Som det står i emne, skal ha eksamen nå til høsten og driver med litt matteoppgaver i matteboka 'paralleller' vg1p bind 1(og 2 etter hvert).
Mange år siden jeg satt på skolebenken og var så vidt innom et par mattetimer i vg1 før jeg slutta.
Ungdomsskolematten er vel ganske glemt, spesielt dette med geometri og slikt.
Men jeg har kommet meg gjennom prosent og indeks og gjort litt halvferdig ligninger og slikt for vg1. Det går greit nok, men jeg må lære mens jeg jobber med det.
Så spørsmålet er hvor langt jeg kommer uten å måtte repetere noen matteoppgaver fra ungdomsskolen? Er det evt. noen spesielle ting som jeg absolutt må lære meg for at jeg skal kunne klare å regne på vg1 nivå eller kan jeg ta det som det kommer?
Det er jo artig når man får det til, det kan jeg hvertfall si
Tal og algebra
Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere mengder og storleikar. Området tal omfattar både heile tal, brøk, desimaltal og prosent. Algebra i skolen generaliserer talrekning ved at bokstavar eller andre symbol representerer tal. Det gjev høve til å beskrive og analysere mønster og samanhengar. Algebra blir òg nytta i samband med hovudområda geometri og funksjonar.
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
gjere overslag over svar, rekne praktiske oppgåver, med og utan digitale verktøy, presentere resultata og vurdere kor rimelege dei er
tolke, bearbeide, vurdere og diskutere det matematiske innhaldet i skriftlege, munnlege og grafiske framstillingar
forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar
tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv og yrkesliv
rekne med forhold, prosent, prosentpoeng og vekstfaktor
behandle proporsjonale og omvendt proporsjonale storleikar i praktiske samanhengar
Geometri
Geometri i skolen handlar mellom anna om å analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og gjere konstruksjonar og berekningar. Ein studerer dynamiske prosessar som spegling, rotasjon og forskyving. Hovudområdet omfattar òg å beskrive plassering og forflytting i rutenett, kart og koordinatsystem.
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
bruke og grunngje bruken av formlikskap, målestokk og Pytagoras’ setning til berekningar og i praktisk arbeid
løyse problem som gjeld lengd, vinkel, areal og volum
rekne med ulike måleiningar, bruke ulike målereiskapar, vurdere kva for målereiskapar som er formålstenlege, og vurdere kor usikre målingane er
tolke, lage og bruke skisser og arbeidsteikningar på problemstillingar frå kultur- og yrkesliv og presentere og grunngje løysingar
Sannsyn
Statistikk omfattar å planleggje, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data høyrer det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og sjå kritisk på konklusjonar og framstilling av data er ein sentral del av denne prosessen. I sannsynsrekning talfester ein kor stor sjanse det er for at ei hending skal skje. I kombinatorikk arbeider ein med systematiske måtar for å telje opp moglege utfall for å kunne berekne sannsyn.
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
lage døme og simuleringar av tilfeldige hendingar og gjere greie for omgrepet sannsyn
berekne sannsyn ved å telje opp gunstige og moglege utfall, systematisere oppteljingar ved hjelp av krysstabellar, venndiagram og val-tre og bruke addisjonssetninga og produktsetninga i praktiske samanhengar
Funksjonar
Ein funksjon beskriv endring eller utvikling av ein storleik som er avhengig av ein annan, på ein eintydig måte. Funksjonar kan uttrykkjast på fleire måtar, til dømes med formlar, tabellar og grafar. Analyse av funksjonar går ut på å leite etter spesielle eigenskapar, som kor raskt ei utvikling går, og når utviklinga får spesielle verdiar.
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
gjere greie for omgrepet lineær vekst, vise gangen i slik vekst og bruke dette i praktiske døme, også digitalt
omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar
undersøkje funksjonar som beskriv praktiske situasjonar, ved å fastsetje nullpunkt, ekstremalpunkt og skjeringspunkt og tolke den praktiske verdien av resultata
Økonomi
Hovudområdet økonomi handlar om berekningar og vurderingar som gjeld økonomiske forhold.
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
gjere greie for og rekne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn og berekne inntekt, skatt og avgifter
vurdere forbruk og bruk av kredittkort og setje opp budsjett og rekneskap ved hjelp av rekneark
undersøkje og vurdere ulike former for lån og sparing
