Tiden er, som det ble nevnt i en tidligere tråd, kommet for å søke seg inn til de høyere utdanningsanstaltene, og for min del står det mellom å studere ved UiO og å studere ved NTNU. Dersom det blir UiO blir jeg å finne på http://www.uio.no/studier/program/mit/, Matematikk, informatikk & teknologi. Dersom det derimot blir NTNU har jeg ikke bestemt meg for om det blir http://www.ntnu.no/studier/bmat, matematiske fag eller http://www.ntnu.no/studier/fysikk-matematikk, fysikk & matematikk.
For ikke mange månedene siden var jeg overbevist om at jeg kom til å ende opp i Trondheim da dette er det jeg alltid har oppfattet som stedet for å studere realfag (og da ren matematikk inkludert), men fikk høre fra en rimelig pålitelig kilde at dersom man skal studere matematikk er det Oslo en bør velge da NTNU fokuserer mer på det praktiske.
Har pratet med studenter fra begge steder, og alle trives med skolen. Men det virker for meg som om Trondheim er en by det er lettere å trives i. På den annen side har foreldrene mine en leilighet i Oslo stående jeg kan få låne gjennom studiene, noe som åpenbart vil lette økonomien.
Da jeg selv er meget usikker på hva som vil passe meg best lurer jeg på om det er noen her som sitter på erfaring og/eller viten om matematikkstudiene i Oslo og Trondheim de kan tenke seg å dele. Ha gjerne i bakhodet når dere svarer at det er teoretisk matematikk som interesserer meg mest.
På forhånd takk!
Matematikkstudier, UiO versus NTNU
Moderatorer: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
Tror du like godt kan dra til Trondheim for å studere ren matematikk også. At alle som går Industriell Matematikk( matematikk-retningen på fysikk og matematikk studiet) driver med anvendt matematikk er bare vås. Mange her som driver med emner som topologi og analyse( typisk operator-algebraer, PDE'er o.l) som er RENT TEORETISKE studier. Fordelen er at du også har veldig gode muligheter til å gjøre et praktisk studie dersom du skulle ønske det, og mange gjør det slik at studiet er teoretisk, mens hovedoppgaven blir praktisk f.eks. Men når det er sagt tror jeg det faglige tilbudet i oslo er omtrent likt, og trives du med matte kommer du nok til å trives begge steder.
Er du fortsatt i tvil vil jeg bare minne deg på at i trondheim står det er stort, rødt og rundt hus å venter bare på deg.
Er du fortsatt i tvil vil jeg bare minne deg på at i trondheim står det er stort, rødt og rundt hus å venter bare på deg.
Takk for raskt og godt svar, avslutningen din gikk rett til hjertet 
En ting til; jeg vet det er lett å bytte mellom ingeniørlinjene etter de første semestrene, vil det på samme måte være mulig å bytte mellom matematiske fag og FysMat?
Er litt "redd" for fysikk-delen av FysMat, ikke fordi jeg ikke føler jeg mestrer fysikk (noe jeg i og for seg gjør, iallefall på mitt nivå), men fordi mye av det kjeder meg. Har derimot hørt at jeg ikke bør dømme fysikk etter det jeg har lært på videregående.
En annen ting som er litt skremmende med FysMat er at jeg må gjennom de to første årene før jeg kommer igang med den delen jeg er interessert i, og da vil det nesten være for sent å snu dersom jeg skulle finne ut at jeg vil ha mer teori(8 år på en mastergrad er drøyt, da blir det nesten bedre å fullføre å bruke 10 år på to mastergrader :p)
Ble kanskje litt rotete oppsett, men håper jeg gjør meg forstått
En ting til; jeg vet det er lett å bytte mellom ingeniørlinjene etter de første semestrene, vil det på samme måte være mulig å bytte mellom matematiske fag og FysMat?
Er litt "redd" for fysikk-delen av FysMat, ikke fordi jeg ikke føler jeg mestrer fysikk (noe jeg i og for seg gjør, iallefall på mitt nivå), men fordi mye av det kjeder meg. Har derimot hørt at jeg ikke bør dømme fysikk etter det jeg har lært på videregående.
En annen ting som er litt skremmende med FysMat er at jeg må gjennom de to første årene før jeg kommer igang med den delen jeg er interessert i, og da vil det nesten være for sent å snu dersom jeg skulle finne ut at jeg vil ha mer teori(8 år på en mastergrad er drøyt, da blir det nesten bedre å fullføre å bruke 10 år på to mastergrader :p)
Ble kanskje litt rotete oppsett, men håper jeg gjør meg forstått
Nå hadde jeg heller bekymret meg for noen av de andre obligatoriske fagene på fysmat enn fysikken...kjemi og teknologiledelse f.eks:p Dessuten så er de første fysikkfagene ikke så kompliserte, dette mest på grunn av manglende matematikk-kunnskaper. Det begrenser hvilke deler av områdene i fysikk de kan gå igjennom. MEN, tar du en del matte og interesserer deg litt for fysikk på siden så vil du finne ut av mye av det du lærer i de fagene kan generaliseres og bli mye mere interessant. Er du glad i matte vil du kan også like fysikkfag som kvantemekanikk, selv om man hellre ikke der får gått igjennom den fulle teoretiske bakgrunnen. Dessuten skal du jo igjennom 5 matematikkfag de første 2 årene også, så er jo ikke bare fysikk, så det er ikke noe å bekymre deg over.
Ang. bytte mellom linjene...tror det er lettere å gå fra fysmat til andre linjer enn motsatt fordi fysmat-fagene er mer matematisk orientert (som regel)
Ang. bytte mellom linjene...tror det er lettere å gå fra fysmat til andre linjer enn motsatt fordi fysmat-fagene er mer matematisk orientert (som regel)
-
mrcreosote
- Guru
- Innlegg: 1995
- Registrert: 10/10-2006 20:58
Får vel rapportere litt fra Oslo også: Hvis du er interessert i teoretisk matematikk, gjør du i alle fall ikke en tabbe ved å velge deg hit. Du bruker halvannet år på å få en innføring i kalkulus og lineær algebra som fundament for videre fordypning. Ved siden av er det 20 studiepoeng (det går 30 stp på 1 semester) informatikk, 10-20 stp statistikk og fysikk/mekanikk for eksempel. Kikk her for gjennomføringa av det generelle bachelorstudiet og her for studieretning (teoretisk) matematikk. Føler du ting går for sakte er det ingen sak å ta noen ekstra fag histen og her.
Derfra blir ting bare mer og mer interessant med kurs i reell og kompleks analyse, abstrakt algebra, topologi, geometri, diffligninger, målteori og mer å velge blant. Du slipper ikke utenom exphil, men ellers tar du fag mer eller mindre som du vil. En annen artig sak er prosjektarbeidet man (vanligvis) har siste semester, da får du en smak på hvordan man studerer matematikk videre og jobber med ei oppgave under veiledning over et helt semester.
Hvor mange ikke-matematiske fag man totalt må ha i Trondheim veit jeg ikke riktig, men jeg oppfatter det i alle fall som en fordel å slippe å måtte ta teknologiledelse og kjemi. En annen forskjell er at her går vi 3 fag i semesteret mot 4 i Trondheim uten at jeg skal si det ene er bedre enn det andre.
Sosialt sett kan jeg ikke riktig se at Oslo ligger noe tilbake for andre byer, det skal uansett godt gjøres ikke å ha det moro mens man studerer det man brenner for sammen med likesinnede.
Derfra blir ting bare mer og mer interessant med kurs i reell og kompleks analyse, abstrakt algebra, topologi, geometri, diffligninger, målteori og mer å velge blant. Du slipper ikke utenom exphil, men ellers tar du fag mer eller mindre som du vil. En annen artig sak er prosjektarbeidet man (vanligvis) har siste semester, da får du en smak på hvordan man studerer matematikk videre og jobber med ei oppgave under veiledning over et helt semester.
Hvor mange ikke-matematiske fag man totalt må ha i Trondheim veit jeg ikke riktig, men jeg oppfatter det i alle fall som en fordel å slippe å måtte ta teknologiledelse og kjemi. En annen forskjell er at her går vi 3 fag i semesteret mot 4 i Trondheim uten at jeg skal si det ene er bedre enn det andre.
Sosialt sett kan jeg ikke riktig se at Oslo ligger noe tilbake for andre byer, det skal uansett godt gjøres ikke å ha det moro mens man studerer det man brenner for sammen med likesinnede.
Godt poeng, men jeg har også en liten forkjærlighet for piker, vin og sang, og føler Oslo er en mye kaldere by enn Trondheim (forutenom klimatisk selvsagt ;p). Har på et vis inntrykk av at Oslo er en by med mye blind vold og dritt mens Trondheim er en by der du kan gå å klemme alle du treffer utover kvelden. Er jeg veldig far off?det skal uansett godt gjøres ikke å ha det moro mens man studerer det man brenner for sammen med likesinnede.
Som førsteårsstudent i Oslo(ved MIT) skjønner jeg at det er lett å få det inntrykket fra presentasjoner og word of mouth slik jeg husker den fra vgs(jeg kom rett fra vgs).
Det var også et stort minus for meg at det tilsynelatende var et dårlig sosialt miljø på UiO. Jeg sto som deg mellom Fysikk og Matematikk(Industriell matematikk) på NTNU og MIT på UiO som mine valgmuligheter. Jeg var hovedsaklig interessert i matte, nysgjerrig på informatikk og synes mekanikk virket gøy.
Da jeg er oppvokst i Bærum fant jeg ut at jeg like godt kunne likestille det sosiale(hadde vennenettverk i nærheten uansett hvis jeg valgte Oslo) og se på det faglige innholdet gjennom å lese meg opp på hvilke emner som skjulte seg bak de fancy titlene, og hvor stor valgfrihet det var.
Og det var nok valgfriheten som gjorde at jeg valgte UiO. For det første er det en bachelor så du sitter igjen med ""noe"" etter tre år.
For det andre dekket emneopplegget mine interesser bedre enn NTNU.
Særlig med tanke på at jeg ikke var interresert i å lære meg noe om kjemi, elektromagnetisme eller teknologiledelse og var usikker på om jeg hadde lyst på all den andre fysikken/mekanikken(mekanisk fysikk, bølgefysikk, fluidmekanikk, termisk fysikk, kjemisk fysikk og kvantemekanikk).
Siden alle de emnene jeg ramset opp nå var 9/16 emner i løpet av de to første årene på Fysikk og Mekanikk(etter det er det mulig å spesialisere seg til industriell matematikk).
Selv om innholdet i alle de obligatoriske matematikkemnene tilsammen de to første årene er noenlunde likt(tok en kjapp gjennomgang av emnene nå og ser ut til at UiO-emnene er hakket mer teoretiske) har du gode muligheter til å fordype deg enda mer i matte, eller andre fagområder, på UiO(et valgfritt emne i både tredje og fjerde semester).
I bunn og grunn lot jeg ikke ntnu-erenes opphausing av samfundet og studentbyen Trondheim tvinge meg til et såpass fastsatt opplegg.
Så jeg valgte Oslo, og det faglige skuffet ikke på noen måte. Gode forelesere(Tom Lindstrøm er vel verdt en ekstra skryterunde),gode gruppelærere som følger opp oppgaver som gies hver uke samt egne forelesninger hvor ukesoppgaver gjennomgåes og løsningsforslag vises.
I tillegg har det ikke vært vanskelig for meg å finne medstudenter å samarbeide med når jeg jobber utenfor de oppsatte timene(noe man må for å kunne følge faget på et greit nivå).
Det sosiale overrasket også stort. Det er fadderuke som i Trondheim med øl og sosialt samvær hver dag. En har muligheten for å bli godt kjent med alle de som skal studere det samme deg og andre på samme fakultet. Matnat-studentene har en egen fredagsåpen kjeller som drives av realistforeningen, med et miljø som er veldig åpent for nye og er lett å bli dratt inn i. I tillegg har UiO en rekke andre studentkjellere samt studentersamfundet, alle steder hvor du nok overlever hvis du skulle prøve å klemme alle du treffer utover kvelden.
Utenom det har du utelivet i Oslo som fort kan bli litt stort og kaotisk for en ny student.
Med leilighet disponibel i Oslo ser jeg ikke noen grunn for at en som har teoretisk matematikk som hovedinteresse skal velge Trondheim foran Oslo.
Jeg synes det er litt kjipt at det sosiale miljøet på matnat ved UiO ikke blir formidlet til vgs-elever ordentlig(eller ihvertfall ikke ble det, nå har vi jo get real! som sikkert hjelper litt).
Det var også et stort minus for meg at det tilsynelatende var et dårlig sosialt miljø på UiO. Jeg sto som deg mellom Fysikk og Matematikk(Industriell matematikk) på NTNU og MIT på UiO som mine valgmuligheter. Jeg var hovedsaklig interessert i matte, nysgjerrig på informatikk og synes mekanikk virket gøy.
Da jeg er oppvokst i Bærum fant jeg ut at jeg like godt kunne likestille det sosiale(hadde vennenettverk i nærheten uansett hvis jeg valgte Oslo) og se på det faglige innholdet gjennom å lese meg opp på hvilke emner som skjulte seg bak de fancy titlene, og hvor stor valgfrihet det var.
Og det var nok valgfriheten som gjorde at jeg valgte UiO. For det første er det en bachelor så du sitter igjen med ""noe"" etter tre år.
For det andre dekket emneopplegget mine interesser bedre enn NTNU.
Særlig med tanke på at jeg ikke var interresert i å lære meg noe om kjemi, elektromagnetisme eller teknologiledelse og var usikker på om jeg hadde lyst på all den andre fysikken/mekanikken(mekanisk fysikk, bølgefysikk, fluidmekanikk, termisk fysikk, kjemisk fysikk og kvantemekanikk).
Siden alle de emnene jeg ramset opp nå var 9/16 emner i løpet av de to første årene på Fysikk og Mekanikk(etter det er det mulig å spesialisere seg til industriell matematikk).
Selv om innholdet i alle de obligatoriske matematikkemnene tilsammen de to første årene er noenlunde likt(tok en kjapp gjennomgang av emnene nå og ser ut til at UiO-emnene er hakket mer teoretiske) har du gode muligheter til å fordype deg enda mer i matte, eller andre fagområder, på UiO(et valgfritt emne i både tredje og fjerde semester).
I bunn og grunn lot jeg ikke ntnu-erenes opphausing av samfundet og studentbyen Trondheim tvinge meg til et såpass fastsatt opplegg.
Så jeg valgte Oslo, og det faglige skuffet ikke på noen måte. Gode forelesere(Tom Lindstrøm er vel verdt en ekstra skryterunde),gode gruppelærere som følger opp oppgaver som gies hver uke samt egne forelesninger hvor ukesoppgaver gjennomgåes og løsningsforslag vises.
I tillegg har det ikke vært vanskelig for meg å finne medstudenter å samarbeide med når jeg jobber utenfor de oppsatte timene(noe man må for å kunne følge faget på et greit nivå).
Det sosiale overrasket også stort. Det er fadderuke som i Trondheim med øl og sosialt samvær hver dag. En har muligheten for å bli godt kjent med alle de som skal studere det samme deg og andre på samme fakultet. Matnat-studentene har en egen fredagsåpen kjeller som drives av realistforeningen, med et miljø som er veldig åpent for nye og er lett å bli dratt inn i. I tillegg har UiO en rekke andre studentkjellere samt studentersamfundet, alle steder hvor du nok overlever hvis du skulle prøve å klemme alle du treffer utover kvelden.
Utenom det har du utelivet i Oslo som fort kan bli litt stort og kaotisk for en ny student.
Med leilighet disponibel i Oslo ser jeg ikke noen grunn for at en som har teoretisk matematikk som hovedinteresse skal velge Trondheim foran Oslo.
Jeg synes det er litt kjipt at det sosiale miljøet på matnat ved UiO ikke blir formidlet til vgs-elever ordentlig(eller ihvertfall ikke ble det, nå har vi jo get real! som sikkert hjelper litt).
Takk for et flott svar Torkilve og alle dere andre! Det har slått meg at jeg dersom jeg ikke skulle hatt en disponibel leilighet i Oslo definitivt ville valgt Trondheim, og da leiligheten kan leies ut for betraktelig mye mer enn det jeg kommer til å bo for er det vel egentlig greit at jeg overser den faktoren . Har også slått meg at jeg synes fysikk er gøyere enn informatikk, så ender nok opp på FysMat!
Nok en gang, takk for hjelpen!
. Har også slått meg at jeg synes fysikk er gøyere enn informatikk, så ender nok opp på FysMat! Nok en gang, takk for hjelpen!
... Nok en ting vi ikke blir opplyst om. Da ser jeg jo bare enda mer fram til universitetet. *iih*Føler du ting går for sakte er det ingen sak å ta noen ekstra fag histen og her.
Cube - mathematical prethoughts | @MatematikkFakta
Med forbehold om tullete feil. (både her og ellers)
Med forbehold om tullete feil. (både her og ellers)