Omi - et nytt mengdetall

[Tom André Tveit]

På oppfordring om å levere noen ord som er nye, lager jeg et nytt emne for ett av dem:

Omi tyder 'et mengdetall med en mengde på omi. Har talltegnet ‘A’'.

Omi føyer seg altså inn i rekken av mengdetallene; 0,1,2,3,4,5,6,7,8,9,A.
Den viktigste årsaken til at det er trang for å dette nye ordet, er følgende:
Vi omtaler vanligvis stikktall, som er de vanligste tallene vi bruker med
grunntall A, omi, for titallorden (titallsystemet). Det som da er viktig å legge til, er at
ti er et namn for '10', og stikktall sammen med hva som helst grunntall fra tallet
2 og økende oppover gir nettopp tallet '10' når vi har en mengde lik grunntallet
av grunnarten i mengden. Dette betyr altså at vi har til dømes en mengde på 6,
i stikktall med grunntal 6, som gir nettopp også '10' som tall.
Derfor vil det å omtale stikktall med grunntal 10, som titallordenen, være unøyaktig,
da alle stikktall uavhengig av grunntall kan omtales som titallordenen.
Løsningen har da vært dette nye ordet omi, som kan brukes for den vanligste,
tallordenen; omitallorden, uten at dette gir tvetydighet i forhold til stikktall, brukt
med andre grunntall. Ellers er det vanlig å omtale til dømes stikktal brukt sammen
med grunntall 2,8 for henholdsvis; totallordenen og åttetallordenen.

Ellers kan det legges til til slutt at når det gjelder nye ord, så kan det sjelden garanteres
for at de aldri har vært skapt før. Det finnes svært mange ulike språk, og ulike ordbøker med
ulikt innhold. Det som er viktig å få frem med de ordene jeg bruker, og viser, er at jeg har
funnet et godt bruksområde for ordene, og at de derfor kan være nyttig kunnskap også for
andre.



Med Vennlig Hilsen
Tom André Tveit
http://www.verda.no/

[ThomasSkas]

Hei!

Hva betyr omegn??
Jeg har sett dette ordet bli brukt i oppgaver jeg har hatt den siste tiden. Googlet det selvfølgelig, men ble dessverre ikke klokere.
"omegn et punkt" eller noe sånt.

Kunne du ha gitt en bedre forklaring? Lurt ganske lenge på det nå, for å være ærlig.

[Aleks855]

Tror jeg skjønner hva du mener.

Eksempel: Jeg bruker det vi kaller for titallssystemet med 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9.

Bob bruker det vi kaller sekstallssystemet, med 0, 1, 2, 3, 4, 5.

Dersom jeg sier at "hey, se på meg, jeg bruker 10-tallssystemet" så vil Bob si "ja, men det gjør jeg også: 0, 1, 2, 3, 4, 5, 10, 11, 12..."

Men jeg vet ikke om tilordningen av et element A på slutten nødvendigvis gjør susen, fordi A vil jo uansett være tvetydig. Jeg vil se på A som 10 i mitt titallssystem, men Bob vil også se på A som 10, men i sitt eget system.

Har jeg misforstått?

[Gjest]

Hvor er det du har lært disse ordene? Dette med stikktall og slikt er i alle fall totalt ukjent for meg (og jeg regner med de fleste andre, i alle fall her på forumet). Jeg skulle gjerne sett at du delte lignende publikasjoner/oppgaver/nettsider etc. hvor disse ordene er brukt så jeg kunne fått sett det i en annen kontekst (verda.no tells ikke, helst finn noe som ikke er relatert til deg og din bruk av ordet). Hvis du også kunne disket opp de engelske oversettelsene (og eksempler på bruk her også) ville det vært helt topp. Jeg har forsøkt å google meg fram til svar på disse spørsmålene men til ingen nytte.
Uansett ville jeg vært forsiktig med å bruke slike ord som veldig få har hørt om på et matteforum hvor mesteparten av aktiviteten strekker seg fra ungdomsskole til 1. årskurs på universitetet. Dette gjelder spesielt for ord som ikke har en unik betydning, som (hvis jeg har forstått det riktig) stikktallene dine.

[Tom André Tveit]

Hei Aleks855.

Jeg svarer deg først siden ditt innlegg er mer rettet mot emnet:

Du er inne på det helt frem til du sammenligner stikktallene 10, med mengdetallet A. I både sekstallordenen og omitallordenen, så vil vi bruke 10 som vist under:

Sekstallordenen: 0,1,2,3,4,5,10,11,12,13,...
Omitallordenen: 0,1,2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,...

Vi omtaler også stikktallene som ti når vi skriver dem som stikktall. Men omtaler vi selve tallordenen omitallorden som titallorden, så kan vi nettopp ikke vite om det gjelder
sekstallordenen eller omitallordenen (!), da begge tallordenene bruker stikktallet '10'. Ser vi til hvordan stikktall kan skrives som mengdetall ganget med opphøyde grunntall, så
vil vi finne at også i regelen vil alle de ulike tallordenene kunne skrives med 10 som grunntall - dette viser også nøyaktig den samme tvetydigheit:

Sekstallordenen: 10 = 1·(10/1) når 10 har grunntal 6.
Omitallordenen: 10 = 1·(10/1) når 10 har grunntal A.

Men bruker vi heller omi, A, som grunntall til omitallordenen, og 6 som grunntall til sekstallordenen, så får vi nettopp noe som kan skilles fra hverandre, slik at vi ser forskjellen:

Sekstallordenen: 10 = 1·(6/1)
Omitallordenen: 10 = 1·(A/1)

Da er det også enklere å oversette de på en entydig måte som til dømes her ved å oversette stikktallet med grunntall 6 til omitallorden:

Sekstallordenen oversatt til omitallorden: 10 = 1·(6/1) = 1·(1·6) = 1·1·6 = 1·6 = 6
Omitallordenen: 1·(A/1) = 10



Med Vennlig Hilsen
Tom André Tveit
http://www.verda.no/

[Tom André Tveit]

Hei ThomasSkas.

Når jeg ser til en av ordbøkene har har for det norske språket, så finner jeg:
omegn - 'distrikt som ligger omkring et sted, en by'.
Jeg har sett at ordet har blitt brukt tilsvarende for andre enheter enn distrikt omkring andre enheter enn en by. Så da kan vi nok tilsvarende bruke omgrepet omegn som noe omkring ett 'punkt'.

Dette har før øvrig ikke noe med ordet omi å gjøre for å få det klart.



Med Vennlig Hilsen
Tom André Tveit
http://www.verda.no/