VGS-uni

[Gjest offline]

Hva skal folk inne på forumet søke? Virker som det er mange VGS-elever som frekventerer nettstedet.

F.eks. noe som skal studere noe matematikk-fagelig? Master i matematikk f.eks.?

[Gjest offline]

Noen som husker hvordan karakter - overgangen var?

Er det vanskelig å opprettholde karakterene? Husket at det var en liten overgang fra ungdomsskolen til vgs, er det en tilsvarende overgang til universitetet? For å stille et dumt spørsmål; er det "normalt" å gå fra 6 i realfagsdisiplinene på VGS til B'er og C'er på universitet? Har iallefall hørt at A henger ganske høyt...

[Gjest offline]

Noen som husker hvordan karakter - overgangen var?

Er det vanskelig å opprettholde karakterene? Husket at det var en liten overgang fra ungdomsskolen til vgs, er det en tilsvarende overgang til universitetet? For å stille et dumt spørsmål; er det "normalt" å gå fra 6 i realfagsdisiplinene på VGS til B'er og C'er på universitet? Har iallefall hørt at A henger ganske høyt...

er ikke det vanskeligere å få 6 på VGS enn A ? 6 = 95%-100%. A- 90%-100%

[Larsik offline]

På VGS kan man pugge seg til toppkarakterer i realfagene uten spesielt mye forståelse. Tviler på at den samme metoden funker på universitetet.

[Nebuchadnezzar]

På NTNU er det hvertfall veldig vanlig å falle i karakterene om en ikke betraktelig forandrer arbeidsvanene sine. En kan tenke seg at den "dårligste" i klassen har godt over 5 i snitt, også stryker ca 25% av disse på eksamen. Samtidig så øker en betraktelig kravet for å stå, på VGS er kravet for å stå på eksamen 20% mens på NTNU er det 40%. Dog trenger en bare mer enn 90% for å få A.

Alle jeg kjenner som jeg gikk med på universitet kom fra klasser hvor de var best, så sammler du alle disse på ett sted, også tilpasser du nivået til denne gjengen. Krevende? Ja, veldig. Men har saldri lært så mye som jeg har gjort på NTNU.

Her er karakterstatistikken for Matematikk 1 (TMA4100) de siste 5 årene.

[Gjest offline]

skal ikke hjiake denne tråden, men liten avsporing hvordan er A på norsk universitet ift. til USA? Hører jo hele tiden om straight A's students og A+, dette forekommer veldig ofte. Hvorfor forekommer ikke dette i Norge, med flere strake 6'ere?

Vet at utdanningsnivået er lavt ift. realfag, men hvor mye kan en jevnaldrende 16-19 år amerikaner ift. en norsk student i henhold til kjemi, matte, fysikk og biologi? Ligger vi langt bak?

[Gjest offline]

skal ikke hjiake denne tråden, men liten avsporing hvordan er A på norsk universitet ift. til USA? Hører jo hele tiden om straight A's students og A+, dette forekommer veldig ofte. Hvorfor forekommer ikke dette i Norge, med flere strake 6'ere?

Vet at utdanningsnivået er lavt ift. realfag, men hvor mye kan en jevnaldrende 16-19 år amerikaner ift. en norsk student i henhold til kjemi, matte, fysikk og biologi? Ligger vi langt bak?

Lurer fælt på dette av en eller annen grunn....

[Nebuchadnezzar]

Jeg er langt ifra ekspert på utdanningsystemet i USA, men får vel komme med mine tanker. Det er tilnærmet umulig å sammenligne skolesystemet i et land med 5 millioner vs 320 millioner. Ser en på gjennomsnittet er det klart at snittet av utdanningsystemet er lavere i USA. Men dette har jo såklart med at det er enorme sosiale ulikheter i USA i forhold til Norge. Med andre ord er de lavt utdannede mindre utdannet, mens de høyt utdannede er høyere utdannet enn i Norge.

Sammenligner en øvre middelklasse USA med Norge er forskjellene mindre selv om jeg tror USA leder her. Dette har å gjøre med at disse barna går på privatskoler hele livet i en liten hetrogen klasse med langt høyere læringspress enn i den offentlige skolen. Samtidig er og læringspresset høyere hjemmefra da disse privatskolene ofte kan være svært dyre å gå på.

Sammenligner en universitetene er det derimot langt mindre forskjeller heldigvis. Dog leder selvsagt USA her og, da de har flere hundre ganger flere elever å velge blant. MIT tok f.eks inn bare 7% av antallet søkere i 2016 [MIT1]. Mens NTNU tok inn nesten 40% av alle som søkte [NTNU]. Så følgelig er nivået på studentene på f.eks MIT høyere enn NTNU og tilsvarende for de andre topp universitetene. Selve nivået på undervisningen på universitetene virker stort sett likt. Virker i mine øyne som UIB, UIO og NTNU prøver å legge seg på samme nivå som andre universiteter. Dette fører dog til at mange elver som kommer fra den offentlige skolen opplever et sjokk, da nivået skrus opp et par hakk. En har f.eks ingen repitisjon, og forelesningene er stort sett en person som prater i 45 minutter og går igjennom 25-30 sider pensum per forelesning.

Men skolen handler heldigvis om langt mer enn hvor flink vi er i matematikk (selv om PISA og andre internasjonale "annerkjente" tester vil fortelle oss annerledes). Norsk skole er flikest på utjevning av sosiale ulikheter (alle skal med) [Sos]. I motsetning til en prestasjons-skole, hvor kun de flinkeste skal lykkes. Uten at jeg orker å finne kilder på det er f.eks selvmordsstatistikken blant barn og unge langt høyere i høyt presterende land som Korea, Japan og Singapor. Fordi barna i langt større grad presses til å gjøre det bra på skolen, både av foreldre, klassekammerater og samfunnet som helhet.

Formålet med norsk skole, som kanskje flere elever burde vite om, finnes i formålsparagrafen [LOV]

Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.
Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Med andre ord er ikke formålet med utdanningen å skape matematikk-genier, men å skape reflekterte mennesker som kan delta i et samfunn som er åpent for alle.

For å si såvidt om poenget med karakterer i USA vs Norge. Svært mange av de som går ut med strake A'er i USA går på privatskoler, hvor det er langt enklere å få gode karakterer. Dette skyldes nok at dersom ungene ikke får gode nok karakterer så bytter bare foreldrene skole. Så mye av de gode karakterene skykdes en privatisering av skolen, samt en inflasjon av karakterer. Uten at det undergraver de fantastisk flinke studentene som faktisk klarer å komme inn på MIT. Selv om opptaksprossen tidvis kan virke nesten tilfeldig. [MIT2] , [MIT3]

[MIT1] http://mitadmissions.org/apply/process/stats
[NTNU] https://www.samordnaopptak.no/tall/2016 ... 730-104721
[Sos] http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skol ... /10149419/
[LOV] https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998 ... APITTEL_1#§1-1
[MIT2] http://mitadmissions.org/blogs/entry/it ... than_a_job
[MIT3] http://mitadmissions.org/blogs/entry/th ... no_formula

[Larsik offline]

Det er ikke bare privatskoler som koster enorme summer i USA. Uansett hvilket universitet man går på vil man bli ruinert uten rike foreldre. Er ikke rart det går inflasjon i karakterene når man behandler studenter som en konsumer man vil prøve å tjene mest mulig penger på. Sier seg selv at det blir et enormt klasseskille når alle folka med rike foreldre går på de prestisjefulle skolene hvor de kan bygge nettverk og etterhvert ta over jobbene til de rike foreldrene sine, mens middelklassen ender opp med en enorm gjeld og uten mulighet til å delta i toppen av samfunnet, og de fattige enten må jobbe 12 timer om dagen på Mcdonalds resten av livet eller ender opp på community college hvor det er umulig å komme seg videre oppover i systemet.

[Gjest offline]

Ja, men noe jeg tenker at det blir litt "billig" å legge noe av denne skilnaden i demografiske forhold. Sannheten er at vårt realfagsnivå, særlig innenfor matematikk er ikke på langt nær sammenlignbart internasjonalt. Det er denne elitisme preget tanken som ikke har fått fotfeste i Norge. Problemet ligger i at nivået her til lands er lagd slik at det skal tilpasse alle sammen. Dette er rett og slett flaut. Her skal alle være like flinke, eller må de finne seg i være like middelmådige. Det gir rett og slett ikke rom for genier. F.eks. matematikk nivået R1/R2 for en 18-19 år er latterlig sammenlignet med en tilsvarende ungdom i USA/Storbritannia/Singapore/Sør-Korea. Hvorfor innfører vi ikke tidlig matematikk/fysikk/kjemi innlæring som i ungdomskolen?

[Larsik offline]

Ja det er ille å leve i et land hvor alle har like muligheter.

[stensrud offline]

Ja det er ille å leve i et land hvor alle har like muligheter.

Sannheten er vel egentlig at hvis du tar utgangspunktet til hver elev med i betraktningen, så har ikke alle like muligheter: Det er mange færre muligheter for en svært sterk elev til å forbedre seg enn for en svak en. De begrensede ressursene brukes til å dra opp de svake, og jeg har sett tendenser til en slags "nå er du god nok"-kultur når det kommer til sterke elever i matematikk på vgs. Jeg påstår ikke nødvendigvis at det er noe feil eller oppsiktsvekkende ved denne ressursbruken, jeg vil bare påpeke det faktum at alle i Norge gis en mulighet til å komme til et visst nivå, men ikke nødvendigvis lengre enn det (så lenge ikke alle medelevene henger med).

[Gjest offline]

Ja det er ille å leve i et land hvor alle har like muligheter.

Sannheten er vel egentlig at hvis du tar utgangspunktet til hver elev med i betraktningen, så har ikke alle like muligheter: Det er mange færre muligheter for en svært sterk elev til å forbedre seg enn for en svak en. De begrensede ressursene brukes til å dra opp de svake, og jeg har sett tendenser til en slags "nå er du god nok"-kultur når det kommer til sterke elever i matematikk på vgs. Jeg påstår ikke nødvendigvis at det er noe feil eller oppsiktsvekkende ved denne ressursbruken, jeg vil bare påpeke det faktum at alle i Norge gis en mulighet til å komme til et visst nivå, men ikke nødvendigvis lengre enn det (så lenge ikke alle medelevene henger med).

stensrud, hva skal du studere til høst?

[stensrud offline]

stensrud, hva skal du studere til høst?

Matematikk så klart . Har et offer fra Cambridge, venter bare på resultatene fra de siste inntaksprøvene.

[Markus]

stensrud, hva skal du studere til høst?

Matematikk så klart . Har et offer fra Cambridge, venter bare på resultatene fra de siste inntaksprøvene.

Cambridge er utrolig kult! Er det ren matematikklinje? Hva er planene videre?