God kveld!
Jeg har lest dette med orbitaler, energinivåer og påfylling av elektroner. Er det noen som har en enkel og forståelig forklaring på dette? Det som står skrevet i boken får jeg ikke helt tak på..
Spesielt forstår jeg ikke hvordan jeg skal bruke dette til å "se" hvordan og i hvilke skall elektronene fylles på i..
Kjemi 1 - forklaring
Moderatorer: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
jeg kan forklare, men vet ikke hvilket nivå dette er.PiaR skrev:God kveld!
Jeg har lest dette med orbitaler, energinivåer og påfylling av elektroner. Er det noen som har en enkel og forståelig forklaring på dette? Det som står skrevet i boken får jeg ikke helt tak på..
Spesielt forstår jeg ikke hvordan jeg skal bruke dette til å "se" hvordan og i hvilke skall elektronene fylles på i..
dette kan fort bli komplisert med orbitaler (underskall) og kvantemekanikk...
edit:
stod kjemi 1 ja...
hovedskall er K, L, M, N, ...
hovedskall er 1, 2, 3, 4, ...
===
Maks[tex]\,\,\,\text e^-[/tex] for K er [tex]2n^2[/tex]
der n = 1, dvs 2 [tex]\,\,\, e^-[/tex]
Maks[tex]\,\,\,\text e^-[/tex] for L er [tex]2n^2[/tex]
der n = 2, dvs [tex]2^3=8\,\, e^-[/tex]
Maks[tex]\,\,\,\text e^-[/tex] for M er [tex]2n^2[/tex]
der n = 3, dvs [tex]2*3^2=18\,\, e^-[/tex]
Maks[tex]\,\,\,\text e^-[/tex] for N er [tex]2n^2[/tex]
der n = 4, dvs [tex]2*4^2=32\,\, e^-[/tex]
disse hvedskallene er igjen delt i underskall (orbitaler); s (sharp), p (principal), d (diffuse) og f (fundamental)
eks for K: [tex]1s^2[/tex]
eks for L: [tex]1s^22s^22p_x^22p_y^2[/tex]
osv, der orbitalrekkefølgen er:
1s, 2s, 2p, 3s, 3p, 4s, 3d, 4p, 5s, 6s, 4f, ...,
for at [tex]e^-[/tex]okkupert i orbitalene skal minimere energien i atomet...
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Kan jeg spørre deg om noe, Janhaa? Leste i boka til PiaR i går, og der stod det blant annet "metall er enkelt å forme: når et metall blir utsatt for krefter, kan lagene i krystallstrukturen skli over hverandre og de positive ionene kommer så til ro i en ny posisjon". Men hvorfor er egentlig metallet lettere å forme? Er det pga krystallstrukturen, eller antallet positive ioner i metallet? Kanskje et litt dumt spørsmål, men
det er ikke dumt spm:
Metaller er formbare pga atomstrukturen, når et metall bøyes og bendes (hvis mulig) vil atomene bare gli forbi hverandre...
evt
metallers formbarhet er mulig fordi metallbindingen er den samme i alle retninger. Ett plan av atomer i et metall kan skyves forbi hverandre uten å møte noen motstand eller bryte noen bindinger.
valenseelektronene flyter som i en sjø mellom de positive ionene...så krystallstrukturen er ganske så fleksibel, kontra ionebindinger etc...
Metaller er formbare pga atomstrukturen, når et metall bøyes og bendes (hvis mulig) vil atomene bare gli forbi hverandre...
evt
metallers formbarhet er mulig fordi metallbindingen er den samme i alle retninger. Ett plan av atomer i et metall kan skyves forbi hverandre uten å møte noen motstand eller bryte noen bindinger.
valenseelektronene flyter som i en sjø mellom de positive ionene...så krystallstrukturen er ganske så fleksibel, kontra ionebindinger etc...
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Tror ikke det nødvendigvis var forklaringen din, MathK, men hjernen min har litt problemer med å forstå akkurat dette
En ting som stod nevnt i boka, var det med innskuddsmetallene og hvordan det der fylles på i nest ytterste orbital siden energinivået mellom s i N-skallet og d i M-skallet ligger utenfor normalen (som sier at energinivåer i skallene lengre ute er høyere). Men her er det noe jeg ikke har fortstått: for jeg ser det i boka kun snakkes om K,L,M,N -skall, og s,p,d,f-orbitaler. Men når jeg ser på innskuddsmetallene i periodesystemet, har de flere skall enn de som er omtalt. F. eks har Db 7 skall. Hvordan kan vi da snakke om at påfyllingen skjer i d-orbitalene (siden skallet over bare har 2 elektroner i s-orbitalen)?
Tusen takk for en god forklaring!Janhaa skrev:jeg kan forklare, men vet ikke hvilket nivå dette er.PiaR skrev:God kveld!
Jeg har lest dette med orbitaler, energinivåer og påfylling av elektroner. Er det noen som har en enkel og forståelig forklaring på dette? Det som står skrevet i boken får jeg ikke helt tak på..
Spesielt forstår jeg ikke hvordan jeg skal bruke dette til å "se" hvordan og i hvilke skall elektronene fylles på i..
dette kan fort bli komplisert med orbitaler (underskall) og kvantemekanikk...
edit:
stod kjemi 1 ja...
hovedskall er K, L, M, N, ...
hovedskall er 1, 2, 3, 4, ...
===
Maks[tex]\,\,\,\text e^-[/tex] for K er [tex]2n^2[/tex]
der n = 1, dvs 2 [tex]\,\,\, e^-[/tex]
Maks[tex]\,\,\,\text e^-[/tex] for L er [tex]2n^2[/tex]
der n = 2, dvs [tex]2^3=8\,\, e^-[/tex]
Maks[tex]\,\,\,\text e^-[/tex] for M er [tex]2n^2[/tex]
der n = 3, dvs [tex]2*3^2=18\,\, e^-[/tex]
Maks[tex]\,\,\,\text e^-[/tex] for N er [tex]2n^2[/tex]
der n = 4, dvs [tex]2*4^2=32\,\, e^-[/tex]
disse hvedskallene er igjen delt i underskall (orbitaler); s (sharp), p (principal), d (diffuse) og f (fundamental)
eks for K: [tex]1s^2[/tex]
eks for L: [tex]1s^22s^22p_x^22p_y^2[/tex]
osv, der orbitalrekkefølgen er:
1s, 2s, 2p, 3s, 3p, 4s, 3d, 4p, 5s, 6s, 4f, ...,
for at [tex]e^-[/tex]okkupert i orbitalene skal minimere energien i atomet...
En ting som stod nevnt i boka, var det med innskuddsmetallene og hvordan det der fylles på i nest ytterste orbital siden energinivået mellom s i N-skallet og d i M-skallet ligger utenfor normalen (som sier at energinivåer i skallene lengre ute er høyere). Men her er det noe jeg ikke har fortstått: for jeg ser det i boka kun snakkes om K,L,M,N -skall, og s,p,d,f-orbitaler. Men når jeg ser på innskuddsmetallene i periodesystemet, har de flere skall enn de som er omtalt. F. eks har Db 7 skall. Hvordan kan vi da snakke om at påfyllingen skjer i d-orbitalene (siden skallet over bare har 2 elektroner i s-orbitalen)?
Da ble det mer forståelig med en gang! Tusen takk!Janhaa skrev:det er ikke dumt spm:
Metaller er formbare pga atomstrukturen, når et metall bøyes og bendes (hvis mulig) vil atomene bare gli forbi hverandre...
evt
metallers formbarhet er mulig fordi metallbindingen er den samme i alle retninger. Ett plan av atomer i et metall kan skyves forbi hverandre uten å møte noen motstand eller bryte noen bindinger.
valenseelektronene flyter som i en sjø mellom de positive ionene...så krystallstrukturen er ganske så fleksibel, kontra ionebindinger etc...