matematikk.net

Jeg skal ha eksamen i MAT112 nå i september, og er i full gang med å regne gjennom gamle eksamnesoppgaver. Er det bare meg som synes at eksamenene som er gitt de siste årene er av mye høyere vanskelighetsgrad enn de som ble gitt tidligere? Spesielt eksamenen som ble gitt våren 2009 må da være på et langt mer krevende nivå enn noen eksamen gitt tidligere i faget. Er det noen fornuftig forklaring på dette?

Kjenner ikke til kurset eller hvordan ting blir gjort ved UiB, men har vært borti samme 'fenomen' ved UiO. Da avhenger vanskelighetsgraden på eksamen veldig av foreleseren og hvilken pensumbok de velger til kurset når de holder det.

Kan det være grunnen?

Hvis foreleseren nå i høst har hatt kurset før, sjekk hvordan eksamen var da. Pleier å gi en god pekepinn på hva man kan vente seg.

Arne Stray var foreleser i faget i mange år fram til og med Våren 2008. De to siste årene har faget blitt undervist av Tor Sørevik. Eksamenene Arne gav var ganske like fra år til år, men når Tor overtok endret de endel karakter. Strykprosenten har vært veldig mye høyere de siste to årene enn de foregående.

Markonan skrev:Kjenner ikke til kurset eller hvordan ting blir gjort ved UiB, men har vært borti samme 'fenomen' ved UiO. Da avhenger vanskelighetsgraden på eksamen veldig av foreleseren og hvilken pensumbok de velger til kurset når de holder det.

Kan det være grunnen?

Hvis foreleseren nå i høst har hatt kurset før, sjekk hvordan eksamen var da. Pleier å gi en god pekepinn på hva man kan vente seg.

Har i grunnen den samme erfaringen både ved UiO og NTNU. Skal man f.eks. forbedre en karakter er det i grunnen lurt å vente til et år der en "grei" foreleser har laget eksamen. Det kan være ekstreme ulikheter angående vanskelighetsgrad og type eksamen for ulike forelesere, det kommer ofte an på om professoren er teoretiker (algebra, topologi) eller praktiker (anvendt matematikk, numerikk). Mitt inntrykk er at professorer generelt har ganske liten innsikt i hva som er vanskelig og ikke for en student på lavere grad.

På den annen side vil nok karaktersettingen påvirkes av vanskelighetsgraden, slik at man vil oppleve å få overraskende gode karakterer i forhold til hva man følte man presterte på en over snittet vanskelig eksamen.

ingentingg skrev:Arne Stray var foreleser i faget i mange år fram til og med Våren 2008. De to siste årene har faget blitt undervist av Tor Sørevik. Eksamenene Arne gav var ganske like fra år til år, men når Tor overtok endret de endel karakter. Strykprosenten har vært veldig mye høyere de siste to årene enn de foregående.

OK. Det virker logisk. Jeg ser nå at det er et påfallende mønster her, ja. Jeg klarer det meste av Tor Sørevik sine eksamensoppgaver, men spesielt våren 2009 var det mye vanskelig! Kan tenke meg at strykprosenten var høy her. Det virker heldigvis som at de to eksamenene som er gitt henholdsvis høsten 2009 og våren 2010 ikke er fullt så krevende. Kanskje Sørevik i ettertid har innsett at vår 2009 eksamenen rett og slett var for vanskelig? Det går i hvert fall an å håpe .

Har snakket med en del studenter som har hatt Sørevik, og de var litt frustrerte fordi de hadde fått beskjed på forelesning om at visse emner ikke var viktige, og kunne hoppes over, så var det nettopp disse emnene som ble gitt i mengder på eksamen.

Realist1 skrev:Har snakket med en del studenter som har hatt Sørevik, og de var litt frustrerte fordi de hadde fått beskjed på forelesning om at visse emner ikke var viktige, og kunne hoppes over, så var det nettopp disse emnene som ble gitt i mengder på eksamen.

Jeg er faktisk i full jobb og har kun studert på egen hånd - har ikke gått på forelesninger, så av den grunn har jeg fokusert like mye på alle deler av pensum .

Jeg ser imidlertid at det på siste eksamen gitt våren 2010 ble spurt om definisjonen på at en multivariabel funksjon er deriverbar. Denne definisjonen er faktisk ikke med i pensum til faget, og i fasiten henvises det til en side i boken som faktisk ikke er pensum. Med mindre studentene faktisk har blitt informert om at definisjonen er relevant selv om den ikke er pensum, så er jo dette faktisk noe som absolutt ikke burde vært gitt.

Vet du forresten noe om hvordan karaktersnittet har vært på Søreviks versus Strays eksamener? Ble jo nevnt tidliger i tråden at strykprosenten har gått opp med Sørevik, men har det også blitt færre toppkarakterer?

Jeg vil tippe at vanskelighetsgraden på eksamen går "opp" slik at det blir enklere å skille mellom en god kandidat og en meget god kandidat for sensor/faglærer. Samtidig vil det også være naturlig å normalfordele karakterene hvis det er tilstrekkelig med kandidater (evnt justere grensene ved å ta vekk oppgaver som f.eks ingen får til o.l.). Jeg vet at det i alle fall er noe lignende som praktiseres av enkelte faglærere på NTNU, så det ville ikke overraske meg om det skjedde på UiB også.

Ang. karaktersnitt burde det vel finnes en side med statistikk over alle år (sånn som karstat på NTNU); der en selv velger emne, semester osv. og får opp fordeling over karakterer gitt at det er flere enn f.eks tre kandidater.

Hvordan er MAT112 vs MAT111, er det veldig stor nivåforskjell? Arbeidsmengde? Merker jo at MAT111 er veldig krevende ved UIB da det må jobbes mye med.

Jeg var heldig med eksamen. Det var Arne Stray som hadde utarbeidet eksamenen nå for høsten 2010, og jeg fikk A . Det hadde jeg IKKE fått på Søreviks eksamen som ble gitt nå i vår.

Personlig synes jeg MAT112 var vanskeligere å lære enn MAT111 ettersom MAT111 har mye til felles med R2 på vgs. Men når jeg først fikk dreisen på MAT112 synes jeg stoffet ikke var noe vanskeligere enn på MAT111. Det eneste jeg vil si er nokså krevende i kurset er det som går på følger/rekker (særlig oppgaver knyttet til potensrekker/Taylor/MacLaurin-rekker tar det en stund før man behersker godt), samt en del teori knyttet til kontinuitet og Riemann-integralet (mye fordi pensumboken forklarer dette ganske dårlig).

Temaet å stryke på eksamen skremmer meg. "Hvem" er det som oftest stryker? Folk som jobber jevnt og trutt, eller bare "tar det som det kommer"?

Jeg har ikke studert matte ved UiB. Jeg skal begynne å studere for å bli ingeniør ved UiT, og er redd for å stryke ved eksamener, og spesielt i matte! Jeg er ikke noe "master mind", men hvis jeg jobber jevnt og trutt med faget får jeg akseptable karakterer. Jeg har ikke hatt noen eksamener i matte på VGS, men jeg vet at oppgavene der, får Abelkonkuransen til å virke som pedagogiske oppgaver man gir til små barn.

Litt utenfor temaet, men er det noen her som har studet Bachelor i prosess- og gassteknologi eller 5-årig master i teknologi/sivilingeniør - energi og miljø i nord ved UiT, og vet hvordan disse studiene er?

Hi im HK: Tenkte noe lignende som deg men valgte å ta vgs-matten som privatist på sonans i Tromsø. Litt fordi jeg trengte realfagspoeng og matte fordi.. vel fordi jeg visste det ville bli masse matte i studiet mitt senere. Nå tar jeg MAT111 som bygger veldig på R2 fra VGS. Vil si jeg er over snittet i matte men må med handa på hjerte si at mat111 ville vært veldig vanskelig uten grunnlaget fra R2. Når det er sagt så er ingenting umulig. Om du jobber jevnt å trutt med matten vil du nok helt sikkert stå, men "jevnt og trutt" er veldig individuelt. Av alle fag du vil få 1 semester er MAT111 det "største" og krever mye jobbing. Vi snakker ikke om være på forelesningene og delta på grupper og seminar, du må jobbe mye mer enn det, og ihvertfall hvis du ikke har R2 fra før.

Du sier Uit og ingeniør men ingeniør blir du vel på høyskolen. Der er matten endel enklere har jeg hørt. Om du skal på Uit har dem vel inntakskrav iform av realfagspoeng, som alle universiteter har for å studere realfag. Usikker på hva du legger i "ingeniør", det er jo et intetsigende ord uten innhold. Finnes jo 1 million forskjellige typer ingeniører. Minst.

Vil anbefale deg å ta R2 på sonans i Tromsø, om det er samme lærer som ifjor er han veldig bra. R2 er som regel små klasser med god oppfølging fra lærer (vi var 5 stk, i praksis bare 3, i klassen). Da er du bedre rustet til neste år og du har gjort første semester litt enklere for deg selv. Overgangen fra VGS til Univ er vanskelig nok som den er.

Tusen takk for svar! Jeg går ved Vgs nå, og tar både matte R2 og fysikk 2. Foreløpig er mattepensum relativt "greit" . Vi har vært gjennom vektorer, trigonometriske grunnlikninger og holder på med funksjoner. Jeg jobber i snitt hvertfall 10 timer med matte i uka - det må til. Jeg planlegger å bli ingeniør innenfor petroleumsindustrien. Jeg skal sjekke hvordan høyskoletilbudet er, takk

HK: Om du tar R2 nå så kommer du til å klare deg helt fint neste høst. Med jobbing jevnt og trutt vil d gå fint, bare pass på å ikke havne for langt bak, da blir det straks litt tyngre, særlig mentalt.

Lykke til.