Høres flott ut. Som vordende matematikkstudent har jeg en stund hatt interesse for filosofi - matematikk og moderne filosofi har jo samme utgangspunkt, fra de førsokratiske naturfilosofene (Thales, Pythagoreerne, Demokrit, Parmenides, Zeno...) til de senere logikerne som trakk filosofiske konklusjoner fra matematikken (Platon, Aquinas, Descartes, Leibniz, Spinoza, Kant...) Moderne matematikk har kommet til en fantastisk abstraksjon, som krever at man virkelig må gå inn for å forstå de matematiske konseptene. Zenos paradokser er for eksempel ikke lenger paradoksale dersom man klarer å bygge seg opp moderne, matematisk intuisjon. Hvis du fremdeles har din filosofiske interesse i behold, kommer du nok til å få mye tankeføde når du kan begynne å undersøke arbeidene til f.eks. Gödel (eks. hans ikke-kompletthetsteorem) og Kantor. Vil du ha en liten forsmak på dette, kan du undersøke
denne boken.
For det rent matematiske, undersøk først om ungdomsskolekunnskapene sitter som de skal. Hvis de gjør det, se på 1,2 og 3MX-bøkene. (Disse kan nok kjøpes billig brukt, siden de ikke brukes lenger) eller bøkene som brukes i de nye kursene på vgs. Etter dette anbefaler jeg at du jobber deg over på
denne ypperlige boken, fra de gamle Britiske O-level, som nettopp har blitt gjenopptrykt.
Det du bør være komfortabel med er vel, i en nogenlunde rekkefølge:
- Regneoperasjonene - lær deg papirdivisjon igjen om du har glemt det.
- Geometri: Dette forbereder deg på bevisskriving, logisk tenkning og problemløsning. Thale's teorem og andre sirkelteoremer, det pythagoreiske teorem, sykliske firkanter, Menelaus teorem etc. Kjeglesnitt er ikke dumt å se på. Spør igjen for mer informasjon om nyttig pensum dersom du trenger det.
- Elementær algebra og slikt: primtall og primtallsfaktorisering, arealer av enkle flater (trekanter og firkanter av alle sorter, sirkler og ellipser), og volum (prismer og kuler), manipulering av ukjente variabler, snu uttrykk, løse enkle lineære likninger i en og flere variabler, forståelse for udefinerte former (eks-deling på 0 ikke lov), annengradslikninger, polynomer generelt, løsning av likninger av høyere grad ved bruk av inspeksjon/faktorisering/gitte teoremer.
- "Verktøymatematikk:" Lær deg trigonometri "inn og ut." Forstå enhetssirkeken Husk identitetene, lær deg hvordan du beviser trigonometriske identiteter utenat, ikke hopp over noe, ikke gjør deg avhengig av formelhefter. Begynn på derivasjonsregning og integralregning, lær deg å bruke dette i praktiske sammenhenger (konsulter f.eks. en fysikkbok som Young and Friedmanns "University Physics" om du er modig nok)
Jeg anbefaler også å leter etter utfordringer utenfor lærebøkene når du holder på med ungdomsskole/vgs-materialet. Oppgaver som tar "ukesvis med tenking" å løse er virkelig verdt å prøve seg på
Deretter bør du ha gode muligheter for å kunne følge universitetskurs.
Undersøk etterhvert hva ulike matematiske grener tar for seg: analyse, tallteori, abstrakt algebra, diskret matematikk, topologi, etc...