Kva er eigentleg nivået på norske elevar i realfag?
Moderatorer: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
-
PeerGynt
- World works; done by its invalids
- Innlegg: 389
- Registrert: 25/09-2002 21:50
- Sted: Kristiansand
Den triste artiklen Cestmoi refererer til kan du finne her:
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=53873
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=53873
Her er det eg trur er 1MY (MZ?) eksamen i fjord, http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=54095
(Eg postar ein riktig fasit seinare).
Den kan være grei å prøve seg på.
Det er noko eg har gått og undra meg litt over dei siste månadane. Kva er eigentleg nivået på norske elevar i realfag, i forhold til andre land?
Eg antar at Noreg ikkje stiller særleg høgt i dette. Kvifor er det slik? Burde vi byrje med aritmetikk tidlegare? Er norske barn og ungdom dummare enn resten av verda, eller er vi berre latare?
(Eg postar ein riktig fasit seinare).
Den kan være grei å prøve seg på.
Det er noko eg har gått og undra meg litt over dei siste månadane. Kva er eigentleg nivået på norske elevar i realfag, i forhold til andre land?
Eg antar at Noreg ikkje stiller særleg høgt i dette. Kvifor er det slik? Burde vi byrje med aritmetikk tidlegare? Er norske barn og ungdom dummare enn resten av verda, eller er vi berre latare?
-
administrator
- Sjef
- Innlegg: 883
- Registrert: 25/09-2002 21:23
- Sted: Sarpsborg
Tja....
Det var jo noe å tygge på. Noe vi definitivt er i verdensklasse på er synsing. De beste av de beste er avisene, med enkelte journalister som tydeligvis har fått det for seg at deres oppgave her på jorden er å spre all verdens elendighet til folket. Tett fulgt av journalistene kommer politikerne som stort sett synes det som de tror er tidvis riktig å synes. Denne holdningen blir kraftig skjerpet i god tid før et eventuelt valg.
For en tid tilbake tok jeg kontakt med en journalist i en av landets største aviser. Siden denne avisen stadig bringer stoff om nasjonens begredelige tilstand hva matematikk angår tenkte jeg i min enfoldighet at det kunne være betimelig å informere om matematikk.net som tross alt har over 50.000 sideoppslag hver måned, altså en liten gladmelding. Hvor naiv går det an å bli, journalisten leste min henvendelse på mail, men enhver idiot burde skjønt at et slik nyhet ikke egner seg til å øke avisens salgstall. Jeg går ut fra at det var derfor jeg aldri fikk svar, heller ikke fikk vi noen omtale i avisen. Moralen er at nyhetene lages for å selge mediet, i dette tilfelle aviser.
Skal du ha en mulighet til å finne ut hvordan situasjonen er i Norge må du lese en del internasjonale undersøkelser. En av disse er TIMSS. En annen er PISA. Disse vil du finne på Internett. Jeg skal ikke ta stilling til norske elevers kompetanse. Undersøkelsene er omfattende og danner grunnlag for refleksjon. Hvem har nytte av undersøkelsene ? osv...
Dersom du etter å ha lest en eller flere av undersøkelsene skulle sitte igjen med det inntrykk at norske elever er svakere i matematikk enn de landene vi ønsker å sammenligne oss med blir jo det påtrengende spørsmålet; hvorfor?
Vel, også her må jeg skuffe, jeg har ikke noe svar. Men, etter noen år i ungdomsskolen danner man seg jo noen tanker. Når elevene møter opp med friskt mot til første matematikk timen i 8. klasse får man servert mange rare historier om undervisningen på barne- og mellomtrinn. Ikke alle behøver man å tro på, men når en gjenganger er ”mattelæreren vår likte engelsk bedre enn matte derfor har vi jobbet mest med engelsk” kan man jo begynne å lure. Dette er forhåpentligvis et enkeltstående tilfelle og det finnes forhåpentligvis mange lærere på disse trinnene som gjør en glimrende jobb. Det er jo på disse trinnene man skal leke med matematikken å lære seg å bli glad i faget. Det skal man også gjøre på ungdomstrinnet, men læreplanen legger mer vekt på teori på dette nivået. Det er en stor, men ikke umulig, oppgave å vekke interessen for at fag som for mange elevers vedkommende ble drept for mange år siden. Akkurat nå arbeider jeg på niende trinn. Det er spesielt på niende trinn at man som lærer føler at man arbeider med et fag under avvikling. Årstimetallet tilsier tre ganger 45 minutter med matematikk per uke. Elevene hos oss har studietid der alle fag avgir 15 minutter per skoletime. Det betyr at vi har 90 minutter matematikk per uke. Legg inn et par aktivitetsdager, noen bevegelige helligdager, enkelte ”tverrfaglige prosjekter” og det er svært lite matematikk igjen. (jo da, vi har matematikk i prosjektene, men det må legges klare føringer). Det er mange andre ting i norsk skole som påvirker resultatet. Dersom en fortetningsmann investerer økonomiske midler i noe forventer vedkommende å få resultater. I norsk skole investeres det ikke i forhold til å kunne få maksimale faglige resultater ut. Jeg tar ikke stilling til om det er riktig eller galt, i denne sammenheng registrerer jeg bare at det er slik.
Jeg tror ikke norske elever er verken spesielt dumme eller late ( med noen unntak), men jeg tror at hele det norske skolesystemet legger opp til at vi skal ha de resultatene vi oppnår. Dersom politikerne synes at det er greit må vi vel være fornøyd?
Dette kan selvfølgelig virke litt skremmende med tanke på at Norge sannsynligvis må leve av kompetanseeksport i framtiden. Inntill en eventuell kursendring finner sted (og videre) får vi som er interessert i matematikk gjøre vårt beste gjennom arbeid i skolen og gjennom matematikk.net
MVH
Kenneth Marthinsen
Det var jo noe å tygge på. Noe vi definitivt er i verdensklasse på er synsing. De beste av de beste er avisene, med enkelte journalister som tydeligvis har fått det for seg at deres oppgave her på jorden er å spre all verdens elendighet til folket. Tett fulgt av journalistene kommer politikerne som stort sett synes det som de tror er tidvis riktig å synes. Denne holdningen blir kraftig skjerpet i god tid før et eventuelt valg.
For en tid tilbake tok jeg kontakt med en journalist i en av landets største aviser. Siden denne avisen stadig bringer stoff om nasjonens begredelige tilstand hva matematikk angår tenkte jeg i min enfoldighet at det kunne være betimelig å informere om matematikk.net som tross alt har over 50.000 sideoppslag hver måned, altså en liten gladmelding. Hvor naiv går det an å bli, journalisten leste min henvendelse på mail, men enhver idiot burde skjønt at et slik nyhet ikke egner seg til å øke avisens salgstall. Jeg går ut fra at det var derfor jeg aldri fikk svar, heller ikke fikk vi noen omtale i avisen. Moralen er at nyhetene lages for å selge mediet, i dette tilfelle aviser.
Skal du ha en mulighet til å finne ut hvordan situasjonen er i Norge må du lese en del internasjonale undersøkelser. En av disse er TIMSS. En annen er PISA. Disse vil du finne på Internett. Jeg skal ikke ta stilling til norske elevers kompetanse. Undersøkelsene er omfattende og danner grunnlag for refleksjon. Hvem har nytte av undersøkelsene ? osv...
Dersom du etter å ha lest en eller flere av undersøkelsene skulle sitte igjen med det inntrykk at norske elever er svakere i matematikk enn de landene vi ønsker å sammenligne oss med blir jo det påtrengende spørsmålet; hvorfor?
Vel, også her må jeg skuffe, jeg har ikke noe svar. Men, etter noen år i ungdomsskolen danner man seg jo noen tanker. Når elevene møter opp med friskt mot til første matematikk timen i 8. klasse får man servert mange rare historier om undervisningen på barne- og mellomtrinn. Ikke alle behøver man å tro på, men når en gjenganger er ”mattelæreren vår likte engelsk bedre enn matte derfor har vi jobbet mest med engelsk” kan man jo begynne å lure. Dette er forhåpentligvis et enkeltstående tilfelle og det finnes forhåpentligvis mange lærere på disse trinnene som gjør en glimrende jobb. Det er jo på disse trinnene man skal leke med matematikken å lære seg å bli glad i faget. Det skal man også gjøre på ungdomstrinnet, men læreplanen legger mer vekt på teori på dette nivået. Det er en stor, men ikke umulig, oppgave å vekke interessen for at fag som for mange elevers vedkommende ble drept for mange år siden. Akkurat nå arbeider jeg på niende trinn. Det er spesielt på niende trinn at man som lærer føler at man arbeider med et fag under avvikling. Årstimetallet tilsier tre ganger 45 minutter med matematikk per uke. Elevene hos oss har studietid der alle fag avgir 15 minutter per skoletime. Det betyr at vi har 90 minutter matematikk per uke. Legg inn et par aktivitetsdager, noen bevegelige helligdager, enkelte ”tverrfaglige prosjekter” og det er svært lite matematikk igjen. (jo da, vi har matematikk i prosjektene, men det må legges klare føringer). Det er mange andre ting i norsk skole som påvirker resultatet. Dersom en fortetningsmann investerer økonomiske midler i noe forventer vedkommende å få resultater. I norsk skole investeres det ikke i forhold til å kunne få maksimale faglige resultater ut. Jeg tar ikke stilling til om det er riktig eller galt, i denne sammenheng registrerer jeg bare at det er slik.
Jeg tror ikke norske elever er verken spesielt dumme eller late ( med noen unntak), men jeg tror at hele det norske skolesystemet legger opp til at vi skal ha de resultatene vi oppnår. Dersom politikerne synes at det er greit må vi vel være fornøyd?
Dette kan selvfølgelig virke litt skremmende med tanke på at Norge sannsynligvis må leve av kompetanseeksport i framtiden. Inntill en eventuell kursendring finner sted (og videre) får vi som er interessert i matematikk gjøre vårt beste gjennom arbeid i skolen og gjennom matematikk.net
MVH
Kenneth Marthinsen
-
PeerGynt
- World works; done by its invalids
- Innlegg: 389
- Registrert: 25/09-2002 21:50
- Sted: Kristiansand
Mer Synsing
Elever i utlandet spesialiserer seg ofte mye tidligere enn i Norge. Dette betyr at en direkte sammenligning innen et spesielt fag ikke kan utfoeres sånn uten videre.
Videre, det er mer vanlig å satse på "elite-elever" i utlandet. Dette forkommer ikke i Norge. Norge satser på å heve de svakeste elevene. Dette innebaerer sannsynligvis at gjennomsnittet alltid vil vaere middelmådig i Norge, mens i utlandet er det en stor polarisering av elevenes prestasjoner. Dette kan også bidra til misforståelser ved direkte sammenligninger.
Når elever i Norge kan mindre matematikk og realfag enn sine utenlandske kollegaer så er dette naturligvis kun et uttrykk for den skolepolitikken som blir foert - det betyr ikke at norske elever er dummere eller latere. Norge satser på en bred allmennutdanning der undervisning i mange forskjellige fag finner sted helt opp til universitetsnivå. Dette er et grunnleggende syn og innebaerer noedvendigvis at våre elever vil vaere svakere innen enkeltfag der elever i utlandet ofte er spesialiserte.
Elever i utlandet spesialiserer seg ofte mye tidligere enn i Norge. Dette betyr at en direkte sammenligning innen et spesielt fag ikke kan utfoeres sånn uten videre.
Videre, det er mer vanlig å satse på "elite-elever" i utlandet. Dette forkommer ikke i Norge. Norge satser på å heve de svakeste elevene. Dette innebaerer sannsynligvis at gjennomsnittet alltid vil vaere middelmådig i Norge, mens i utlandet er det en stor polarisering av elevenes prestasjoner. Dette kan også bidra til misforståelser ved direkte sammenligninger.
Når elever i Norge kan mindre matematikk og realfag enn sine utenlandske kollegaer så er dette naturligvis kun et uttrykk for den skolepolitikken som blir foert - det betyr ikke at norske elever er dummere eller latere. Norge satser på en bred allmennutdanning der undervisning i mange forskjellige fag finner sted helt opp til universitetsnivå. Dette er et grunnleggende syn og innebaerer noedvendigvis at våre elever vil vaere svakere innen enkeltfag der elever i utlandet ofte er spesialiserte.
Eg var nok litt "brysk" når eg stilte det spørsmålet, men det får være.
Eg kom og til å tenke på noko. Då eg gjekk i 8. klasse hadde dei fleste 'greie' mattekarakterar. Litt fram og tilbake der og, men det var stort sett godt over 3 på dei fleste.
I 9. fortsette det dei 3 fyste månadane, men deretter dalte det. Mange gav rett og slett opp, og det var då eg fyst registrerte virkelig 'matte-hat', dei eg gjekk i klasse med vart oppgjedde og hang ikkje med. Dette var faktisk spesielt for mi klasse, eg gjekk i B, og gjennomsnittet vårt var mykje lavare enn A og C. Det som er litt interessant å merke seg er at i 'A' byrja nesten alle på allmennfag, dei hamna stort sett i AAA, mi klasse. Frå B-klassa på ungdomsskulen er vi no 3 stk. igjen på allmennfagleg studieretning.
Det slår meg som litt merkjeleg, då det ikkje er noken særskild utprega elevar som hamna i A, likevell hadde dei eit veldig spesielt klassemiljø, dei var utruleg godt knytte saman, det verka som dette hadde mykje å sei for læremiljøet i klassa og resultat deretter... Elevar som kjem godt overens med kvarandre lærer betre?
Eg kom og til å tenke på noko. Då eg gjekk i 8. klasse hadde dei fleste 'greie' mattekarakterar. Litt fram og tilbake der og, men det var stort sett godt over 3 på dei fleste.
I 9. fortsette det dei 3 fyste månadane, men deretter dalte det. Mange gav rett og slett opp, og det var då eg fyst registrerte virkelig 'matte-hat', dei eg gjekk i klasse med vart oppgjedde og hang ikkje med. Dette var faktisk spesielt for mi klasse, eg gjekk i B, og gjennomsnittet vårt var mykje lavare enn A og C. Det som er litt interessant å merke seg er at i 'A' byrja nesten alle på allmennfag, dei hamna stort sett i AAA, mi klasse. Frå B-klassa på ungdomsskulen er vi no 3 stk. igjen på allmennfagleg studieretning.
Det slår meg som litt merkjeleg, då det ikkje er noken særskild utprega elevar som hamna i A, likevell hadde dei eit veldig spesielt klassemiljø, dei var utruleg godt knytte saman, det verka som dette hadde mykje å sei for læremiljøet i klassa og resultat deretter... Elevar som kjem godt overens med kvarandre lærer betre?
-
PeerGynt
- World works; done by its invalids
- Innlegg: 389
- Registrert: 25/09-2002 21:50
- Sted: Kristiansand
Sannsynligheten for at en bestemt klasse er veldig mye bedre/vaerre enn en annen er liten. Men glem ikke at sannsynligheten for at noen klasser i landet befiner seg på dette nivået er naer 100%.
Sannsynligheten for å se Elvis rundt gatehjoernet er veldig, veldig liten. Men sannsynligheter for at noen vil se Elvis rundt gatehjoernet er naer 100%.
P
Sannsynligheten for å se Elvis rundt gatehjoernet er veldig, veldig liten. Men sannsynligheter for at noen vil se Elvis rundt gatehjoernet er naer 100%.
P
...Eg ler framleisPeerGynt skrev: Sannsynligheten for å se Elvis rundt gatehjoernet er veldig, veldig liten. Men sannsynligheter for at noen vil se Elvis rundt gatehjoernet er naer 100%.
P
-
administrator
- Sjef
- Innlegg: 883
- Registrert: 25/09-2002 21:23
- Sted: Sarpsborg
Har du sluttet å le nå?
Det er vel helt greit å være litt "brysk" av og til?
Du har nok helt rett i at miljøet er viktig i en klasse. Derfor vil det alltid være en lærers hovedoppgave å arbeide med klassemiljøet. Et godt miljø og trygghet er en forutsetning for at læring kan finne sted.
Når det gjelder matematikk, kan det da være en ide å la elevene velge mellom to forskjellige matematikkfag allerede på ungdomsskolen? Jeg tenker da på et fag som fokuserer på praktisk anvendelse beregnet på elever som ikke kan tenke seg å studere for eksempel økonomi eller realfag. Og et annet fag for de som kan tenke seg nettopp det. Eller er det for tidlig å foreta slike valg?
Dette er ikke noen revolusjonerende tanke og enkelte vil kanskje hevde at det er et stort tilbakeskritt....men, dersom man mener at dagens system ikke fungerer godt nok bør man jo prøve å finne alternative modeller som gjør at elevene finner det hele mer meningsfylt, sammtidig som samfunnets interesser ivaretaes.
God natt!
KM
Det er vel helt greit å være litt "brysk" av og til?
Du har nok helt rett i at miljøet er viktig i en klasse. Derfor vil det alltid være en lærers hovedoppgave å arbeide med klassemiljøet. Et godt miljø og trygghet er en forutsetning for at læring kan finne sted.
Når det gjelder matematikk, kan det da være en ide å la elevene velge mellom to forskjellige matematikkfag allerede på ungdomsskolen? Jeg tenker da på et fag som fokuserer på praktisk anvendelse beregnet på elever som ikke kan tenke seg å studere for eksempel økonomi eller realfag. Og et annet fag for de som kan tenke seg nettopp det. Eller er det for tidlig å foreta slike valg?
Dette er ikke noen revolusjonerende tanke og enkelte vil kanskje hevde at det er et stort tilbakeskritt....men, dersom man mener at dagens system ikke fungerer godt nok bør man jo prøve å finne alternative modeller som gjør at elevene finner det hele mer meningsfylt, sammtidig som samfunnets interesser ivaretaes.
God natt!
KM
Det er samfunnet som til slutt får svi for at talentfulle og flinke elever blir tapere i skolesystemet. Det er de som er flinke og intereserte som burde fått best oppfølging.
I skolesystemet i dag handler det om å følge takten , fremfor å følge pulsen.
Det er en regel som sier at de tregeste i en gruppe bestemmer hvor fort det går fremover. Slik burde det ikke være.
Det som hjelper, er å skrive brev til Politikere. Ikke for å skjelle dem ut med språklig eleganse, men for å prøve å overbevise dem.
I skolesystemet i dag handler det om å følge takten , fremfor å følge pulsen.
Det er en regel som sier at de tregeste i en gruppe bestemmer hvor fort det går fremover. Slik burde det ikke være.
Det som hjelper, er å skrive brev til Politikere. Ikke for å skjelle dem ut med språklig eleganse, men for å prøve å overbevise dem.
-
Per Inge
Det at mattenivået i Norge er så lavt kan faktisk ha noe å gjøre med at noen blir tvunget til å ha matte. I mine øyne har matte veldig mye med vilje å gjøre, i allefall fram til si 2.mx. Selv i dette faget har man mulighet til å gjøre det bra, uten å være smartest i klassen. Problemet mener jeg er at de som ikke er "cut out" til å ha matte ikke blir skilt ut tidlig nok, og det bidrar dermed til at nivået på undervisningen daler, dermed får ikke de skarpeste den oppfølgingen de trenger, samtidig som de som absolutt hater matte og ikke er innstilt på å gjøre det bra sprer sine holdninger til sine klassekamerater.. bare noen tanker fra min side
Det er tre momenter jeg ønsker å trekke fram her:
En ting som har slått meg er at mange av de norske utvekslingselevene gjør det særdeles godt i matematikk når de kommer i andre lands skolesystemer. Vil ikke sette dette som en definert sannhet, men de jeg kjenner har i allefall syntes at matematikken har vært helt ok.
Som dere har vært inne på er det også store individuelle forskjeller, en skole jeg besøkte i USA (nå ligger ikke de i tet på internasjonale testene da... det er vel asiatiske land som gjør det) hadde et lavt nivå på mellomtrinnet.
Slik jeg ser det vil en skole som den i Norge som trekker "alle" opp til et visst nivå medvirke til at den enkelte elev har muligheten til å bli god dersom han eller hun ønsker å bruke tid på dette. For den norske skole er stortsett slik at du ikke blir presset til topprestasjoner, du må selv ta initiativ til å yte det som kreves ekstra utover middelmådig.
En ting som har slått meg er at mange av de norske utvekslingselevene gjør det særdeles godt i matematikk når de kommer i andre lands skolesystemer. Vil ikke sette dette som en definert sannhet, men de jeg kjenner har i allefall syntes at matematikken har vært helt ok.
Som dere har vært inne på er det også store individuelle forskjeller, en skole jeg besøkte i USA (nå ligger ikke de i tet på internasjonale testene da... det er vel asiatiske land som gjør det) hadde et lavt nivå på mellomtrinnet.
Slik jeg ser det vil en skole som den i Norge som trekker "alle" opp til et visst nivå medvirke til at den enkelte elev har muligheten til å bli god dersom han eller hun ønsker å bruke tid på dette. For den norske skole er stortsett slik at du ikke blir presset til topprestasjoner, du må selv ta initiativ til å yte det som kreves ekstra utover middelmådig.
Wilja
-
administrator
- Sjef
- Innlegg: 883
- Registrert: 25/09-2002 21:23
- Sted: Sarpsborg
Er elever i 8. klasse (VK2 for den del (påbyggning)) satt i stand til å ta et initiativ for å yte ut over det middelmådige i matematikk?
Bare en tanke, det finnes sikkert ikke noe entydig svar??
KM
Bare en tanke, det finnes sikkert ikke noe entydig svar??
KM
-
PeerGynt
- World works; done by its invalids
- Innlegg: 389
- Registrert: 25/09-2002 21:50
- Sted: Kristiansand
Det ikke så lett for oss om vokste opp med PompelOgPilt å ta ansvar for egen utvikling. Vi liker istedet å leke og å ha det koselig, og av og til foeler vi en neten pervers interesse for det psykedeliske. Ja, ja..
Jeg tenkte det kunne vaere på sin plass å konstatere SANNHETEN om utviklingen i matematikkundervisningen. Jeg har oversatt dette viktige dokumentet, som foroevrig finnes overalt på nettveven, fra engelsk:
Jeg tenkte det kunne vaere på sin plass å konstatere SANNHETEN om utviklingen i matematikkundervisningen. Jeg har oversatt dette viktige dokumentet, som foroevrig finnes overalt på nettveven, fra engelsk:
_[/quote]Matematikkundervisningens utvikling:
1960-tallet:
En bonde selger en pose poteter for 10 Kr. Hans kostnader ved å prdusere potetene er 4/5 av utsalgsprisen. Hva er bondens profitt?
1970-tallet:En bonde selger en pose poteter for 10 Kr. Hans kostnader ved å prdusere potetene er 4/5 av utsalgsprisen, d.v.s. 8 Kr. Hva er bondens profitt?
1970-tallet (ny matematikk):
En bonde utveksler en mengde P poteter med en mengde M penger. Kardinaliteten til M er 10, og hvert element i M ha verdien 1 Kr. Tegn ti store prikker som representere elementene i M. Mengden C er produksjonskostnadene og består av to prikker mindre enn anntall prikker i M. Tegn C som en delmengde av M og svar på foelgende spoersmål: Hva er kardinaliteten til mengden som representerer profitten?
1980-tallet:
En bonde selger en pose poteter for 10 Kr. Hans produksjonskostnader er 8 Kr., og hans profitt er 2 Kr. Sett strek under ordet "poteter" og diskuter med klassen.
1990-tallet:
En bonde selger en pose poteter for 10 Kr. Hans eller hennes produksjonskostnader er 0.80 av hans eller hennes inntekt. Bruk kalkulatoren og lag en kurve som plotter inntekt mot kostnader. Kjoer programmet POTET for å finne profitten. Diskuter resultatet med elevene i din gruppe. Skriv et kort notat som analyserer dette eksempelet i den oekonomiske virkelighet.
