Jeg vurderer ingeniørstudier, men er fryktelig usikker på en del ting. Jeg er en person som er flink i samfunnsfag, og som egentlig aldri har prøvd meg på matte. Det skal sies at jeg aldri har fått det til naturlig, men dette kan nok skyldes lite engasjement og lite lekselesing. Har konsentrert på andre fag.
Får hele tiden høre at jeg er smart og at fremtiden virker låvende for slike som meg. Problemet er at jeg har veldig lyst å begynne på ingeniør, og har søkt på forkurs for ingeniør (2+3mx + FY).
Spørsmålet blir da : En "samfunns"kar som ikke eier sans for tall-logikk naturlig, kan dette læres og pugges? Slik at jeg en dag blir en kreativ og selvstendig ingeniør med alle kunnskaper som kreves? Tenker helst på gjennomføring av studiet. Liker ikke tanken på å slite meg gjennom med bunnkarakterer. Noen som har vært oppi samme situasjon som har fått det til?
Håper på svar.
Mvh
Nautet
Mattematikk og fysikk, kan det læres?
Moderatorer: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
-
Gjest
Hei!
Jeg var i din situasjon for ett år siden, sluttet jobben for å videreutdanne meg, men viste ikke helt hva jeg ville. Har aldri vært noe god, ei heller interessert i realfagene, egentlig aldri vært spesielt interessert i skole generelt... Men jeg hoppet i det, og valget falt på forkurs ingeniør.
I starten var det et såre strev å følge med, alt var "nytt", selv barneskole matematikken var vanskelig pga min manglene interesse opp igjenom grunnskolen. Men jeg satt meg ned dag etter dag og regnet oppgaver, leste på nettet, fant noen klassekompiser med genuin interesse for matematikk og fysikk, kjøpte meg støtteliteratur osv. Så plutselig løsnet det helt, og jeg begynte å dra i land "A"er og "B"er i realfagene og motivasjonen for til himmels. Den motivasjonen er fortsatt i live nå som året nærmer seg slutten, og fasinasjonen for matte og fysikk er fortsatt stigende.
Hva de neste årene bringer av utfordringer føler jeg meg nå godt forberedt på, jeg føler at med intens jobbing på forkurset har jeg bygget opp et solid grunnlag for de neste 3-5 årene.
Så jeg tror du vil klare deg bra hvis du velger veien om forkurset, det krever en del av deg, og du må være forberedt på å jobbe ganske mye med fagene, men det er det som gir resultater.
Så lykke til videre og stå på!
Jeg var i din situasjon for ett år siden, sluttet jobben for å videreutdanne meg, men viste ikke helt hva jeg ville. Har aldri vært noe god, ei heller interessert i realfagene, egentlig aldri vært spesielt interessert i skole generelt... Men jeg hoppet i det, og valget falt på forkurs ingeniør.
I starten var det et såre strev å følge med, alt var "nytt", selv barneskole matematikken var vanskelig pga min manglene interesse opp igjenom grunnskolen. Men jeg satt meg ned dag etter dag og regnet oppgaver, leste på nettet, fant noen klassekompiser med genuin interesse for matematikk og fysikk, kjøpte meg støtteliteratur osv. Så plutselig løsnet det helt, og jeg begynte å dra i land "A"er og "B"er i realfagene og motivasjonen for til himmels. Den motivasjonen er fortsatt i live nå som året nærmer seg slutten, og fasinasjonen for matte og fysikk er fortsatt stigende.
Hva de neste årene bringer av utfordringer føler jeg meg nå godt forberedt på, jeg føler at med intens jobbing på forkurset har jeg bygget opp et solid grunnlag for de neste 3-5 årene.
Så jeg tror du vil klare deg bra hvis du velger veien om forkurset, det krever en del av deg, og du må være forberedt på å jobbe ganske mye med fagene, men det er det som gir resultater.
Så lykke til videre og stå på!
-
Gjest
Takk for svar. Setter pris på det. Godt å vite noen har vært i samme situasjon. Da hopper jeg i det 
Ikke for å være slem eller noe, men du sier at du ikke har sans for matematikk og fysikk.
Og er det da lurt å velge noe man ikke har lyst til å jobbe med?
Og er det da lurt å velge noe man ikke har lyst til å jobbe med?
-
Gjest
Det står "eier ikke sans for tall-logikk". Dvs. jeg har ingen medfødt forståelse for tall-logikk. Synes det er interessant, og har lyst til å bli ingeniør, og halve meningen med å skrive denne tråden, er å finne ut om noen har vært i samme situasjon. Er det bare en lære-sak eller er det bare rett og slett noen mennesker som ikke får inn denne typen logikk?
-
Gjest
Det står "eier ikke sans for tall-logikk". Dvs. jeg har ingen medfødt forståelse for tall-logikk.
Tror det kan være lurt å ha litt sansen på det hvis du skal ta ingenør studie. kommer vel også litt ann på hvilken type ingenør du skal bli, men det er jo mye tall ogville vel anbefalt at man intresserer seg for og ikke har så alt for store problemer med det før man tar ingenør stuidiet.[/quote]
Tror det kan være lurt å ha litt sansen på det hvis du skal ta ingenør studie. kommer vel også litt ann på hvilken type ingenør du skal bli, men det er jo mye tall ogville vel anbefalt at man intresserer seg for og ikke har så alt for store problemer med det før man tar ingenør stuidiet.[/quote]