Mekanisk fysikk

[janne69]

Jeg ser at på bachelor i fysikk så starter det med mekanisk fysikk som fysikk-emne første semesteret. Jeg tenker ikke å kjøpe bøker ennå, men ser at som hovedbok er det et valg mellom ei som er på engelsk og ei som er på norsk. En tanke jeg har om det er kanskje å bruke den som er på engelsk til å lese og øve på og så bruke den norske boka til å slå opp i og sånt også til oppgaver. jeg er ikke så god i engelsk men ser for meg at det blir mer engelsk pensum senere slik at det er ok å venne seg til det samtidig som jeg startere med tryggheten i norsk pensum. Er dette lurt? Bare å kom med synspunkter.

[Nebuchadnezzar]

Kjøpt den norske punktum.

[janne69]

Da vet jeg det, takk for rådet.

[Gommle]

Anbefaler den amerikanske på det varmeste (Young & Freedman, University Physics). Jeg fikk min brukt for 200kr.

Den er uansett pensum i elmag og bølgefysikk, så du kommer til å trenge den senere.

[jhoe06]

Kjøpt den norske punktum.

Hvorfor det? "Punktum" kan gjerne utdypes.

Selv er jeg fristet til aa kjoepe boken av Kleppner og Kolenkow, men vet ikke hvordan det er aa bruke boeker som ikke offisielt er anbefalte. Jeg har inntrykk av at undervisningen ikke er lagt opp rundt noen av boekene, saa dette burde vel ikke vaere et problem?

Beklaget mangel paa norske bokstaver, men er paa ferie og har ikke tatt meg tid til aa lage til norsk tastatur paa mobilen.

[Vektormannen]

Du kan ta hvilken bok du vil, så lenge den dekker pensumet i faget. I motsetning til vanlig praksis i mange av mattefagene så gis det egne sett med øvingsoppgaver og ikke oppgaver i en bestemt bok. Jeg klarte meg fint med Young & Freedman da jeg tok faget, og den kan du som sagt bruke i flere emner. Den norske er mye mer konsis. Litt tyngre matematisk, men på noen områder bedre syns jeg. Styrken ved Y&F er først og fremst utfyllende forklaringer og mange eksempler. Du kan lese mer om bokvalg på fagsiden.

[Gustav]

Jeg ville egentlig bare hoppet over mekanikk og gått rett på

L.D. Landau, E.M. Lifshitz (1976). Mechanics.

eller

H. Goldstein, Classical Mechanics

[Nebuchadnezzar]

Tja jeg foretrekker absolutt den norske, da jeg har begge to.
Den norske boken er langt mer konsis, og det matematiske nivået i den norske boken ligger
på linje med det som undervises nivå, dessverre kan ikke det samme sies om Young & Freedman.
Ofte følte jeg at jeg leste mer i en bok for videregående enn universitet, som var frustrerende og endte
opp med at jeg bare bladde opp i den norske. I tillegg er flere av eksemplene i den norske blåkopiert
som øvingsoppgaver. At boken er konsis går på betraktning av forståelsen,
men selv får jeg ikke mye ut av å lese flere sider med svada og unødvendigheter for å komme
frem til ting.

Og Ja, den norske kan og brukes i flere fag. Eksempelvis kan Bind I benyttes i mekanisk og termisk
mens bind II kan benyttes i bølgefysikk og elektromagnetisme.

@Plutarco, tenker å lese H. Goldstein, Classical Mechanics nå til
jul, da jeg tenker å ta klassisk mekanikk til våren. Utifra det du skriver
vil boken være overkommelig?

[Gustav]

@Plutarco, tenker å lese H. Goldstein, Classical Mechanics nå til
jul, da jeg tenker å ta klassisk mekanikk til våren. Utifra det du skriver
vil boken være overkommelig?

Ja, men det er en rimelig avansert bok, så jeg ville ikke forventet å forstå alt ved én gjennomlesning.

[janne69]

Da har jeg bestemt meg, jeg velger den norske boka.

[jhoe06]

Jeg ville egentlig bare hoppet over mekanikk og gått rett på

L.D. Landau, E.M. Lifshitz (1976). Mechanics.

eller

H. Goldstein, Classical Mechanics

Dette er en tanke jeg har lekt med, men jeg antok at disse boekene forutsetter en solid matematisk bakgrunn og god kjennskap til stoff som vanligvis undervises i et introduksjonskurs som dette. Derfor hadde jeg i utgangspunktet slaatt det fra meg.

Tror du virkelig at Landau og Lifshitz er tilgjengelig for en som kun har selvstudier fra Spivaks Calculus som bakgrunn utover videregaaende?

I likhet med andre her inne laerer ogsaa jeg best av presentasjoner som er aerlige og presise, men krevende fremfor de som er saa fulle av forenklinger og forklaringer at det gaar ut over baade aerligheten og presisjonen, for ikke aa snakke om verdien som oppslagsverk. Men man maa noedvendigvis ha den noedvendige bakgrunnen for aa i det hele tatt forstaa stoffet. Til dette formaalet hadde jeg ved aa lese bokforumet til physicsforums.org pekt meg ut Kleppner og Kolenkow som den aapenbare kandidaten, men hvis det viser seg en bok som Landau og Lifshitz ogsaa er tilgjengelig, vil jo det vaere enda bedre.

[Gustav]

Dette er en tanke jeg har lekt med, men jeg antok at disse boekene forutsetter en solid matematisk bakgrunn og god kjennskap til stoff som vanligvis undervises i et introduksjonskurs som dette. Derfor hadde jeg i utgangspunktet slaatt det fra meg.

Tror du virkelig at Landau og Lifshitz er tilgjengelig for en som kun har selvstudier fra Spivaks Calculus som bakgrunn utover videregaaende?

Ja, iallfall for deg som virker som godt over gjennomsnittet oppegående og interessert.

Landau og Lifshitz forutsetter egentlig ikke så voldsomt mye matematisk grunnlag. Kalkulus og litt variasjonsregning er nok. Spivaks bok er i så måte tilstrekkelig.

Det er egentlig fullt mulig å gå rett over på Lagrange- og Hamilton-formalismene og droppe mye av dvelingen rundt Newtons mekanikk.(som man likevel allerede har lært endel av på videregående).

[Nebuchadnezzar]

Sånn sett er jo Lagrange- og Hamilton formalismen en mer logisk
og systematisk måte å bygge opp klassisk mekanikk på. I tillegg til å
gi en klarere sammenheng mellom den klassiske fysikken og kvantefysikken.
Men tror nok fortsatt at førstelassinger bør bli kjent med fysikk
på universitetsnivå,

Når en begynner på universitetet er det jo en kjennsgjerning at
undervisningsnivået på videregående er svært variabelt, noen lærer
mye, mens andre begynner så å si med blanke ark.
Hva var egentlig vektorer for noe og hva er $\dot{x}$ eller $\mathrm{d}r$ eller $\hat{x}$???

Tror derfor mange trenger en myk start der en lærer notasjon, arbeidsmetoder
og hvordan universitetet fungerer, før en begynner på et mer krevende
kurs. Selv om kanskje ikke Newtonsk fysikk er spesielt nyttig lengre, har det nok
en god pedagogisk nytteverdi =)