Hei
Eg veit eg har ein lei tendens til å fokusere på unyttige ting.
Veit at Newton og Leibniz vert rekna som opphavsmennene til derivasjonsrekning.
No lurer eg på opphavet til ordet derivasjon, kva det er utleda av osv.
Ordet derivasjon
Moderatorer: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
Å lure på opphavet til et ord, er aldri unyttig kunnskap etter min mening, men jeg er kanskje litt rar der. *ler*
Jeg prøvde å slå opp derivere, og fikk at det kommer fra latin, og betyr "lede bort". (http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html er fin å bruke til å slå opp ord på nettet.)
Om det er noen andre som kjenner mer til opphavet av ordet, så håper jeg de også skriver et innlegg.
MVH Linda
Jeg prøvde å slå opp derivere, og fikk at det kommer fra latin, og betyr "lede bort". (http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html er fin å bruke til å slå opp ord på nettet.)
Om det er noen andre som kjenner mer til opphavet av ordet, så håper jeg de også skriver et innlegg.
MVH Linda
"Det umulige er bare en midlertidig arbeidshypotese" (A. Næss)
-
PeerGynt
- World works; done by its invalids
- Innlegg: 389
- Registrert: 25/09-2002 21:50
- Sted: Kristiansand
Etter min mening er bruk av ordet "derivasjon" og "derivere" ikke spesielt logisk. å derivere er jo ikke det samme som å utlede, slik ordets opprinnelse antyder. På engelsk brukes ordet "differential" (=derivert). Dette er også brukt på norsk i ordet "differensiallikninger", og er etter min mening mer presist og skaper mindre forvirrelse. Videre, "to derive" på engelsk, betyr ikke det "å derivere", men snarere "å utlede", i samsvar med ordets opprinnelse.
"derivasjon/derivere" burde avskaffes, og språkrådet burde vurdere bedre alternativer.
"derivasjon/derivere" burde avskaffes, og språkrådet burde vurdere bedre alternativer.
-
Den deriverte
Hei
Fint at det finns fleire rare. For meg er det vel heller egentlig ikkje så unyttig. Eg opplever at dersom eg skal beherske eit fagområde grundig så er det nødvendig å for meg å skaffe meg eit språk. Reknar med at eg har bruk for det for å klare å tenke.
Eg trur også at nokre studentarr, oftast dei som er flinke i matematikk, ikkje treng språket på same måte. Eg førestiller meg at dei har ei meir visuell tilnærming til oppgavene.
For å trekke dette enda litt lenger: Som barn lærte eg aldri å verte trygg på forskjellen på høgre og venstre. I godt voksen alder må eg fortsatt ofte tenke for å vite forskjellen. Evna til å skille mellom høgre og venstre er dårleg automatisert. Eg trur dette ligg i virkemåten til hjernen min. Den funkar i utgangspunktet bedre språleg enn visuelt.
Ellers; Takk for forklaringar og søketips.
Fint at det finns fleire rare. For meg er det vel heller egentlig ikkje så unyttig. Eg opplever at dersom eg skal beherske eit fagområde grundig så er det nødvendig å for meg å skaffe meg eit språk. Reknar med at eg har bruk for det for å klare å tenke.
Eg trur også at nokre studentarr, oftast dei som er flinke i matematikk, ikkje treng språket på same måte. Eg førestiller meg at dei har ei meir visuell tilnærming til oppgavene.
For å trekke dette enda litt lenger: Som barn lærte eg aldri å verte trygg på forskjellen på høgre og venstre. I godt voksen alder må eg fortsatt ofte tenke for å vite forskjellen. Evna til å skille mellom høgre og venstre er dårleg automatisert. Eg trur dette ligg i virkemåten til hjernen min. Den funkar i utgangspunktet bedre språleg enn visuelt.
Ellers; Takk for forklaringar og søketips.
-
administrator
- Sjef
- Innlegg: 883
- Registrert: 25/09-2002 21:23
- Sted: Sarpsborg
Hei!
Når det gjelder forskjel på høyre og venstre har jeg det på samme måte, jeg må tenke lenge og jeg bruker ofte som huskeregel at jeg skriver med venstre hånd....
Vel, hva med infinitesimalregning, en betegning både på derivasjon og integrasjon? En infinitesimal størrelse er "uendelig liten" , større enn null men mindre enn alle mulige tall.
Bare en liten digresjon....eller?
MVH
KM
Når det gjelder forskjel på høyre og venstre har jeg det på samme måte, jeg må tenke lenge og jeg bruker ofte som huskeregel at jeg skriver med venstre hånd....
Vel, hva med infinitesimalregning, en betegning både på derivasjon og integrasjon? En infinitesimal størrelse er "uendelig liten" , større enn null men mindre enn alle mulige tall.
Bare en liten digresjon....eller?
MVH
KM
På hvilken måte er differensial et mer presist ord? Jeg må innrømme at jeg ikke helt ser at det er mer logisk språklig sett, enn det derivasjon er. Så vidt jeg kan se, så kommer også ordet differensial fra latin, og er en tannhjulsmekanisme som tillater drivhjul å ha ulik hastighet. Jeg finner også en matematisk forklaring på det, som er: tilvekst som en matematisk funksjon får ved uendelig små endringer i de uavhengige variablene.PeerGynt skrev:På engelsk brukes ordet "differential" (=derivert). Dette er også brukt på norsk i ordet "differensiallikninger", og er etter min mening mer presist og skaper mindre forvirrelse.
Men jeg kan ikke akkurat si at jeg finner ordforklaringene på ordet differensial som hverken presist, eller logisk for meg.
Infinitesimalregning ser jeg mer logikk i derimot. Siden både integrasjon og derivasjon bygger på prinsippene om grenseverdier, og enheter som går mot null.
"Det umulige er bare en midlertidig arbeidshypotese" (A. Næss)
-
Den deriverte
Hei
Ordet derivsjon begynner etterkvart å gi god meining for meg, dersom eg no har forstått dette rett.
Tenk deg eit funksjonsutrykk som viser sammenhengen mellom veglengde og fart der x er veglengda.
Når eg deriverar funksjonsutrykket får eg eit nytt funksjonsutrykk som viser samanhengen mellom veglengde og akselerasjon.
Da har eg altså utleda (ved hjelp av ein matematisk metode) eit nytt funksjonsutrykk frå eit opprinneleg funksjonsutrykk.
Held denne tankerekka mål?
Ordet derivsjon begynner etterkvart å gi god meining for meg, dersom eg no har forstått dette rett.
Tenk deg eit funksjonsutrykk som viser sammenhengen mellom veglengde og fart der x er veglengda.
Når eg deriverar funksjonsutrykket får eg eit nytt funksjonsutrykk som viser samanhengen mellom veglengde og akselerasjon.
Da har eg altså utleda (ved hjelp av ein matematisk metode) eit nytt funksjonsutrykk frå eit opprinneleg funksjonsutrykk.
Held denne tankerekka mål?
-
PeerGynt
- World works; done by its invalids
- Innlegg: 389
- Registrert: 25/09-2002 21:50
- Sted: Kristiansand
Det virket veldig "logisk" på onsdag, men så ble jeg litt usikker når bror min fikk latterkrampe av denne "logikken". 
Jeg får ihvertfall proeve å forklare meg litt bedre:
Det å utlede et funksjonsuttrykk fra et annet etter bestemte regler har en mye bredere betydning enn det "å derivere". Slike utledninger gjoer man jo hele tiden uten at man av den grunn deriverer.
Differensialer, som nevnt ovenfor kommer fra gir og tannhjul , virker mer "logisk" i og med at man betrakter hvordan ting forandrer seg i relasjon til hverandre - "forskjeller" (differansen). Beregninger på tannhjul/gir/utvekslinger og derivasjon syntes jeg er naert beslektede tema. F.eks. kan man regne ut forandring i fart,v, som en funksjon av endring av et tannhjuls radius, r. Når vi deriverer skriver vi dette som dv/dr, eller v'(r). Merk også at man kan utfoere meget komplekse regneoperasjoner med mekaniske datamaskiner.
Ellers så syntes jeg den matematiske definisjonen Linda G. Opheim beskrev ovenfor er en veldig god beskrivelse av hva derivasjon dreier seg om. Jeg er begeistret over infinitesimalregning, men det burde blandes inn mer dialekt eller gammelnorsk.
P
Jeg får ihvertfall proeve å forklare meg litt bedre:Det å utlede et funksjonsuttrykk fra et annet etter bestemte regler har en mye bredere betydning enn det "å derivere". Slike utledninger gjoer man jo hele tiden uten at man av den grunn deriverer.
Differensialer, som nevnt ovenfor kommer fra gir og tannhjul , virker mer "logisk" i og med at man betrakter hvordan ting forandrer seg i relasjon til hverandre - "forskjeller" (differansen). Beregninger på tannhjul/gir/utvekslinger og derivasjon syntes jeg er naert beslektede tema. F.eks. kan man regne ut forandring i fart,v, som en funksjon av endring av et tannhjuls radius, r. Når vi deriverer skriver vi dette som dv/dr, eller v'(r). Merk også at man kan utfoere meget komplekse regneoperasjoner med mekaniske datamaskiner.
Ellers så syntes jeg den matematiske definisjonen Linda G. Opheim beskrev ovenfor er en veldig god beskrivelse av hva derivasjon dreier seg om. Jeg er begeistret over infinitesimalregning, men det burde blandes inn mer dialekt eller gammelnorsk.
P