Matematikkstudium - anbefaling/fraråding?

[svinepels]

Fant dessverre ikke noen bedre løsning enn å lage en ny tråd, men hvis det finnes noen generell tråd man kan poste det som følger i, link gjerne

Jeg går i tredje klasse på VGS nå og det er på full tid å finne ut hva jeg skal studere videre. Jeg har i noen måneder vært ganske sikker på at det er matematikk eller noe matematikkrelatert som burde være valget, men har blitt noe usikker de siste ukene.

Grunnen til at jeg har vurdert matematikk så sterkt, er simpelthen fordi jeg det siste halvåret plutselig har blitt voldsomt interessert i det meste som har med matematikk å gjøre (gjerne ren matematikk framfor anvendt). Jeg fikk en slags åpenbaring i høst som vekket interessen, og siden har matte vært en hobby, jeg har lest om ulike emner på nettet, litt i bøker, alt på fritiden. Litt ironisk er det at jeg har S2-matte som mattefag på skolen (dette er samfunnsfaglig matte, ulikt den vanskeligere varianten R2). Grunnen til dette er at jeg i VG1 slet med matte og valgte derfor S framfor R, men helt siden begynnelsen av andre klasse har jeg fått toppkarakterer i faget. Jeg har imidlertid i løpet av det siste halvåret lest meg opp i mesteparten av R1- og R2-stoffet ( tillegg til mye annet stoff), og har kommet til et slikt nivå at jeg ofte hjelper kameratene mine som har R2, med leksene.

Selv om jeg er veldig interessert, ser jeg ikke på meg selv som noe naturlig geni i mattefaget, og det hender jeg må lese en del på ting før jeg forstår det. Før tenkte jeg at interessen og dedikasjonen min for matte kunne veie opp for dette mtp. på et mattestudium, men jeg har blitt litt usikker i det siste. Hvis jeg for eksempel søker meg inn på matematiske fag på NTNU (som har vært førsteprioriteten), vil jeg antakelig møte en krevende studietid der alt handler om matte. Er redd for at det rett og slett vil bli for vanskelig, og at man går gjennom for mye stoff på for lite tid. Det verste scenarioet ville vært at jeg plutselig gikk lei av hele matematikken.

Også var det dette med hva for slags yrke man kan få seg etter en utdanning i ren matematikk. Jeg kan ikke helt se for meg selv som en professor (er nok ikke naturlig smart nok), men kanskje lærer. Egentlig høres en jobb innen IT mer sannsynlig ut, og folk med matematikkunnskaper er jo etterlyst i IT-bransjen. Uansett, det jeg lurte på var om noen som studerer matte og har kjennskap til hvor krevende det er, eventuelt kan anbefale eller fraråde meg fra å studere faget, utifra det jeg har fortalt om meg selv her. Kanskje noen har anbefalinger til alternative linjer som ville passet bedre, som kanskje har innslag av matte? Jeg er sterk i alle skolefag, men det som virkelig interesserer meg (for tiden) er matematikk.

Dette ble kanskje litt langt og uoversiktlig, men jeg håper noen kan komme med noen innspill. Spør gjerne hvis det er noe jeg burde utdype. Takker for alle svar

[Markonan]

Innlegg basert på mine inntrykk og personlige erfaringer.

Jeg tenkte en periode på å studere pur matematikk, men jeg er glad for at jeg ikke gjorde det nå.

Hvis du tenker på karrieren etter studiene er ikke pur matematikk det beste valget, fordi det rett og slett ikke er så mye bruk for det i næringslivet. Det er hovedsaklig forsker (professor/førsteamanuensis) eller lærer som er det mest aktuelle etter endt studietid, og forskerstillingene krever en PhD.

De teoretiske mattekursene blir etterhvert veldig abstrakte og det er mye bevisføring, og det blir etterhvert veldig mye pirk. Du fører et bevis som virker greit og logisk, så kommer det noen med: "Ja, men dette bryter sammen når du ser på indikatorfunskjonen over en mengde som er unionen av uendelig mange disjunkte submengder... blablabla."

Blant alle de akademiske disiplinene er fysikk og matematikk de mest krevende, og pur matematikk er den vanskeligste retningen i matte. Og som nevnt over så får man liksom ikke så mye igjen for det. De som studerer statistikk, som er en del mykere enn pur matematikk, har i gjennomsnitt ganske mye høyere lønninger enn de som tar pur matematikken. Altså enklere studier og høyere lønn; en vinn-vinn situasjon.

Jeg er bare litt negativ til pur matematikk da. Hvis du virkelig elsker matte, elsker å regne oppgaver, elsker å sitte med andre og diskutere det og du virkelig kan tenke deg å sitte på et kontor og prøve og videreutvikle teorien, så er pur matematikk for deg.

Jeg vil heller anbefale anvendt matematikk, gjerne kombinert med statistikk og programmering. Dette er ting som er veldig ettertraktet i næringslivet. En kombinasjon av mye matematikk og programmering er veldig fint, siden det er så få som orker å studere matematikk. Alltid fint å ha en utdannelse som ikke så mange andre har.

Selv tok jeg en bachelorgrad i informatikk, og er nå på siste året av en 5-årig mastergrad i matematisk finans og jeg er veldig fornøyd med det valget. Jeg studerer altså en blanding av statistikk og den matematiske retningen stokastisk analyse. Blir en del teoretisk matematikk, men driver også med statistiske simuleringer og behandler problemstillinger fra den virkelige verden. Det passer meg bra!

Så, som du ser så er jeg hovedsaklig opptatt av jobbmuligheter etter studiene. Jeg elsker ikke matematikk, men synes det er greit å holde på med. Jeg er mer tiltrukket jobbsikkerheten som følger med en realfaglig og teknisk utdannelse.

Håper dette var til litt hjelp... for det tok sin tid å skrive!

[Markonan]

Angående bekymringer om vanskelighetsgrad: så lenge du er passe komfortabel med matten på vgs, så kommer du til å klare deg fint med litt innsats.

Noe de er litt dårlig på å lære bort er den underliggende logikken og hvordan man beviser ting. De presenterer bare ferdige beviser uten at de forteller hvordan man gjør det selv. Anbefaler derfor denne boken:
http://www.amazon.com/How-Prove-Structu ... 0521446635

Mye der du kommer til å komme over i forskjellige matematiske kurs.

[FredrikM]

Ang vanskelighetsgrad: Du kommer til å gjøre det superbra på mattestudiet. Husk at de aller fleste begynnerstudentene er lærerstudenter og andre som ikke har en super interesse for faget.

Jeg hadde kun 3MZ (tilsvarer S-matte) på videregående, og hadde overhodet ingen problemer med matten på universitetet pga det. (jeg gjorde det samme som deg, og leste meg opp på 3MX og til og med litt universitetsmatte før jeg begynte)

Jeg har valgt nesten kun rene matematiske fag de siste tre årene, og kommer til å fortsette med det. Det er riktig som Markonan sier at jeg risikerer lavere lønn og færre jobbmuligheter (nemlig fordi industrien ikke bryr seg om ren matematikk, men vil ha noe som faktisk kan anvendes), men til gjengjeld får jeg studere det som virkelig er morsomt uten å blande inn hindre fra "den virkelige verden".

Jeg er ikke enig med Markonan i karakteriseringen av ren matematikk som "pirkete". Det er mye beviser, ja - men det som virkelig er greia er ideene og begrepene. Bevisgangen er som regel helt naturlig så snart man har forstått begrepene. (selvsagt finnes det dype resultater med overraskende og morsomme bevis også, og det er akkurat disse som gjør matematikk så morsomt)

På UiO er det mulig å kombinere matematiske fag med programmering, etc, (dette kan du garantert også på NTNU). Selv er jeg ikke så glad i programmering. Man sitter og kompilerer hele tiden Men for all del, det er morsomt det også!

Anbefaler absolutt å studere matte, for det er kjempemorsomt.

[Markonan]

Hehe, vel det blir litt for pirkete for min smak. Kanskje viktig å presisere det.

Kan vel også legge til at jeg også tok lett matte på vgs (het 3MY da), og fikk faktisk stryk på eksamen i 3. gym! Jeg kom meg opp på et passende nivå ved å ta de enklere mattekursene man har i informatikk, og etter 3 slike kurs kom jeg meg gjennom kalkulus med en B.

I starten merket jeg mye av at foreleseren kom med "...men dette husker dere fra skolematematikken" på ting jeg aldri hadde sett før, men etterhvert ble det bare henvist til tidligere universitetskurs som jeg hadde tatt, så det problemet forsvant. Hvis man leser 3R på egenhånd - noe jeg ikke gjorde - unngår man helt sikkert dette.

[svinepels]

Mange takk for de lange og fyldige svarene Jeg må si jeg har lært mye av innleggene deres, det var veldig interessant å lese om deres erfaringer og studieforløp. Jeg er nå enda mer sikker på at et mattestudium kan være noe for meg. Hvorvidt jeg skal velge anvendt matematikk, eller holde meg til den rene matematikken, er en problemstilling som det antakelig ikke haster like mye å finne ut av. Sånt kan man vel tenke på under studietiden, for spesialiseringen skjer vel mer gradvis etter hva jeg har forstått.

Når jeg driver med matematikk, ligger gleden først og fremst i matematikken selv og ikke i det at den kan anvendes til å løse reelle problemer. Likevel er jo anvendelighet svært interessant, og matematikk som faktisk kan brukes til noe er vel også ofte spennende å drive med. Jeg håper bare ikke at man, i et studium for anvendt matematikk, fokuserer så mye på anvendeligheten til matematikken at logikken bak det hele blir mindre viktig, og at det relevante er at det faktisk fungerer når man skal løse problemer i virkeligheten. For å ta et eksempel, har jeg en far som er programmerer og som flere ganger har anvendt skalarproduktet til å finne vinkler mellom linjer, uten at han noe særlig peiling på hva cosinus av en vinkel egentlig er. Et sånt forhold til matematikk høres trist ut.

Så lenge det legges fullt fokus på å forstå matematikken bak, kunne jeg gjerne tenkt meg å studere anvendt matematikk så vel som ren matematikk.

Jeg er med på at man kan få enda bedre jobbtilbud ved å ha studert anvendt matematikk heller enn ren, men når man i det hele tatt har studert matematikk, vil det ikke kry av jobbtilbud uansett? Jeg overdriver kanskje litt, men det er faktisk slik karriereveiledere og lignende framstiller det for oss VGS-elever, at så lenge du studerer realfag, vil du få jobbtilbud før du er ferdig med studiene.

Takker forresten for boktipset, Markonan. I S2-læreverket gir de ikke engang beviser for de mest grunnleggende derivasjonsregler (noe jeg har måttet ta som selvstudium), så en bok om bevisføring kunne jeg absolutt tenke meg

[Markonan]

Du har litt mer betenkningstid: omtrent alle realfaglige studieretnigner er veldig like det første året, der man gjerne har kalkulus og litt programmering. I tillegg er det veldig mange felles kurs ut i det andre året også, så det er ganske enkelt å hoppe over på noe annet langt ute i studiene.

Det er gode jobbmuligheter for realister, spesielt siden det er relativt få som studerer det. Men som nevnt tidligere blir det ganske begrenset for de som tar pur matematikk (finnes unntak der, naturligvis).

Den boken er veldig fin! Den tar ikke for seg så veldig mange kompliserte temaer, men den tar allikevel for seg mange nyttige ting. Skulle ønske jeg hadde lest den før jeg startet på de tyngre mattekursene. Da jeg tok et kurs i mål- og integrasjonsteori hadde jeg mye glede av det jeg lærte i den boken.

[svinepels]

Må bare legge til et svar her for dette var så morsomt å lese i etterkant.

Nesten 8 år etter at jeg lagde denne tråden befinner jeg meg i Boulder, Colorado på et forskningsopphold som en del av doktorgraden jeg holder på med i matematikk ved UiO. Jeg har besøk av en av mine nære venner Fredrik og vi snakker om at vi begge var aktive på matematikk.net lenge før vi ble kjent. For å mimre tilbake til gamle dager sjekker vi gamle innlegg i forumet, og så kommer vi over denne tråden hvor jeg lurer på om matematikkstudier kunne være noe for meg og hvor Fredrik (!) virkelig oppmuntrer meg til å kjøre på med utdannelse i matematikk. Dette var da over fem år før vi ble kjent! Utrolig morsomt å tenke på at han kan ha vært en av de som dyttet meg i riktig retning, fikk meg til å studere matematikk, som er grunnen til at jeg sitter her i Colorado i dag.

Boken Markonan anbefalte endte jeg også opp med å kjøpe. Den var en stor inspirasjon for meg og gjorde meg kjent med bevisteknikker og matematisk tenkning, noe som ga en lettere start på studiene. Jeg kan ikke annet enn å takke dere begge, jeg har uten tvil trivdes med bachelor- og master-studier i matematikk og trives også nå i stipendiat-tilværelsen.

[tobiaskf]

Må bare legge til et svar her for dette var så morsomt å lese i etterkant.

Nesten 8 år etter at jeg lagde denne tråden befinner jeg meg i Boulder, Colorado på et forskningsopphold som en del av doktorgraden jeg holder på med i matematikk ved UiO. Jeg har besøk av en av mine nære venner Fredrik og vi snakker om at vi begge var aktive på matematikk.net lenge før vi ble kjent. For å mimre tilbake til gamle dager sjekker vi gamle innlegg i forumet, og så kommer vi over denne tråden hvor jeg lurer på om matematikkstudier kunne være noe for meg og hvor Fredrik (!) virkelig oppmuntrer meg til å kjøre på med utdannelse i matematikk. Dette var da over fem år før vi ble kjent! Utrolig morsomt å tenke på at han kan ha vært en av de som dyttet meg i riktig retning, fikk meg til å studere matematikk, som er grunnen til at jeg sitter her i Colorado i dag.

Boken Markonan anbefalte endte jeg også opp med å kjøpe. Den var en stor inspirasjon for meg og gjorde meg kjent med bevisteknikker og matematisk tenkning, noe som ga en lettere start på studiene. Jeg kan ikke annet enn å takke dere begge, jeg har uten tvil trivdes med bachelor- og master-studier i matematikk og trives også nå i stipendiat-tilværelsen.

Litt av en historie!
Hvordan var opplevelsen av matematikkstudiet i forhold til det du hadde forventet (vanskelighets grad, forskjeller fra vgs, osv.)? Regner med den var rimelig bra med tanke på at du tar doktorgrad..?
Er litt i samme situasjon som du var den gang, dog nok på 2. året med R1, men er likevel nysgjerrig og vurderer matematiske fag på NTNU.

[svinepels]

Hei tobiaskf! Jeg synes begynnelsen av studiene gikk veldig greit. Jeg hadde vært interessert i matematikk en stund allerede, lest en del på fritiden (blant annet i boken jeg snakket om over som jeg kan anbefale på det varmeste). Jeg trengte ikke å jobbe hardt for å få B i de fleste fag, men måtte sørge for å kunne stoffet godt for å få A. Så det gikk egentlig en god del bedre enn jeg hadde forventet.

Etter hvert blir fagene mer teoretiske (spesielt om man går ren matematikk) og det synes jeg var utfordrende i starten. Man må ha en svært god oversikt i et emne for å ha intuisjonen til å løse bevisoppgaver på en eksamen med begrenset tid. Dette gikk seg til etter hvert, og det er veldig tilfredsstillende å bla gjennom gamle eksamensoppgaver noen år senere og oppleve at man umiddelbart skjønner hvordan oppgavene skal løses på grunn av perspektivet man har opparbeidet seg.

Hvis du er interessert i matte så anbefaler jeg selvfølgelig at du prøver det ut. Noe som kan være lurt er å sørge for å ta litt anvendte fag også, så vet man litt om hvordan matematikk brukes i praksis og har en lettere utvei dersom man vil jobbe mer anvendt senere. Jeg gjorde ikke dette, men tok i stedet bare masse teoretiske fag tidligere enn det jeg trengte og fikk sånn sett et forsprang, men mot slutten av studiene begynte jeg å gå tom for fag. Viktig å huske på at man ikke har dårlig tid heller.

Noen grunn til at du vil studere i Trondheim og ikke ved et av de andre universitetene i Norge?

[tobiaskf]

Hei tobiaskf! Jeg synes begynnelsen av studiene gikk veldig greit. Jeg hadde vært interessert i matematikk en stund allerede, lest en del på fritiden (blant annet i boken jeg snakket om over som jeg kan anbefale på det varmeste). Jeg trengte ikke å jobbe hardt for å få B i de fleste fag, men måtte sørge for å kunne stoffet godt for å få A. Så det gikk egentlig en god del bedre enn jeg hadde forventet.

Etter hvert blir fagene mer teoretiske (spesielt om man går ren matematikk) og det synes jeg var utfordrende i starten. Man må ha en svært god oversikt i et emne for å ha intuisjonen til å løse bevisoppgaver på en eksamen med begrenset tid. Dette gikk seg til etter hvert, og det er veldig tilfredsstillende å bla gjennom gamle eksamensoppgaver noen år senere og oppleve at man umiddelbart skjønner hvordan oppgavene skal løses på grunn av perspektivet man har opparbeidet seg.

Hvis du er interessert i matte så anbefaler jeg selvfølgelig at du prøver det ut. Noe som kan være lurt er å sørge for å ta litt anvendte fag også, så vet man litt om hvordan matematikk brukes i praksis og har en lettere utvei dersom man vil jobbe mer anvendt senere. Jeg gjorde ikke dette, men tok i stedet bare masse teoretiske fag tidligere enn det jeg trengte og fikk sånn sett et forsprang, men mot slutten av studiene begynte jeg å gå tom for fag. Viktig å huske på at man ikke har dårlig tid heller.

Noen grunn til at du vil studere i Trondheim og ikke ved et av de andre universitetene i Norge?

Høres jo veldig spennende ut!
Nei, har vell bare tenkt at Trondheim er en fin studentby og at læringsmiljøet på NTNU er det fremste i Norge. Frister ikke så mye å bli igjen her nord i landet, Lofoten er kaldt
I tillegg så jeg at de tilbød en mastergrad i anvendt algebra med kodeteori og kryptografi som emner, noe jeg syntes hørtes veldig spennende ut. Har dog ikke sett om det er andre steder i Norge som også tilbyr det.
Noen grunn til at du spør, fraråding eller anbefaling etter dine opplevelser på NTNU?

[svinepels]

Spurte ikke av noen spesiell grunn! Jeg trivdes godt i Trondheim og valgte selv å dra dit fordi jeg hadde mange venner fra VGS som også dro dit, og fordi det var fint å komme seg litt unna Oslo-området hvor jeg vokste opp. Men jeg har et veldig godt inntrykk av matematikk-studiene ved UiO etter at jeg ble PhD-student her, jeg synes det virker som at studentene her har sterkere kontakt med de vitenskapelige ansatte enn på NTNU, spesielt på master og oppover hvor de får lesesaler i samme bygg og etasjer som professorene. De faglige miljøene i matematikk er sterke både i Trondheim og Oslo. Kanskje ser en utdanning fra NTNU bedre ut på CVen, det er jeg usikker på, men tror det er mer når det kommer til ingeniørstudiene at det er en klar fordel å studere på NTNU. Kanskje det er mer litt hipp som happ når det kommer til matematikk? Jeg har i hvert fall likt begge stedene godt, og vil ikke anbefale det ene over det andre

[Markus]

Utrolig kult at du vil studere matematikk Tobias! Jeg startet selv på en bachelor i matematiske fag på NTNU i høst og stortrives her. Fagene er spennende med generelt gode foreleseren, og linjeforeningen er bra. Nylig fikk alle bachelorstudenter fra 1. året med og opp som studerer matematiske fag, tilgang til noe kalt Matteland. Matteland er en egen etasje (?) med lesesal, datasal, mange steder man kan sitte å diskutere og skrive på tavle, spise lunsj og slappe av. Det er til og med et bordtennisbord og kjøkken der.

Vanskelighetsgraden på fagene tror jeg er veldig individuelt, men en ting du nok vil merke er hvor mye mer viktig stringens blir, dvs at fagene blir mye mer formelle. Masterlinjen du nevner om krypto, tror jeg er relativt populær på NTNU også, og jeg tror universitetet er litt kjent for den akkurat her i Norge. I MA1301 (Tallteori) som du har det første semesteret, får man allerede en liten smak på krypto gjennom RSA-kryptografi.

Hvis du har noen flere spesifikke spørsmål, så kan jeg prøve å svare på de! Lykke til med studievalget!

[Gjest]

Spurte ikke av noen spesiell grunn! Jeg trivdes godt i Trondheim og valgte selv å dra dit fordi jeg hadde mange venner fra VGS som også dro dit, og fordi det var fint å komme seg litt unna Oslo-området hvor jeg vokste opp. Men jeg har et veldig godt inntrykk av matematikk-studiene ved UiO etter at jeg ble PhD-student her, jeg synes det virker som at studentene her har sterkere kontakt med de vitenskapelige ansatte enn på NTNU, spesielt på master og oppover hvor de får lesesaler i samme bygg og etasjer som professorene. De faglige miljøene i matematikk er sterke både i Trondheim og Oslo. Kanskje ser en utdanning fra NTNU bedre ut på CVen, det er jeg usikker på, men tror det er mer når det kommer til ingeniørstudiene at det er en klar fordel å studere på NTNU. Kanskje det er mer litt hipp som happ når det kommer til matematikk? Jeg har i hvert fall likt begge stedene godt, og vil ikke anbefale det ene over det andre

Takk, for innspill! Blir spennende å se hva jeg ender opp med, kanskje jeg også vender tilbake til denne tråden om noen år

[tobiaskf]

Utrolig kult at du vil studere matematikk Tobias! Jeg startet selv på en bachelor i matematiske fag på NTNU i høst og stortrives her. Fagene er spennende med generelt gode foreleseren, og linjeforeningen er bra. Nylig fikk alle bachelorstudenter fra 1. året med og opp som studerer matematiske fag, tilgang til noe kalt Matteland. Matteland er en egen etasje (?) med lesesal, datasal, mange steder man kan sitte å diskutere og skrive på tavle, spise lunsj og slappe av. Det er til og med et bordtennisbord og kjøkken der.

Vanskelighetsgraden på fagene tror jeg er veldig individuelt, men en ting du nok vil merke er hvor mye mer viktig stringens blir, dvs at fagene blir mye mer formelle. Masterlinjen du nevner om krypto, tror jeg er relativt populær på NTNU også, og jeg tror universitetet er litt kjent for den akkurat her i Norge. I MA1301 (Tallteori) som du har det første semesteret, får man allerede en liten smak på krypto gjennom RSA-kryptografi.

Hvis du har noen flere spesifikke spørsmål, så kan jeg prøve å svare på de! Lykke til med studievalget!

Tusen takk for at du tok deg tid til å fortelle! NTNU høres veldig bra ut og jeg skal huske på å spørre deg hvis jeg lurer på noe