tanker. Det er tilnærmet umulig å sammenligne skolesystemet i et land med 5 millioner vs 320 millioner. Ser en på
gjennomsnittet er det klart at snittet av utdanningsystemet er lavere i USA. Men dette har jo såklart med at det er enorme sosiale ulikheter i USA i forhold til Norge. Med andre ord er de lavt utdannede mindre utdannet, mens de høyt utdannede er høyere utdannet enn i Norge.
Sammenligner en øvre middelklasse USA med Norge er forskjellene mindre selv om jeg
tror USA leder her. Dette har å gjøre med at disse barna går på privatskoler hele livet i en liten hetrogen klasse med langt høyere læringspress enn i den offentlige skolen. Samtidig er og læringspresset høyere hjemmefra da disse privatskolene ofte kan være svært dyre å gå på.
Sammenligner en universitetene er det derimot langt mindre forskjeller heldigvis. Dog leder selvsagt USA her og, da de har flere hundre ganger flere elever å velge blant. MIT tok f.eks inn bare 7% av antallet søkere i 2016 [MIT1]. Mens NTNU tok inn nesten 40% av alle som søkte [NTNU]. Så følgelig er nivået på studentene på f.eks MIT høyere enn NTNU og tilsvarende for de andre topp universitetene. Selve nivået på
undervisningen på universitetene virker stort sett likt. Virker i mine øyne som UIB, UIO og NTNU prøver å legge seg på samme nivå som andre universiteter. Dette fører dog til at mange elver som kommer fra den offentlige skolen opplever et sjokk, da nivået skrus opp et par hakk. En har f.eks ingen repitisjon, og forelesningene er stort sett en person som prater i 45 minutter og går igjennom 25-30 sider pensum per forelesning.
Men skolen handler heldigvis om langt mer enn hvor flink vi er i matematikk (selv om PISA og andre internasjonale "annerkjente" tester vil fortelle oss annerledes). Norsk skole er flikest på utjevning av sosiale ulikheter (alle skal med) [Sos]. I motsetning til en prestasjons-skole, hvor kun de flinkeste skal lykkes. Uten at jeg orker å finne kilder på det er f.eks selvmordsstatistikken blant barn og unge langt høyere i høyt presterende land som Korea, Japan og Singapor. Fordi barna i langt større grad presses til å gjøre det bra på skolen, både av foreldre, klassekammerater og samfunnet som helhet.
Formålet med norsk skole, som kanskje flere elever burde vite om, finnes i formålsparagrafen [LOV]
Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.
Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.
Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.
Med andre ord er ikke formålet med utdanningen å skape matematikk-genier, men å skape reflekterte mennesker som kan delta i et samfunn som er åpent for alle.
For å si såvidt om poenget med karakterer i USA vs Norge. Svært mange av de som går ut med strake A'er i USA går på privatskoler, hvor det er
langt enklere å få gode karakterer. Dette skyldes nok at dersom ungene ikke får gode nok karakterer så bytter bare foreldrene skole. Så mye av de gode karakterene skykdes en privatisering av skolen, samt en inflasjon av karakterer. Uten at det undergraver de fantastisk flinke studentene som faktisk klarer å komme inn på MIT. Selv om opptaksprossen tidvis kan virke nesten tilfeldig. [MIT2] , [MIT3]
[MIT1]
http://mitadmissions.org/apply/process/stats
[NTNU]
https://www.samordnaopptak.no/tall/2016 ... 730-104721
[Sos]
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skol ... /10149419/
[LOV]
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998 ... TEL_1#§1-1
[MIT2]
http://mitadmissions.org/blogs/entry/it ... than_a_job
[MIT3]
http://mitadmissions.org/blogs/entry/th ... no_formula