Hei.
Jeg har nå har ett år igjen av et masterstudium i matematikk, men problemet at jeg er dritt lei. Det er ikke bare det at det har vært eksamensperiode som gjør at jeg er lei, dette har jeg følt i ca. et år. Det å sitte og tenke intenst i timevis, dag ut og dag inn, finner jeg bare ikke givende lenger. Til tross for at jeg bare har ett år igjen, så er jo dette det viktigste året, med både prosjekt- og masteroppgave. Marerittet er få en oppgave jeg ikke synes er spennende, og dermed ikke være motivert til å jobbe med den, slik at alle disse årene med blod, svette og tårer skal være forgjeves.
I løpet av studiet har jeg hatt noe IT og programmering, som jeg har funnet ut at jeg liker veldig godt. Dette er noe jeg kunne tenkt meg å jobbe med når jeg er ferdig, slik at jeg aldri trenger å forholde meg til så mye som en diff-likning igjen. Jeg har lekt med tanken om å ta et "friår", der jeg supplerer graden min med dataemner, og at jeg etter det da forhåpentligvis har fått friskt mot til å fullføre graden min. Jeg er imidlertid redd for at dette bare utsetter problemet, og at jeg da etter det året bare lengter enda mer etter å bli ferdig.
Jeg pleide å være lidenskapelig opptatt av matte, og kunne sitte og se på mattevideoer på Youtube på fritiden. Men nå som bevisene er blitt lenger og det er blitt vesentlig lenger mellom de matnyttige resultatene, så føler jeg interessen og fascinasjonen rett og slett har svunnet hen. Er jeg rett og slett ikke egnet som matematiker? Ikke at jeg noen sinne hadde planer om å jobbe innen akademia, men jeg hadde ikke trodd at jeg skulle miste interessen i så stor grad.
Jeg vet ikke helt hva jeg vil oppnå med denne tråden, men det er kanskje i hovedsak for å få utløp for tankene mine. Jeg setter likevel stor pris på det dersom noen har lyst til å svare, være seg for å dele egne erfaringer eller hva det nå skulle være.